Den tyske invasjonen av Belgia (1914)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Den tyske invasjonen av Belgia
Konflikt: Første verdenskrig
German advance through Belgium, August 1914.jpg
Den tyske invasjonen av Belgia
Dato4. august - 31. oktober 1914
StedBelgia
ResultatTysk seier
Stridende parter
Belgia BelgiaKeiserriket Tysklands flagg Det tyske keiserriket
Kommandanter og ledere
Belgia Albert I av Belgia
Belgia Charles de Broqueville
Keiserriket Tysklands flagg Karl von Bülow
Keiserriket Tysklands flagg Alexander von Kluck
Styrker
117 000750 000
Tap
30 00020 000
Vestfronten
Belgia ( • Liège • Namur)
Grensene ( • Mons)  • Den store retretten ( • Marne)
 • Antwerpen  • Kappløpet mot havet ( • Ypres1)
 • Artois1  • Champagne1  • Hartmannswillerkopf
 • Neuve Chapelle  • Ypres2 • Artois2
 • Champagne2  • Loos  • Artois3
 • Verdun  • Somme  • Arras  • Aisne2
 • Champagne3  • Messines  • Passchendaele
 • La Malmaison  • Slaget ved Cambrai
 • Våroffensiven  • Hundredagers offensiven
Den tyske invasjonen av Belgia (1914)
 • Haelen  • Liège  • Namur  • Charleroi
 • Mons  • Antwerpen  • Yser  • Ypres

Den tyske invasjonen av Belgia var endel av en større tysk operasjon under første verdenskrig ved navn Schlieffenplanen som hadde som mål å oppnå en rask seier over Frankrike. Den 24. juli 1914 annonserte de belgiske myndighetene at hvis krig brøt ut ville de opprettholde sinn nøytralitet. Den belgiske regjeringen mobilisere sine militære styrker den 31. juli og en tilstand for Kriegsgefahr ("fare for krig")ble proklamert i Tyskland. Den 1. august sendte den tyske regjeringen et ultimatum til Belgia der de krevde at fri passasje gjennom landet. To dager senere avslo Belgia kravene og den britiske regjeringen garanterte militær støtte til Belgia. Det tyske keiserriket erklærte krig mot Belgia den 4. august og tyske styrker krysset grensen og angrep den belgiske byen Liège.

De tyske militære operasjonene i Belgia hadde som hensikt at den første, andre og tredje arme kunne posisjonere seg slik at det ble lettere å invadere Frankrike. Dette førte til flere beleiringer av belgiske fort langs elven Maas. Den belgiske regjeringen forlot Brussel den 17. august etter kampene langs elven Gete og tilbaketrekningen av belgiske styrker vestover til Antwerpen. Tyske styrker inntok hovedstaden dagen etter og Namur ble beleiret den 21. august.

Etter slaget om Mons og slaget om Charleroi marsjerte mesteparten av de tyske styrkene sørover inn i Frankrike, noe som førte til at flere belgiske garnisoner ble igjen i Belgia. Den belgiske armeen gjennomførte flere tokter i august og september fra Antwerpen for å forstyrre den tyske kommunikasjonen og assistere de franske styrkene og den britiske ekspedisjons styrken med å holde tyske tropper i Belgia. Tysk troppe transport igjennom Belgia for å forsterke styrkene i Frankrike ble utsatt for en rekke angrep mellom 9-13. september og et korps ble holdt igjen i Belgia i flere dager. Belgisk motstand og tysk frykt for francs-tireurs ført til at tyskerne iverksatte en politikk kalt schrecklichkeit ("fryktinngytende") mot belgiske sivile slik som massakre, henrettelser, gissel taking og nedbrenning av landsbyer, noe som senere skal bli kjent som voldtekten av Belgia.

