Hans Konrad Foosnæs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Hans Konrad Foosnæs
Hans Konrad Foosnaes (vendt).jpg
Født 2. februar 1846
Namdalseid i Nord-Trøndelag
Død 29. juli 1917 (71 år)
Beitstad i Nord-Trøndelag
Yrke Gårdbruker og folkehøyskolebestyrer
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge
Norges landbruksminister
19. mars 1908–1. februar 1910
Regjering Knudsen I
Forgjenger Sven Aarrestad
Etterfølger Wollert Konow
Stortingsrepresentant
1. januar 1904–31. desember 1906
Valgkrets Nordre Trondhjems amt
1. januar 1889–31. desember 1900
Valgkrets Nordre Trondhjems amt
1. januar 1883–31. desember 1885
Valgkrets Nordre Trondhjems amt
Beitstads ordfører
1. januar 1914–31. desember 1916
Forgjenger Odin Kvam
Etterfølger Odin Kvam
1. januar 1880–31. desember 1910
Forgjenger Christoffer Hjelde
Etterfølger Odin Kvam

Hans Konrad Henriksen Foosnæs (født 2. februar 1846Namdalseid i Nord-Trøndelag, død 29. juli 1917 i Beitstad i Nord-Trøndelag) var en norsk gårdbruker, folkehøyskolebestyrer, skytterleder og politiker (V). Han tilhørte Venstres radikale fløy som republikaner og motstander av unionen med Sverige; var stortingsmann for Nord-Trøndelag 1883–1885, 1889–1900 og 1904–1906; og nådde toppen i sitt politiske liv som landbruksminister 1908–1910.

Ifølge historiker Terje Bratberg var Foosnæs en utmerket taler som kunne være bitende ironisk når han ble forarget, men som var elskverdig av person og talte varmt for de sakene han trodde på. På hans eldre dager oppstod det en persondyrkelse som kunne minne om den kulten rundt Bjørnstjerne Bjørnson. På sitt dødsleie mottok Foosnæs et telegram fra et bondestevne på Stiklestad som hyllet ham som «de norske bønders Tord Foleson».[1]

Familie[rediger | rediger kilde]

Han ble født på Årgård på Namdalseid som sønn av gårdbruker Henrik Foosnæs og hustru Magdalene Barlien. De tilhørte et storbondemiljø, hvor farfaren Thomas Foosnæs og morfaren Hans Barlien var stortingsmenn nært knyttet til hverandre, til sist gjennom deres barns ekteskap. Årgård var Barliens tidligere eiendom, men samme år som H.K. Foosnæs ble født, flyttet de til farsslektens gård, Fosnes i Beitstad.[1] Faren var foregangsmann innen jordbruket og ordfører i Beitstad herred, som på den tiden omfattet både Beitstad og Malm, senere også Namdalseid.

Han giftet seg første gang i 1877 med Marie Severine Bragstad, datter av gårdbruker og ordfører Sivert Bragstad. Hun var også søster til folkehøyskolerektor og stortingsmann Johannes Bragstad, fylkeslege og ordfører Kristian Bragstad og elektroteknikkprofessor Ole Sivert Bragstad, dertil også tante til ordfører Sivert Bragstad.[2] Han ble enkemann i 1880 og giftet seg i 1885 på nytt med Anne Kjerstine Guldahl, datter av skogfogd Ingebrigt Andersen Guldahl ved Røros kobberverk. Hun var kusine av sakfører, brukseier og senere fylkesmann Halvor Bachke Guldahl.

Yrkeskarrière[rediger | rediger kilde]

Foosnæs fikk sin første utdannelse på fastskolen i Beitstad. Han var elev i det første kullet ved Sagatun FolkehøyskoleHamar 1864–1866. Han fikk deretter privatundervisning i Christiania om vinteren 1866–1867, og oppholdt seg ved to folkehøyskoler (deriblant Roskilde folkehøyskole) i Danmark 1867–1868. Ved sistnevnte ble han kjent med Lars Bentsen, og de to bestemte seg for å opprette en folkehøyskole i Trøndelag.

