DS «Capella»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
DS «Capella»
DS Capella i Hammerfest.jpg
DS «Capella» i Hammerfest omkring 1890.
Foto: Axel Theodor Lindahl
Generell info
Andre navn 1943 - 1951: «Hillevåg»
Skipstype 1885 - 1916: Passasjerskip
1916 - 1951: Stykkgodsskip
Bygget 1885 ved Martens Olsen & Co., Bergen
Flaggstat Norge Bergen
Rederi 1885 - 1943: BDS
1943 - 1950: Brødr. Andersen, Hillevåg
Status Hugget i 1951
Jomfrutur 1885
Kallesignal JVTN / LDBQ
Tekniske data[a]
Lengde 58,5 m (191,9 fot)
Bredde 8,8 m (28,8 fot)
Dypgående 6,2 m (20,3 fot)
Toppfart 11,5 knop
Hovedmaskin Tosylindret compound dampmaskin
Ytelse 800 ihk
Tonnasje 873 brt
Lasteevne 790 dødvekttonn
Passasjerer 140 (1907)
Mannskap 29 (1907)

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

DS «Capella» (kallesignal JVTN / LDBQ) var et passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i august 1885. Skipet var byggnummer 16 ved Martens Olsen & Co. i Laksevåg, Bergen, og kjøpesummen var 338 146 kroner. Den 5. oktober 1898 ble DS «Capella» som det første skipet satt inn i hurtigrutetrafikk fra Bergen. I 1912 ble hun tatt ut av hurtigruten, og i 1915/1916 ble hun ombygd til lasteskip. I april 1940 (under andre verdenskrig) ble DS «Capella» bombet i senk av tyske fly, men ble berget og reparert. I 1943 ble hun solgt til et Stavanger-rederi og omdøpt DS «Hillevåg». Etter å ha hatt flere eiere, ble skipet i 1952 solgt til Belgia for opphugging.

Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Capella er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Kusken.

Historie[rediger | rediger kilde]

DS «Capella» i Hammerfest omkring 1890
Foto: Axel Theodor Lindahl

DS «Capella» var bygd for turisttrafikk på BDS' Hamburg-rute og kostet 338 146 kroner. Etter overleveringen gikk hun i turisttrafikk langs norskekysten med utgangspunkt i Hamburg, Tyskland.

I hurtigruten[rediger | rediger kilde]

Den 5. oktober 1898 ble DS «Capella» satt inn i hurtigrutetrafikk på nordgående fra Bergen. Hun var det første hurtigruteskipet som startet fra Bergen. I august 1900 ble skipet tatt ut av hurtigruten og erstattet av nybygget DS «Astræa». I perioden 1900 til 1910 gikk DS «Capella» i kystruten mellom Oslo og Finnmark, samtidig som hun hadde enkelte rundturer som avløserskip i hurtigruten. Etter forliset og tapet av hurtigruteskipet DS «Astræa» i 1910, ble hun igjen satt inn i ordinær hurtigrutetrafikk, men ble tatt ut da DS «Polarlys» ble levert i 1912.

Etter hurtigrutekarrieren[rediger | rediger kilde]

Etter 1912 gikk hun i kystrute, men ble vinteren 1915/1916 ombygd til et rent lasteskip. 28. april 1940 ble DS «Capella» senket i Tingvollfjorden, Møre og Romsdal, av tyske bombefly. Vraket lå på grunt vann, og ble hevet og solgt til brødrene Anders og Gabriel Andersen fra Hillevåg ved Stavanger. I krigsårene var det mangel på lasteskip. Vraket ble derfor reparert, omdøpt til DS «Hillevåg», og satt inn i godstrafikk igjen i juli 1943. Hun ble flere ganger utleid til Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) og satt inn på kystruten mellom Oslo og Bergen. I 1950 ble skipet solgt til Schølberg-Knudsen i Kristiansand, og videresolgt til Johan Gerrard i 1951, også fra Kristiansand. I januar 1952 ble hun solgt til belgiske opphuggere.

Skipet[rediger | rediger kilde]

DS «Capella» hadde ved levering en tonnasje på 873,34 bruttoregistertonn, 541,45 Nettoregistertonn, og en lasteevne på 790 dødvekttonn. Lasterommenes totale volum som passasjerskip var 737 , og som lasteskip 1 295 m³. Lasting og lossing foregikk med skipskran forut og midtskips. Hovedmaskinen var en kullfyrt tosylindret compound dampmaskin med arbeidstrykk 175 psi, bygd ved Martens Olsen & Co. Oppgitt ytelse var 800 ihk (indikerte hestekrefter) og 191 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 11,5 knop. I 1924 ble en ny Lobnitz trippel ekspansjon dampmaskin med oppgitt ytelse 397 ihk og 69 nhk installert, noe som ga en marsjfart på 9,5 knop. I 1907 var skipet sertifisert for 140 passasjerer i kystfart og 84 i europeisk fart. Etter oppgraderingen i 1908 hadde DS «Capella» 28 køyeplasser på 1. plass (1. klasse), 30 køyer på 2. plass, og 40 køyer på 3. plass. 1. plass var plassert akter, 2. plass midtskips og 3. plass forut.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 56). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 978-0851774466
  • Aarbog for Norges handelsmarine 1907 (side 132) - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. BIBSYS objektid: 920739016

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]