Mens franske og britiske styrker gjennomførte den store retretten inn i Frankrike mellom 24. august og 28. september ble flere grupperinger av de belgiske, franske og britiske armeene igjen i Belgia for å forsinke den tyske fremrykningen. På slutten av kappløpet mot havet (17. september - 19. oktober) var det en periode der tyskerne og de franske og britiske styrkene prøvde å utmanøvrere motstanderen langs vestflanken, ettersom den strekte seg stadig lengre nordover fra Aisne. De militære operasjonene i Belgia ble flyttet vestover i et område i nærheten av den franske grensen. Belgiske styrker kjempet et defensivt slag ved Yser mellom den 16 og 31. oktober fra Nieuport og sørover til Diksmuide samtidig som franske, britiske og belgiske styrker kjempet det første slaget ved Ypres (19. oktober - 22. november) mot den tyske fjerde og sjette arme. I november 1914 var mesteparten av Belgia under tysk okkupasjon og alliert blokade. En militær administrasjon ved navn Kaiserliches Deutsches Generalgouvernement Belgien ble opprettet til å styre i det okkuperte Belgia. Belgia ble delt inn i tre forskjellige administrative soner General Guvernementet Belgia som inkluderte Brussel og områdene rundt, den andre okkupasjons sonen var under den fjerde arme og inkluderte Antwerpen og Gent, og den tredje sonen var under den tyske keiserlige flåte og inkluderte kystlinjen. Den tyske okkupasjonen varte til slutten av 1918.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Bøker
  • Albertini, L. (1952). The Origins of the War of 1914. III (2005 utg.). New York: Enigma Books. ISBN 1-929631-33-2. 
  • Baldwin, H. (1963). World War I: An Outline History. London: Hutchinson & Co. OCLC 464551794. 
  • Barton, P.; Doyle, P; Vandewalle, J. (2005). Beneath Flanders Fields: the Tunnellers' War, 1914–1918. Staplehurst: Spellmount. ISBN 0-7735-2949-7. 
  • Buchan, J. (1921). A History of the Great War. Edinburgh: Nelson. OCLC 4083249. 
  • Clayton, A. (2003). Paths of Glory: The French Army 1914–18. London: Cassell. ISBN 0-304-35949-1. 
  • Official Commission of the Belgian Government (1915). Reports on the Violation of the Rights of Nations and of the Laws and Customs of War in Belgium (PDF). London: HMSO. OCLC 820928791. Besøkt 29. januar 2014. 
  • Corbett, J. S. (1920). Naval Operations (PDF). History of the Great War Based on Official Documents by Direction of the Historical Section of the Committee of Imperial Defence. I (2nd 1938 N & M Press 2009 utg.). London: Longman. ISBN 1-84342-489-4. Besøkt 6. juni 2014. 
  • Dahl, A.D. Krigsoperasjonene i Belgia ved Verdenskrigens utbrudd. Oslo: Gundersens Boktrykkeri, 1937.
  • Der Herbst-Feldzug 1914: Im Westen bis zum Stellungskrieg, im Osten bis zum Rückzug. Der Weltkrieg 1914 bis 1918 Die militärischen Operationen zu Lande. I (Die Digitale Landesbibliothek Oberösterreich 2012 utg.). Berlin: Mittler & Sohn. 1929. OCLC 838299944. Besøkt 5. februar 2014. 
  • Die Grenzschlachten im Westen. Der Weltkrieg 1914 bis 1918 Die militärischen Operationen zu Lande. I (Die digitale Landesbibliothek Oberösterreich 2011 utg.). Berlin: Mittler. 1925. OCLC 163368678. Besøkt 29. januar 2014. 
  • Donnell, C. (2007). The Forts of the Meuse in World War I. Oxford: Osprey Publishing. ISBN 978-1-84603-114-4. 
  • Doughty, R. A. (2005). Pyrrhic Victory: French Strategy and Operations in the Great War. Cambridge, MA: Belknap Press. ISBN 0-67401-880-X. 
  • Edmonds, J. E. (1926). Military Operations France and Belgium, 1914: Mons, the Retreat to the Seine, the Marne and the Aisne August–October 1914. History of the Great War Based on Official Documents by Direction of the Historical Section of the Committee of Imperial Defence. I (2nd utg.). London: Macmillan. OCLC 58962523. 
  • Edmonds, J. E. (1925). Military Operations France and Belgium, 1914: Antwerp, La Bassée, Armentières, Messines and Ypres October–November 1914. History of the Great War Based on Official Documents by Direction of the Historical Section of the Committee of Imperial Defence. II (1st utg.). London: Macmillan. OCLC 220044986. 
  • Foley, R. T. (2005). German Strategy and the Path to Verdun: Erich Von Falkenhayn and the Development of Attrition, 1870–1916. Cambridge: CUP. ISBN 978-0-521-04436-3. 
  • Humphries, M. O.; Maker, J. (2013). Der Weltkrieg: 1914 The Battle of the Frontiers and Pursuit to the Marne (part 1). Germany's Western Front: Translations from the German Official History of the Great War. I. Waterloo, Canada: Wilfrid Laurier University Press. ISBN 978-1-55458-373-7. 
  • Raleigh, W. A. (1922). The War in the Air, Being the Story of the Part Played in the Great War by the Royal Air Force (PDF). I (Hamish Hamilton 1969 utg.). Oxford: OUP. OCLC 785856329. Besøkt 6. juni 2014. 
  • Sheldon, J. (2010). The German Army at Ypres 1914 (1st utg.). Barnsley: Pen and Sword Military. ISBN 978-1-84884-113-0. 
  • Skinner, H. T.; Stacke, H. Fitz M. (1922). Principal Events 1914–1918 (PDF). History of the Great War Based on Official Documents by Direction of the Historical Section of the Committee of Imperial Defence. London: HMSO. OCLC 17673086. Besøkt 7. februar 2014. [død lenke]
  • Strachan, H. (2001). The First World War: To Arms. I. Oxford: OUP. ISBN 0-19-926191-1. 
  • Terraine, J. (1980). The Smoke and the Fire: Myths and Anti-Myths of War, 1861–1945 (Leo Cooper 1992 utg.). London: Sidgwick & Jackson. ISBN 0-85052-330-3. 
  • Thomas, N. (2003). The German Army in World War I, 1914–15. I. London: Osprey Publishing. ISBN 1-84176-565-1. 
  • Tucker, S.; Roberts, P. M. (2005). World War I: Encyclopedia. I. New York: ABC-CLIO. ISBN 1-85109-420-2. 
  • Tyng, S. (1935). The Campaign of the Marne 1914 (Westholme Publishing 2007 utg.). New York: Longmans, Green and Co. ISBN 1-59416-042-2. 
  • Various (1915). The war of 1914 Military Operations of Belgium in Defence of the Country and to Uphold Her Neutrality (PDF). London: W. H. & L Collingridge. OCLC 8651831. Besøkt 29. januar 2014. 
  • Zuber, T. (2007). The Battle of the Frontiers: Ardennes 1914 (2009 History Press Stroud UK utg.). Charleston SC: History Press. ISBN 978-0-7524-5255-5. 
Journaler
  • Horne, J.; Kramer, A. (1994). German "Atrocities" and Franco-German Opinion, 1914: The Evidence of German Soldiers' Diaries. Journal of Modern History. 66. ISSN 0022-2801. 
Nettsider

Rickard, J. (1. september 2007). «Siege of Maubeuge, 25 August – 7 September 1914». Besøkt 18. februar 2014. 

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]