Inkubasjonstid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Inkubasjonstid betegner den tid det tar fra man blir smittet av en sykdomsfremkallende organisme til man viser symptomer på sykdommen. Det kan gå ganske hurtig (få minutter) eller meget langsomt (30 år for Creutzfeldt-Jakob). Inkubasjonstiden varierer mye fra person til person, og derfor angir man den helst som middeltallet og den 10. og 90. persentil.

Svartedauden anses i dag for å ha vært en bakteriell sykdom, og man ble raskt klar over at perioden fra smitte til død lå på ca. 37 dager. Den presise inkubasjonstiden var derimot ukjent, så man fikk først bukt med sykdommen da man innførte streng karantene i 40 dager. I nåtiden kan inkubasjonstiden for denne sykdom beregnes slik: Fra smitte til de første tegn på sykdommen gikk det 10-12 dager (den egentlige inkubasjonstiden). Dernest var man smittefarlig i 21 dager, men først i de siste 5 døgn kunne andre se åpenlyse tegn på sykdommen.

Mange mennesker er skjulte smittebærere fordi de er smittet, men ikke viser symptomer på sykdommen.

Eksempler på inkubasjonstiden for forskjellige sykdommer[rediger | rediger kilde]

I mange tilfeller er inkubasjonstiden lengre hos voksne enn hos barn.

Se også[rediger | rediger kilde]