Fjærdrakt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Forskjellen i fjærdrakt hos en blåtykknebb mellom, fra øverst til nederst, en hann i parringsdrakt, en hann i vanlig drakt, en hunnfugl og en slektning, indigospurven

Fjærdrakt henviser både til fjærlaget/-lagene som dekker en fugl, og mønsteret, fargen og anordningen av fjærene. Mønster og farge kan variere mellom arter og underarter, og kan også variere med hensyn til alder, kjønn og årstid. Innen artene kan det også finnes mange forskjellige fargevarianter. Forskjeller i fjærdrakt brukes av ornitologer og fuglekikkere for å skjelne mellom arter, og dessuten for å samle artsspesifikk informasjon.

Grunnleggende og alternativ fjærdrakt[rediger | rediger kilde]

Nesten alle fuglearter myter minst én gang i året; vanligvis etter paringssesongen. Mytingen etter paringen resulterer i en fjærdrakt som kjennes som den grunnleggende fjærdrakten. Mange arter myter også forut for paringen. Fjærdrakten de kler seg med da, kalles den alternative fjærdrakten. Denne er ofte lysere enn den grunnleggende fjærdrakten. Årsaken kan være å gjøre seg mer attraktiv for partnere, men også for å skjule at fuglen hekker. Fuglene blir dermed mindre synlige i redene.

Flygefjær[rediger | rediger kilde]

Flygefjær hos fugler omfatter svingfjær (vingen) og halefjær (stjerten).

Svingfjærene, som er asymmetriske kan foldes eller spilles ut som en vifte, består av håndsvingfjær og armsvingfjær. Håndsvingfjæra (typisk 9–12 fjær) sitter ytterst på vingen og er fast i hånden og festet til 2. og 3. finger. Disse fjæra bidrar til framdrift. Armsvingfjæra (typisk 10–15 fjær) sitter innenfor håndsvingfjæra og kommer fra underarmen. De gir bæreflate. Oppe på vingen finnes det skulderdekkfjær, som består av armedekkere og smådekkere.

Halefjærene er styrefjær som fungerer som ror. Hos hakkespetter brukes stjerten ofte som sittestøtte.