Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tær på en menneskefot.

(flertall tær) er en leddet utvekst på en fot hos dyr og mennesker. Hver tå har som regel en negl, klo, hov eller klauv. Hos mange arter vokser alle tærne framover, mens de hos mange andre kan vokse både framover og bakover.

Tå kan også bety forreste del på en strømpe eller sko (underforstått, der tåen befinner seg).

Tær hos mennesket[rediger | rediger kilde]

Mennesket har fem tær på hver fot. Tærne har en lignende oppbygning som fingrene, men kortere og har tynnere knokler. Den innerste tåen på hver fot er den største og kalles stortå. Den ytterste kalles lilletå. Det fins ikke allmenne betegnelser på andre tær enn stortå og lilletå. Den myke undersiden av hver tå kalles tåballe.

Struktur[rediger | rediger kilde]

Tåen refererer til en del av den menneskelige fot, med fem tær til stede på hver fot. Hver tå består av tre bein, falanks den proksimale, midtre og distale, med unntak av stortåen (latin: Hallux). Hallux inneholder kun to falanks-bein, den proksimale og distale. Utenfor hallux-beinet ligger huden, og hver tå har en tånegl.

Tærne er, fra medial (innerst) til lateral (ytterst):

  • Den første tåen, også kjent som hallux eller «stortåen».
  • Den andre tåen, eller «langetåen».
  • Den tredje tåen, eller midterste tå.
  • Den fjerde tåen, eller «ringtåen».
  • Den femte tåen, eller «lilletåen».

Rim og regler[rediger | rediger kilde]

En notis om Bestefars tær i bladet Språknytt nr. 3/1994 vakte stor interesse og Språkrådet fikk tilsendt 18 ulike regler med tånavn fra hele landet.[1]

Tær hos fugler[rediger | rediger kilde]

Papegøyefugler har zygodactyly (grønnvingerødara)

Anisodactyly[rediger | rediger kilde]

Anisodactyly er den mest vanlige måten tær er arrangert på hos fugler, med tre tær peker framover og én bakover. Baktåen kalles hallux og kloa på den hallux-klo. Dette er blant annet vanlig hos Passeriformes, Columbiformes, Falconiformes, Accipitriformes, Galliformes og majoriteten av fugler.

Syndactyly[rediger | rediger kilde]

Syndactyly ligner anisodactyly, men 3. og 4. tå (ytterste og midtre fraovervendte tå), eller tre tær, er sammensatt (festet sammen), noe som er vanlig hos råkefugler (Coraciformes).

Zygodactyly[rediger | rediger kilde]

Zygodactyly er når to tær peker framover (2. og 3. tå) og to bakover (1. og 4. tå). Denne arrangeringen av tær er mest vanlig hos trelevende arter, og i så måte er det vanlig hos Psittaciformes, Cuculiformes, og de fleste Piciformes, men også hos kameleoner.

Heterodactyly[rediger | rediger kilde]

Heterodactyly ligner zygodactyly, men 3. og 4. tå peker fraover, mens 1. og 2. tå peker bakover. Denne arrangeringen av tær finner man kun hos trogoner (Trogonidae).

Pamprodactyly[rediger | rediger kilde]

Pamprodactyly er et arrangement der alle fire tærne peker framover. Yttertærne er (1. tå, av og til også 4. tå) er som oftest reversibel. Dette er vanlig hos seilerfamilien (Apodidae) og musfuglfamilien (Coliiformes).

Uttrykk[rediger | rediger kilde]

  • på tå hev – å være på vakt
  • liste seg på tå – gå stille
  • fra topp til tå – fra øverst til nederst
  • tråkke på tærne – forulempe eller komme for nær

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Navn på tå». Språkrådet (norsk). Besøkt 3. oktober 2020.