Hlod

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hlod finner sin søster Hervor død etter slaget mot goterne ved Myrkviðr. Maleri av Peter Nicolai Arbo

Hlod (Hlöd, norrønt: Hlǫð), (høy, berømt[1]),var ifølge flere fornaldersagaer og germanske sagn en uekte sønn av goternes konge Heidrek og ble konge over hunerne. Hlods mor var Sifka (Sifecan) som var datter av hunnerkongen Humli. Heidrek hadde beseiret Humli i et slag mot hunnerne, bortførte kongsdatteren Sifka og voldtok henne. Året etter sendte han henne tilbake til Humli og hun var da svanger og fødte sønnen Hlod som ble oppfostret hos sin morfar[2]. I den grad Hlod er en historisk person plasseres han tidsmessig til kampene mellom hunerne og goterne i folkevandringstiden i det 4. århundre.

Han omtales i Hervors saga og er sannsynligvis identisk med Hlith som nevnes i det gammelengelske diktet Widsith sammen med sin far Heidrek (Heathoric), halvbroren Angantyr (Incgentheow), og moren Sifka (Sifeca). Mytene om hunerkongen Hlod er en del av den sagnsyklusen som kalles Tyrfing-syklusen og følger historien til det magiske sverdet Tyrfing og forbannelsen som hvilte over det. Hlod ble selv felt med dette sverdet av sin halvbror Angantyr.

Widsith[rediger | rediger kilde]

Det gammelengelske diktet Widsith (sannsynligvis nedskrevet på 900-tallet etter gamle muntlige tradisjoner) ramser opp ulike konger og helter for en rekke nordeuropeiske folkeslag tilbake til folkevandringstiden. Hlod nevnes her under navnet Hlith:

Seccan sohte ic ond Beccan, Jeg besøkte Secca og Becca
Seafolan ond þeodric, Seafola og Theoderic,
Heaþoric ond Sifecan, Heathoric (Heidrek) og Sifeca (Sifka),
Hliþe ond Incgenþeow. Hlith (Hlod) og Incgentheow (Angantyr).[3]

Hlod krever arven sin[rediger | rediger kilde]

Heidrek var konge i Reidgotaland og var gift med Helga, datter av goternes kong Harald. De hadde sønnen Angantyr som var rettmessig arving til kongetittelen. I goternes øyne var Hlod et frillebarn, født utenfor ekteskap av hunerkongen Humlis datter Sifka som var bortført og voldtatt av Heidrek etter et slag mot hunerne. I hunernes øyne var Hlod imidlertid en kongssønn.

Etter at Hlod ble født ble han og Sifka sendt tilbake til hunerne. Hlod ble oppfostret hos sin morfar, hunerkongen Humli og vokste opp til å bli en kjekk og modig gutt. Fra barnsben fikk han opplæring i våpenbruk og hesteridning, slik skikken var hos hunerne på denne tiden. Hunerne var framfor alt kjent som et krigersk folkeferd med fremragende ryttere[4].

Da Hlod fikk høre at hans far Heidrek var død og halvbroren Angantyr var tatt til konge over goterne, sa Hlods morfar Humli at han måtte dra til goternes kongssete Arheim i Reidgotaland og kreve sin rettmessige del av farsarven. Hlod ankom Arheim med et stort følge av huniske krigere. Da han kom, ba han en mann gå inn og si til Angantyr at hans bror ønsket å snakke med ham. Kong Angantyr tok opp skjoldet og sverdet Tyrfing og ba Hlod komme inn for å drikke gravøl over sin døde far. Hlod svarte at han ikke var kommet for å feste, men at han krevde halvparten av alt Angantyr hadde arvet etter faren.

Angantyr hevdet at Hlod ikke hadde noen rett til arven, men han tilbød en kompensasjon i form av store rikdommer, krøtter, treller, hester, kvinner og krigere. Hlod skulle dessuten få en tredel av goternes rike.

Før Hlod rakk å svare grep imidlertid den gamle Gizur Grýtingaliði, fosterfaren til Angantyrs og Hlods far Heidrek, inn og sa imot ham med henvisning til at Hlod var sønn av en slavekvinne uten rett til å motta en slik gave. Hlod ble rasende over å bli kalt sønn av en slavekvinne - hos hunerne var han sønn av kongsdatteren Sifka, kong Humlis datter. Humli besluttet å reise en hunerhær mot goterne og Angantyr.

