Den tyske invasjonen av Belgia (1914)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den tyske invasjonen av Belgia
Konflikt: Første verdenskrig

Den tyske invasjonen av Belgia
Dato4. august - 31. oktober 1914
StedBelgia
ResultatTysk seier
Stridende parter
Belgias flagg BelgiaKeiserriket Tysklands flagg Det tyske keiserriket
Kommandanter og ledere
Belgias flagg Albert I av Belgia
Belgias flagg Charles de Broqueville
Keiserriket Tysklands flagg Karl von Bülow
Keiserriket Tysklands flagg Alexander von Kluck
Styrker
117 000750 000
Tap
30 00020 000
Vestfronten
Belgia ( • Liège • Namur)
Grensene ( • Mons)  • Den store retretten ( • Marne)
 • Antwerpen  • Kappløpet mot havet ( • Ypres1)
 • Artois1  • Champagne1  • Hartmannswillerkopf
 • Neuve Chapelle  • Ypres2 • Artois2
 • Champagne2  • Loos  • Artois3
 • Verdun  • Somme  • Arras  • Aisne2
 • Champagne3  • Messines  • Passchendaele
 • La Malmaison  • Slaget ved Cambrai
 • Våroffensiven  • Hundredagers offensiven
Den tyske invasjonen av Belgia (1914)
 • Haelen  • Liège  • Namur  • Charleroi
 • Mons  • Antwerpen  • Yser  • Ypres

Den tyske invasjonen av Belgia var en del av en større tysk operasjon under første verdenskrig ved navn Schlieffenplanen som hadde som mål å oppnå en rask seier over Frankrike. Den 24. juli 1914 kunngjorde de belgiske myndighetene at hvis krig brøt ut ville de opprettholde sinn nøytralitet. Den belgiske regjeringen mobiliserte sine militære styrker den 31. juli, og en tilstand for Kriegsgefahr («fare for krig») ble proklamert i Tyskland. Den 1. august sendte den tyske regjeringen et ultimatum til Belgia der den krevde at fri passasje gjennom landet. To dager senere avslo Belgia kravene, og den britiske regjeringen garanterte militær støtte til Belgia. Det tyske keiserriket erklærte krig mot Belgia den 4. august og tyske styrker krysset grensen og angrep den belgiske byen Liège.

De tyske militære operasjonene i Belgia hadde som hensikt at den første, andre og tredje armé kunne posisjonere seg slik at det ble lettere å invadere Frankrike. Dette førte til flere beleiringer av belgiske fort langs elven Maas. Den belgiske regjeringen forlot Brussel den 17. august etter kampene langs elven Gete og tilbaketrekningen av belgiske styrker vestover til Antwerpen. Tyske styrker inntok hovedstaden dagen etter og Namur ble beleiret den 21. august.

Etter slaget om Mons og slaget om Charleroi marsjerte mesteparten av de tyske styrkene sørover inn i Frankrike, noe som førte til at flere belgiske garnisoner ble igjen i Belgia. Den belgiske armeen gjennomførte flere tokter i august og september fra Antwerpen for å forstyrre den tyske kommunikasjonen og assistere de franske styrkene og den britiske ekspedisjons styrken med å holde tyske tropper i Belgia. Tysk troppetransport gjennom Belgia for å forsterke styrkene i Frankrike ble utsatt for en rekke angrep mellom 9-13. september og et korps ble holdt igjen i Belgia i flere dager. Belgisk motstand og tysk frykt for francs-tireurs ført til at tyskerne iverksatte en politikk kalt Schrecklichkeit («Forferdelighet») mot belgiske sivile slik som massakre, henrettelser, gisseltaking og nedbrenning av landsbyer, noe som senere ble kjent som voldtekten av Belgia.

Mens franske og britiske styrker gjennomførte den store retretten inn i Frankrike mellom 24. august og 28. september, ble flere grupperinger av de belgiske, franske og britiske armeene igjen i Belgia for å forsinke den tyske fremrykningen. På slutten av kappløpet mot havet (17. september til 19. oktober) var det en periode der tyskerne og de franske og britiske styrkene prøvde å utmanøvrere motstanderen langs vestflanken, ettersom den strakk seg stadig lengre nordover fra Aisne. De militære operasjonene i Belgia ble flyttet vestover i et område i nærheten av den franske grensen. Belgiske styrker kjempet et defensivt slag ved Yser mellom den 16 og 31. oktober fra Nieuport og sørover til Diksmuide samtidig som franske, britiske og belgiske styrker kjempet det første slaget ved Ypres (19. oktober til 22. november) mot den tyske fjerde og sjette armé. I november 1914 var mesteparten av Belgia under tysk okkupasjon og alliert blokade. En militær administrasjon ved navn Kaiserliches Deutsches Generalgouvernement Belgien ble opprettet til å styre det okkuperte Belgia. Belgia ble delt inn i tre forskjellige administrative soner General Guvernementet Belgia som inkluderte Brussel og områdene rundt, den andre okkupasjonssonen lå under den fjerde armé, og inkluderte Antwerpen og Gent, og den tredje sonen lå under den tyske keiserlige flåte og inkluderte kystlinjen. Den tyske okkupasjonen varte til slutten av 1918.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Bøker
Journaler
  • Horne, J.; Kramer, A. (1994). German "Atrocities" and Franco-German Opinion, 1914: The Evidence of German Soldiers' Diaries. Journal of Modern History. 66. ISSN 0022-2801. 
Nettsider

Rickard, J. (1. september 2007). «Siege of Maubeuge, 25 August – 7 September 1914». Besøkt 18. februar 2014. 

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]