Gizur
Gizur (Gizurr Grýtingaliði eller Gissur) var en mytisk konge over gøterne (geatene) i Götaland som omtales i diktet Hlöðskviða («Kampen mellom goterne og hunnerne») som gjengis i Hervors saga og i noen utgaver av Den eldre Edda. Gizur var fosterfar til Heidrek Höfundsson (sønn av goternes kong Höfund og skjoldmøyen Hervor) som tok makten i Reidgotaland - gøternes land i Sør-Sverige. I forhold til de historiske begivenheter som han sette i sammenheng med, plasseres han tidsmessig til 4. århundre og kampene mellom hunere og gotere i folkevandringstiden.
| Ár kváðu Humla | I gamle dager var det Humli |
| Húnum ráða, | som rådde for Hunnerne, |
| Gizur Gautum, | Gizur for Geatene, |
| Gotum Angantý... | Angantyr for Goterne.[1] |
Heidrek ble oppfostret hos den kloke Gizur på grunn av sitt ustyrlige temperament. Da Heidrek døde dro Gizur til goternes hovedstad Arheim ved elva Dnjepr (Danpar) for å hedre sin fostersønn. Heidreks sønn Angantyr Heidreksson (oppkalt etter sin farbror Angantyr Höfundsson), som ble konge for goterne, holdt en stor fest for å hedre sin far. Under denne festen kom Heidreks uekte sønn Hlod og krevde sin del av farsarven. Hlod hadde vokst opp hos hunerne fordi hans mor var Sifka, datter av hunnerkongen Humli. Angantyr tilbød sin halvbror en tredjedel av riket, men før Hlod rakk å svare sa Gizur at Hlod var en frillesønn som ikke fortjente denne arven.
Dette utløste et angrep fra hunerne, hvor Hlod og Humli ledet en invasjonhær på bortimot 350.000 mann. En felles styrke av Angantyrs gotere og Gizurs geaterhær klarte å slå hunnerne i dette legendariske slaget ved Donaus sletter som ifølge sagaen varte i åtte dager og hvor både Hlod og Humli til slutt ble drept.
På grunn av sin assistanse til Angantyr og goterne, kalte Hlod nedlatende Gizur for Grýtingaliði, en ostrogotisk (Greutungi) kriger og Angantyrs mann:
| Taki þér Gizur | Vokt deg Gizur |
| Grýtingalinða, | Ostrogotiske kriger, |
| mann Angantýs, | Angantyrs mann, |
| kominn af Árheimum. | Ankommet fra Arheim.[2] |