Albert I av Belgia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Albert I
Konge av Belgia
Albert I of Belgium.jpg
Født8. april 1875
Brussel
Død17. februar 1934
Namur
Gravlagt Vår frues kirke av Laeken
Ektefelle Elisabeth Gabrielle Valérie Marie av Bayern
ForeldreFilip, greve av Flandern
Far Philippe av Belgia
Mor Maria av Hohenzollern-Sigmaringen
Søsken Baudouin av Belgia, Joséphine av Belgia, Joséphine av Belgia, Henriette av Belgia
Barn Leopold III av Belgia
Charles
Marie-José, gift med Humbert II av Italia
Beskjeftigelse Entomolog, fjellklatrer, militær, politiker
Nasjonalitet Belgia
Utmerkelser
34 oppføringer
Ridder av ordenen Det gylne skinn, ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, Military Cross, Den sorte ørns orden, storkors av Leopold IIs orden, storkorsridder av Order of the Bath, storkorsridder av Royal Victorian Order, storkors av Kroneordenen, Den hvite ørns orden, Godfather promotion of Special Military School of Saint-Cyr, Bjørnedreperordenen, 1. klasse av Trestjerneordenen, Grand Cross of the Order of the Cross of Vytis, storkors av Santiago av sverdets orden[1], storkorset av Tårn- og sverdordenen[1], storkorset av Kristusordenen (Portugal), Løveordenen, storkors med kjede av Finlands hvite roses orden, 1. klasse av Trestjerneordenen, storkors av Alaouite-ordenen, storkorsridder av Italias kroneorden, storkors av St. Olavs Orden, 1. klasse av Sankta Annas orden, 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen, storkors av Æreslegionen, Stjerneordenen, Mikael den tapres orden, Andreasordenen, 3. klasse av St. Georgordenen, æresdoktor ved Université de Strasbourg, 4. klasse av Sankt Georgsordenen, kjede av Krysantemumsordenen, Bailiff Grand Cross of the Order of Saint John, Storkors av de tre ordeners ordensbånd[1][2]
Annet navnAlbert Léopold Clément Marie Meinrad
Regjeringstid17. desember 1909 - 17. februar 1934
Signatur
Albert I av Belgias signatur

Albert I av Belgia (født 8. april 1875 i Palais de la Régence i Bruxelles i Belgia, død 17. februar 1934 i Marches-les-Dames i Namur) var belgiernes tredje konge. Han etterfulgte sin onkel Leopold II av Belgia i 1909 og satt på tronen til sin død i 1934. Under første verdenskrig ble han et symbol på Belgias motstand mot den tyske invasjonen, og han var blant annet med i den militære ledelsen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Albert var sønn av prins Philippe, greve av Flandern som var en yngre bror til kong Leopold II, og hans hustru prinsesse Marie av Hohenzollern-Sigmaringen. Ved sin fødsel var han den fjerde i arverekken til å overta etter Leopold II. Kronprins Leopold døde i 1869, og da Alberts eldre bror prins Baudouin også døde i 1891, ble han arveprins til den belgiske kronen. Etter farens død i 1905 var han direkte tronarving.

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Han giftet seg 2. oktober 1900 med hertuginne Elisabeth av Bayern, og sammen fikk de tre barn:

Konge[rediger | rediger kilde]

Han ble den tredje konge av Belgia den 23. desember 1909, da hans onkel kong Leopold II døde. I begynnelsen av første verdenskrig lyktes det Albert I å holde de tyske troppene tilbake lenge nok særlig ved det langvarige forsvaret av Antwerpen til at Storbritannia og Frankrike kunne forberede det som ble Marneslaget (6. september–9. september 1914).[trenger referanse] Under krigen var Belgias territorium til nesten 99 % okkupert, og underlagt en hard tysk okkupasjonspolitikk. Kong Albert kjempet videre, og engasjerte restene av sin hær i fortsatt kamp mot tyskerne i Frankrike også belgisk ikke-okkupert område bak Yser-fronten. Da han vendte tilbake til Brussel ble han feiret som nasjonalhelt.[trenger referanse]

Albert I var interessert i fjellklatring. Denne interessen ble vakt i 1901 av et foredrag av sekretæren til stifteren av SolvayhyttenMatterhorn.[trenger referanse] I 1907 klarte Albert og hustruen Elisabeth sammen med fjellførerne Martin Schocher og Benedikt Supersaxo å bli førstebestigere opp nordøstruten på Piz Caral (3421 m). I 1908 kunne han med tre ledsagere bestige Matterhorn (4478 m) via Hörnligrat. Etter sin kroning foretok han krevende klatringer i Dolomittene, for eksempel sørveggen opp til Marmolata (3343 ) og den 14. bestigning opp Preußwand på østsiden av Campanile Basso (2883 m) sammen med Tita Piaz. Han fikk tilnavnet «fjellenes konge»[3]

Dødsulykke[rediger | rediger kilde]

Albert I døde under fjellklatring på fjellet Marche-les-Dames i Ardennene i nærheten av Namur. Han hadde festet en krok på en kjempestor steinblokk som så veltet ned over ham, forteller en som var med på turen.[trenger referanse] Det skjedde sent på dagen, som det siste de gjorde før de skulle hjem. Han døde på stedet, idet han falt tolv meter ned med hodet først.

Ved siden av den offisielle dødsårsaken oppstod raskt andre hypoteser, som et attentat [4] eller selvmord. Den offentlige utredning nevner en utypisk funnposisjon og at en blodig enkeltstein ble funnet to til tre meter fra den døde.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c http://www.ordens.presidencia.pt/?idc=154
  2. ^ https://pt.wikipedia.org/wiki/Alberto_I_da_B%C3%A9lgica
  3. ^ Roland Renson: The mountain king: Albert I of Belgium (1875-1934) and the sociocultural symbolism of mountaineering. 2010.
  4. ^ f.eks. B. Jacques Noterman: Le Roi Tué. 2004, Taschenbuch Pixl-Verlag 2013 (ISBN 978-2930757018).
  5. ^ NZZ.ch 27. august 2010 / Oswald Oelz: Souverän auch im Fels – König Albert I. von Belgien – Blaublüter mit alpinistischer Begeisterung.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Christoph Driessen: Geschichte Belgiens. Die gespaltene Nation. Regensburg 2018.


Forgjenger:
 Leopold II 
Konge av Belgia
Etterfølger:
 Leopold III