Peder Martin Lysestøl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Peder Martin Lysestøl
Født 8. september 1942 (74 år)
Parti Rød Valgallianse, Rødt, Arbeidernes kommunistparti
Nasjonalitet Norge

Peder Martin Lysestøl (født 8. september 1942) er førstelektor i samfunnsøkonomiHøgskolen i Sør-Trøndelag (HIST). Han har siden midten av 1960-tallet vært kjent for sitt politiske engasjement i flere partier og organisasjoner på venstresiden, som AKP(m-l), RV og Rødt. Lysestøl ble kjent for å føre en langdryg rettsprosess for å påvise at han hadde blitt telefonavlyttet av politiet, en sak som han tapte i både Høyesterett og den europeiske menneskerettighetskommisjonen. Han fikk senere innsyn i politiets registerinnføring om seg selv, og fikk i 2001 en erstatning på 100 000 kroner for instruksstridig overvåkning på 70-tallet.[1]

Bakgrunn og politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Lysestøl var leder av ungdomsforbundet til Sosialistisk Folkeparti (SF), Sosialistisk Ungdomsforbund (SUF), i 1965. Samme år begynte han, etter råd fra Finn Gustavsen i SF, et studium i sosialøkonomi i Universitetet i Beograd. Her ble han interessert i internasjonal politikk og især palestinernes sak. I Beograd traff han også sin første kone – en ung egyptisk kvinne. Etter studiet flyttet Lysestøl til Oslo og jobbet der i bl.a. Statistisk sentralbyrå og mye med politikk – blant annet med å få Al Fatah-folk til Oslo i 1970. Han ble skilt og flyttet til Trondheim i 1973 sammen med sin andre kone, forfatteren Inga E. Næss. Lysestøl ble da budsjett- og innkjøpssjef ved det nystartede Universitetet i Trondheim. Der ble han i tre år.

Det var et foredrag med Kåre Willoch i gymnasiesamfunnet som inspirerte Lysestøl til å velge sosialøkonomi som yrke. Han hadde egentlig tenkt å bli arkitekt, men har uttalt at det mer spennende å bygge samfunn enn hus.

Lysestøl brøt med AKP rundt 1990 og ble med på oppstarten av RV som selvstendig parti. Han har vært fylkestingsrepresentant for RV i Sør-Trøndelag i flere perioder og har vært engasjert i kampen mot EU, antikrigsbevegelsen og Palestinasaken. Han tok bl.a. initiativ til oppropet for boikott av Israel ved HIST og NTNU.

Palestina[rediger | rediger kilde]

Lysestøl var med å stifte Palestinakomiteen, og var selv leder fra 1971 til 1973. I den perioden utygav han boken Palestinerne : historie og frigjøringskamp. Han er også uttalt forsvarer av Hamas og ønsker å vise at bildet som fundamentalister er feil.[2]

Lysestøl hevder at Israel er en apartheidstat, og jobber for boikott av Israel. Lysestøl var sentral i forsøket på å få NTNU til å boikotte Israel i 2009. Han er foredragsholder på Israeli Apartheid Week » Lillehammer 2011.[3]

Lysestøl er stefar til forfatteren Tale Næss Lysestøl, som også har engasjert seg i Midtøstenpolitikk.[2]

Jan Guillou[rediger | rediger kilde]

Rundt 1975 fikk Lysestøl en foruroligende telefon fra sin venn Jan Guillou. Guillou hadde funnet ut at en av deres felles kjente gjennom palestinabevegelsen var dobbeltagent for Mossad og at han hadde rapportert inn deres felles nettverk til Mossad – med katastrofale konsekvenser for endel av deres palestinske kontakter. Noen få år etter begynte Jan Guillou å skrive serien om Coq Rouge – Carl Hamilton.

Som mange andre AKPere på midten av 70-tallet hadde også Lysestøl sin periode som proletarisert bygningsarbeider i ett år, før han ble leder for Sør-Trøndelag AKP på heltid.