Våren etter mønstret hunerne en hær på oppmot 350.000 krigere, ifølge sagaen[5]. Alle våpenføre menn over tolv år og alle hester over to år var mobilisert. Hæren dro fra hunernes land gjennom Myrkviðr («den svarte skogen») som skilte hunnerne fra Reidgotaland[6].

Hervors død[rediger | rediger kilde]

Angantyr og Hlod hadde en søster Hervor som residerte på en borg på Reidgotalands grense mot hunernes land sammen med sin fosterfar Orm. Da hunerhæren kom, samlet Hervor sine styrker til kamp mot dem, men de var tallmessig underlegne og ble nedkjempet. Hervor falt, drept av sin brors krigere. Orm, fosterfaren, flyktet og red så raskt han kunne til Arheim og rapporterte til Angantyr om angrepet.

Goterne forbereder seg[rediger | rediger kilde]

Hunerne herjet vidt og bredt i Reidgotaland. Orm kom fram til Arheim og fortalte Angantyr om herjingene, og at kongens søster Hervor var død. Angantyr reagerte sterkt på dette og sa at Hlod ikke hadde behandlet henne som en søster. Han betraktet sin hær og slo fast at han trengte hver eneste mann. Gøterkongen Gizur sa at han ville sette inn også sin hær i kampen mot hunerne uten vilkår.

Den gamle Gizur - han hadde vært fosterfar for Angantyr og Hlods far - væpnet seg og sprang til hest som en ungdom. Han spurte Angantyr hvor han ville møte hunerne, og Angantyr svarte at han ville møte dem på slettene ved Donau hvor goterne hadde hatt store seire tidligere.

Gizur red mot hunerne så nær at han kunne rope til dem at Odin var sint på dem og at de vart dømt til å tape. Hlod ropte til sine krigere at de skulle drepe Gizur, men Humli sa at enslige talsmenn for motstanderhæren ikke skulle skades.

Gizur ropte at goterne ikke var redde for hunerne og deres buer. Han red så tilbake til Angantyr og rapporterte om hunerhærens størrelse. Angantyr mobiliserte alle våpenføre menn i riket sitt og marsjerte mot Donau for å møte den enorme hunerhæren.

Dekorert hestutrustning av hunisk opprinnelse fra 300-tallet; skinn, remtøy og håndtak for pisk, Walters Art Museum

Slaget mot hunerne[rediger | rediger kilde]

Kampen pågikk i åtte dager. Ingen kunne telle de falne, men hærførerne var ikke slått på noen sider. Kampene ble hardere og hardere fordi hunerne på sin side forsto at de ikke kunne overleve et nederlag. Goterne på sin side sloss for sin frihet og sitt land. På den åttende dagen klarte goterne å bryte gjennom fiendens linjer. Hunerne mistet motet da Angantyr red gjennom hunernes rekker og drepte for fote med sverdet Tyrfing. Angantyr og Hlod møttes og det endte med at både Hlod og Humli falt. Hunerne flyktet, men goterne forfulgte dem og fylte elva Donau med deres blod.

Angantyr lette etterpå blant de falne og fant sin bror. Han uttalte at nornenes dom er grusom når bror må drepe bror.

Bölvat er okkr, bróðir, Skjæbnen oss banned
bani em ek þinn orðinn, en Brodermorder
þat mun æ uppi, nævnes vil jeg længe
illr er dómr norna. ond er Nornenes dom.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kristoffer Kruken og Ola Stemshaug: Norsk Personnamnleksikon (1995). Navnet finnes også i forstavelsen til navnet Ludvig
  2. ^ Hervors saga, kap. 10
  3. ^ Widsith, linje 115-116
  4. ^ «Hunerne var et hardført og brutalt folkeferd. De sloss til hest.» Store norske leksikon, Hunner
  5. ^ Hervors saga, kap. 14
  6. ^ Det er forskjellige teorier om hvor Myrkviðr og Reidgotaland var. I denne sammenhengen mener enkelte at det ligger i Nord-Tyskland og/eller Jylland.
  7. ^ Hervors saga, kap. 15, til dansk ved G. Thorarensen (1847)