Foosnæs var bestyrer ved den første folkehøyskolen nordenfjells 18721876, og denne ble holdt på Ree i Stjørdal. I 1876 tok Foosnæs over farsgården i Beitstad, og i perioden 1876–1879 drev han en ny folkehøyskole som ble holdt vekselvis i Vefsn, Overhalla, Grong, Stod, Inderøy og Beitstad. Foruten yrket som gårdbruker hadde han en rekke interesser innenfor næringslivet i hjemfylket, og var grunnlegger av Indtrøndelagens Dampbaadsamlag, en stor skog- og sagbrukseier, styreformann ved Mære landbruksskole 18941908, formann i amtsskolestyret, medlem av representantskapet i Norges Brannkasse og styreformann i Beitstaden Sparebank 18731889. Foosnæs var forøvrig amtsrevisor 1881–1908.

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Gunnar Knudsens første regjering 1908:
Fra venstre:
1. Karl Seip, kirkeminister
2. Nils Claus Ihlen, arbeidsminister
3. Gunnar Knudsen, statsminister
4. Lars Abrahamsen, handelsminister
5. Hans Konrad Foosnæs, landbruksminister
6. Wilhelm Christophersen, utenriksminister
7. Haakon Ditlef Lowzow, forsvarsminister
8. Johan Castberg, justisminister

Han hadde mange jern i ilden, både lokal- og rikspolitisk. Han var medlem av Beitstad herredsstyre fra 1878, og var ordfører 18801910 og 19141916.[3] Han var valgmann 1876–1903, ble valgt til vararepresentant til Stortinget i 1876, og var fast innvalgt på Stortinget fra Nordre Trondhjems amt 18831885, 18891900 og 19041906. Foosnæs' klare hovedinteresser var landbrukspolitikk og jernbanepolitikk, og han var medlem av Stortingets landbrukskomité 1889–1906[3] (formann 1892–1894 og 1898–1900),[1] medlem av landbrukskommisjonen av 1895, medlem av lappekommisjonene av 1889, 1892 og 1897 og formann i Finnmarkens jordsalgskommisjon 1902–1908.

Foosnæs var republikaner og motstander av unionen med Sverige. Han var med på å grunnlegge det frivillige skyttervesenet i 1882, som en motvekt til den kongekontrollerte hæren, og under Statsrådssaken og riksrettssaken i 1884 var Foosnæs formann i Skyttersamlagenes fellesstyre. Han var også formann i Indtrøndelagens og Namdalens folkevæbningssamlag fra 1881. Ved unionsoppløsningen i 1905 var Foosnæs medlem av Stortingets spesialkomité. Han var motstander av Karlstadforliket, opptatt av samenes rettigheter i grenseområdene og motstander av desarmeringen av grensefestningene. Han uttalte fra Stortingets talerstol at man lett kunne ha møtt svenskene med 100 000 mann, med klar hentydning til skytterbevegelsen. Da Norges statsform ble et aktuelt spørsmål, holdt Foosnæs fast på republikken, men ved kroningen av kong Haakon VII og dronning Maud i Trondhjem i 1906 var han allikevel medlem av Stortingets deputasjon.[1]

Foosnæs nådde toppen av sin politiske karrière som statsråd i Landbruksdepartementet i Gunnar Knudsens første regjering fra 19. mars 1908 til 1. februar 1910. Foosnæs' viktigste landvinning som landbruksminister var antagelig loven som gav kommunene forkjøpsrett til skog.[1]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Han ble tildelt 7. juni-medaljen og Kroningsmedaljen 1906. Foosnæs ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1901, og fikk kommandørkorset av 1. klasse av samme orden i 1910.

Et minnesmerke over Foosnæs står på Mære landbruksskole.

Arkiv[rediger | rediger kilde]

Privatarkivet etter Foosnæs befinner seg på NTNU Universitetsbiblioteket, Gunnerusbiblioteket. Det inneholder personlige dokumenter, korrespondanse og diverse dokumenter av lokalhistorisk interesse, som f.eks. gårdsdokumenter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Bratberg, Terje. «H.K. Foosnæs». Norsk biografisk leksikon. 
  2. ^ Folketelling 1875 for 1729P Inderøy prestegjeld Bragstad; Digitalarkivet
  3. ^ a b «Hans Konrad Henriksen Foosnæs». Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]