Lysestøl-saken[rediger | rediger kilde]

I 1979 mente Lysestøl å kunne påvise at han ble telefonavlyttet.[4] Han hevdet å ha hørt merkelige lyder i hjemmetelefonen sin og kontaktet en bekjent i Televerket som undersøkte saken. Sammen mente de å ha funnet en kobling fra Lysestøls telefonlinje til politikammeret i Trondheim. De fotograferte koblingen og dette ble starten på en langdryg rettsprosess fra Lysestøls side.

Regjeringens kontrollutvalg fant imidlertid intet å kritisere i saken. Lysestøl anla sak for norske domstoler med krav om bl.a. fremleggelse av eventuell kjennelse om avlytting, men tapte denne saken endelig i Høyesterett i 1983 (Rt. 1983 s. 1483). Han klaget deretter saken inn for den europeiske menneskerettighetskommisjonen, men vant heller ikke frem der.

Et sentralt poeng i saken var spørsmålet om AKP drev med lovlig eller ulovlig politisk virksomhet. Overvåkning av lovlig politisk virksomhet hadde blitt forbudt i 1977, men myndighetene argumenterte med at AKP drev med ulovlig politisk virksomhet bl.a. fordi de hadde programfestet å gripe til våpen mot myndighetene, og at det var fullt lovlig å overvåke AKPs ulovlige virksomhet.

Langt senere, etter at Lundkommisjonen hadde fremlagt sin rapport, fikk Lysestøl innsyn i politiets registerinnføring om seg selv, og søkte og fikk en generell erstatning på kroner 100 000,- for å ha blitt instruksstridig overvåket.

Verv[rediger | rediger kilde]

  • 1965 formann i SUF
  • 1971-1973 formann i Palestinakomiteen
  • 1977-1979 leder i Sør-Trøndelag AKP(m-l)
  • 1991-2003 Representant i fylkestinget i Sør-Trøndelag for Rød Valgallianse
  • Diverse verv i kommunepolitikken i Trondheim, 2003-2007 varamedlem til Finanskomiteen
  •  ???? – ???? Representant i landsstyret i RV
  • 2007-2008 Medlem av Rødts studieutvalg

Yrker[rediger | rediger kilde]

  • 1970 – 1973 Statistisk sentralbyrå
  • 1973 – 1976 budsjett-og innkjøpssjef på Universitetet i Trondheim
  • 1976 – 1977 bygningsarbeider
  • 1977 – 1979 Leder Sør-Trøndelag AKP(m-l)
  •  ???? – dd Førstelektor på Høgskolen i Sør-Trøndelag

Bibliografi i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • 1973 – Palestinerne : historie og frigjøringskamp (nyutgitt 2009)
  • 1985 – Jugoslavia: et forsøk på sosialisme
  • 1990 – Opprør på Filippinene
  • 1992 – Husholdets politiske økonomi
  • 2001 – Den nyliberale revolusjonen. Om angrepet på velferdsstaten (med Roar Eilertsen)
  • 2003 – Velferdsstatens økonomi (med Eilef A. Meland)
  • 2003 – Sosiale forhold som kapital
  • 2016 – Israel. Bak muren av myter og propaganda

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten, 80.000 til overvåkingsoffer Finn Sjue (faktaboks) Publisert 28. juni 2002 Besøkt 5. februar 2011
  2. ^ a b klassekampen.no (5. juli 2006): Vil gi nytt bilde av Hamas, besøkt 4. mars 2011
  3. ^ http://lillehammer.apartheidweek.org/
  4. ^ Pål Steigan: På den himmelske freds plass. Kapittel 19. Aschehoug (1985) ISBN 82-03-15179-5 (Nettversjon 2004)


Forgjenger:
 Theo Koritzinsky 
Leder i SUF
Etterfølger:
 Sigurd Allern