DS «Prinsesse Ragnhild»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
DS «Prinsesse Ragnhild»
DS Prinsesse Ragnhild.jpg
DS «Prinsesse Ragnhild» i 1938
Foto: Anders Beer Wilse
Generell info
Skipstype Hurtigeskip
Bygget 1931 ved Fredrikstad Mekaniske Verksted
Flaggstat Norge Trondheim
Rederi NFDS
Status Krigsforlis i 1940
Jomfrutur 1931
Kallesignal LKDN / LEQG
Tekniske data[a]
Lengde 76,7 m (251,6 fot)
Bredde 11,5 m (37,6 fot)
Dypgående 6,4 m (21 fot)
Toppfart 16,5 knop
Hovedmaskin Dobbel compound dampmaskin
Ytelse 2 500 hk
Tonnasje 1 590 brt
Lasteevne 570 dødvekttonn
Passasjerer 400

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

DS «Prinsesse Ragnhild» (kallesignal LKDN / LEQG) var et hurtigruteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i november 1931. Skipet var byggnummer 268 ved Fredrikstad Mekaniske Verksted og kontraktsummen var 1,47 millioner kroner. DS «Prinsesse Ragnhild» gikk i fast rotasjon i hurtigruten i perioden 1931 til 1940. 23. oktober 1940 underveis fra Bodø til Stamsund ble skroget flerret opp av en eksplosjon. Skipet sank i løpet av få minutter, og omkring 300 mennesker omkom, rundt 150 ble reddet. Årsaken til forliset ble aldri klarlagt.

Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere og kongelige. Prinsesse Ragnhild er Kong Harald Vs søster.

Historie[rediger | rediger kilde]

Etter DS «Haakon VII»s forlis besluttet Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab i 1930 å kontrahere et nytt hurtigruteskip. Kontrakten gikk til Fredrikstad mekaniske verksted (FMV), men på grunn av en streik ble skipet overlevert først 23. november 1931, et halvt år forsinket.

I hurtigruten[rediger | rediger kilde]

Etter overleveringen ble DS «Prinsesse Ragnhild» satt inn i fast rotasjon i hurtigruten i desember 1931. 6. mars 1932 grunnstøtte hun ved Kiberg i nærheten av Vardø, og kapteinen valgte å strandsette skipet (sette skipet på land) på grunn av store lekkasjer. Hun ble senere trukket av grunnen og slept til Trondheim for reparasjon. I mars 1934 var Kronprins Olav og Kronprinsesse Märtha med skipet på en rundtur TrondheimKirkenes.

Under angrepet på Norge 9. april 1940 lå DS «Prinsesse Ragnhild» i Ålesund havn. Alle hurtigruteavganger ble innstilt, og skipet gikk inn i Hjørundfjorden for å søke dekning under bratte fjellsider. Tyske fly angrep flere ganger, men lyktes ikke i å treffe skipet. I juli kom hurtigruten i gang igjen, og DS «Prinsesse Ragnhild» fortsatte i fast rotasjon. 23. oktober 1940 var skipet på nordgående og forlot Bodø klokken 10:30 på vei til Stamsund med omkring 450 mennesker ombord. Skipet hadde i tillegg til besetningen på 50, 75 norske passasjerer og anslagsvis 330 tyske soldater ombord. Omkring klokken 11.20 ved øyen Landegode ble hun rammet av en eksplosjon som rev i stykker bunnen på skroget, og i løpet av 8–10 minutter sank skipet. Fraktefartøyet MK «Batnfjord» var i nærheten, og reddet 142 mennesker, hvorav 79 var nordmenn. Fiskeskøyten «Gangerolf» kom også til og plukket opp 14 overlevende. Årsaken til forliset er aldri blitt fastslått.

Vraket ble funnet på omkring 300 meters dyp utenfor Mjeldvika i mars 2000 av en miniubåt fra KNM «Tyr». Skipsklokken ble tatt opp og restaurert ved Ramsund orlogsstasjon. 22. oktober 2000 ble det avduket en minnebauta over DS «Prinsesse Ragnhild» på kaien i Bodø.

Skipet[rediger | rediger kilde]

Ved levering var DS «Prinsesse Ragnhild»s tonnasje 1 590 bruttoregistertonn, 869 nettoregistertonn, og lasteevnen var 570 dødvekttonn. Hovedmaskinen var en kullfyrt firesylindret dobbel compound dampmaskin (også kalt dampmotor) bygd av Fredrikstad mekaniske verksted. Oppgitt ytelse var 2 500 ihk (indikerte hestekrefter), noe som ga en toppfart på 16,5 knop. DS «Prinsesse Ragnhild» var det første norske skipet med ekkolodd, og også det første hurtigruteskipet med kjølerom. Skipet var et toklasse-skip med 1. og 3. plass. 1. plass (1. klasse) lå midtskips og hadde 99 køyeplasser, mens 3. plass lå akter og hadde 108 køyeplasser. Skipet var sertifisert for 400 passasjerer i kystfart.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 92). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]