Nebb

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aceros corrugatus, en såkalt nesehornfugl.

Nebb er de delene av kraniet og kjevene som er dekket, og delvis erstattet, av et tykt lag med hornstoff (keratin). Nebbet, som er et pusteorgan som inngår i åndedrettssystemet hos flere dyrearter, er et organ som har flere funksjoner, siden det samtidig også fungerer som gripeorgan, kjever og forsvarsmiddel. Blant nålevende former er nebbet tannløst og finnes hos fugler pluss skilpadder, algeetende rumpetroll og nebbdyr, skjønt nebbet hos sistnevnte er mykt og gummiaktig og inneholder tenner i ungestadiet.

Nebbet har utviklet seg til å bli et allsidig redskap for fuglene. Siden de ikke har tenner må de ofte svelge maten hel, selv om mange klarer oppgaven å dele maten opp i mindre deler før den svelges.

Typer[rediger | rediger kilde]

Eksempel på ulike nebbtyper.
Med de spisse nebbene sine kan hakkespetter lage hull i bark og trær.

De fleste rovfuglene har utviklet skarpe nebb som kan skjære gjennom kjøtt, mens kolibrien har et spisst langt nebb som den stikker inn i visse blomster for å drikke nektar. Hakkespetter bruker nebbet til å hakke seg gjennom bark og trær, mens papegøyefugler har krumme nebb som de kan bruke til å få has på frukter og nøtter med. Flamingoer har bøyde nebb som de bruker redskap til å filtrere vannet for å sile ut små byttedyr og mikroorganismer, mens ender har flate nebb med hornplater/lameller som gjør at de kan holde igjen planter mens de siler ut vannet (hos fiskeendene er lamellene blitt til tannlignende strukturer som holder fast fisken de lever av).

Nebb i norske uttrykk[rediger | rediger kilde]

At nebb kan være effektive våpen, ser vi i uttrykket «forsvare seg med nebb og klør». Nebb brukt på en annen måte, til å uttrykke seg, gjerne på uforskammet vis, finner vi i uttrykket «nebbete».

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]