DS «Lyra»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
DS «Lyra»
Stavanger, Torget - no-nb digifoto 20151022 00005 NB MIT FNR 10198 (cropped).jpg
DS «Lyra» i Stavanger, 1951-53.
Foto: Ukjent / Nasjonalbiblioteket
Generell info
Andre navn1912 - 1914: «Prinz Eitel Friedrich»
1914 - 1915: «Fert»
1915 - 1921: «Ural»
1921 - 1922: «Prinz Eitel Friedrich»
1922 - 1925: «Schlesien»
1954 - 1954: «Nora»
SkipstypePassasjerskip
Bygget1912 ved Vulcan Werke i Stettin, Tyskland
Flaggstat1912 - 1914: Tyskland Stettin
1914 - 1917: Russland Helsingfors
1918 - 1921: Flag of the Russian Soviet Federative Socialist Republic (1918-1920).svg Petrograd
1921 - 1925: Tyskland Stettin
1925 - 1954: Norge Bergen
1954 - 1958: Libanon Beirut
Rederi1912 - 1914: Neue Dampfer Kompanie
1914 - 1921: Russlands marine
1921 - 1925: Neue Dampfer Kompanie
1925 - 1954: BDS
1954 - 1954: Sivert Bakke
1954 - 1958: Adel Abdul-Waha
StatusForliste i 1958
JomfruturMai 1912
KallesignalLFDG / LCSU
Tekniske data[a]
Lengde73,6 m (241,5 fot)
Bredde10,5 m (34,4 fot)
Dypgående4,7 m (15,4 fot)
Toppfart11,5 knop
HovedmaskinTrippel ekspansjon dampmaskin
Ytelse1 180 ihk
Tonnasje1 474 brt
Lasteevne1 612 dødvekttonn
Passasjerer85 køyeplasser

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt
Denne artikkelen omhandler skipet fra 1912. For skipet fra 1905 med samme navn, se DS «Lyra» (1905).

DS «Lyra» (kallesignal LFDG / LCSU) var et kombinert laste- og passasjerskip som ble overlevert det tyske rederiet Neue Dampfer Kompanie Stettin i 1912 som DS «Prinz Eitel Friedrich». Skipet var byggnummer 325 ved Vulcan Werke i Stettin, Tyskland. Etter overleveringen ble hun satt inn i rutetrafikk i Østersjøen. DS «Prinz Eitel Friedrich» ble konfiskert av russiske myndigheter under første verdenskrig, men ble levert tilbake i 1921. I 1925 kjøpte Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) skipet og døpte henne om til DS «Lyra». Skipet gikk i rute mellom Bergen og Island frem til 1939, da hun ble innleid av Forsvarsdepartementet. I mai 1940 greide DS «Lyra» å ta seg over til Storbritannia, og ble disponert av Nortraship under krigen. Mellom 1945 og 1953 var hun avløserskip i hurtigruten ved flere anledninger. I 1954 ble skipet solgt til Libanon. I 1958 forliste DS «Lyra» i Rødehavet, og ble kondemnert.

Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Lyra er et stjernebilde.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første årene[rediger | rediger kilde]

DS «Prinz Eitel Friedrich» ble overlevert rederiet i mai 1912, og ble satt inn i ruter mellom Sverige, Finland, Baltikum og Russland. Ved utbruddet av første verdenskrig i august 1914 lå skipet i St. Petersburg i Russland. Hun ble omgående beslaglagt av russiske myndigheter, og overlevert til den keiserlige russiske marinen. Her ble skipet omdøpt «Fert» og brukt til troppetransporter. I 1915 ble hun utrustet for minelegging i Finskebukten, og omdøpt «Ural». Etter den russiske revolusjonen ble skipet i 1921 levert tilbake til det tyske rederiet og fikk tilbake sitt opprinnelige navn. Under Weimar-republikken ble skipet i 1922 omdøpt DS «Schlesien».

Med norsk flagg[rediger | rediger kilde]

I mai 1925 kjøpte Det Bergenske Dampskibsselskab skipet for 880 000 kroner, og døpte henne DS «Lyra». Passasjerkapasiteten ble økt, og skipet ble satt inn i ekspressruten Bergen – Tórshavn (Færøyene) – Reykjavík (Island) med avganger annenhver uke. I 1933 ble 2. plass (2. klasse) modernisert og utvidet og gjort om til 3. plass. Høsten 1939 leide Forsvarsdepartementet DS «Lyra», og brukte henne til troppetransporter. Etter det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 greide DS «Lyra» å komme seg trygt over til Storbritannia. Her ble hun en del av Nortraships flåte, og gikk en tid i amerikansk farvann før hun ble brukt rute mellom Storbritannia og Island. DS «Lyra» kom seg uskadd gjennom krigen, men var fortsatt underlagt Norges Skipsfartstyre. Sommeren 1945 begynte hun i ruten Bergen – Newcastle sammen med DS «Nova». 27. oktober 1945 ble skipet formelt levert tilbake til Det Bergenske Dampskibsselskab, og allerede 6. november samme år ble hun satt inn i hurtigruten som avløserskip for DS «Nordstjernen». DS «Lyra» fortsatte i hurtigrutetrafikk til et stykke ut i 1946 da hun gikk til Bergens mekaniske verksted i Laksevåg for ombygging, modernisering og klassifisering. Sommeren 1947 ble hun satt inn igjen i ekspressruten til Færøyene og Island, men selv om passasjerbelegget var godt, var det lite gods. Høsten 1947 ble Island-ruten derfor lagt ned, og i oktober samme år var DS «Lyra» tilbake igjen i hurtigruten. Bortsett fra en periode i første halvår av 1948, gikk skipet fast i hurtigruten. I desember 1949 forliste DS «Nova» på Jæren, og DS «Lyra» ble overført fra hurtigruten til Rotterdam-ruten som erstatning. Her gikk hun fram til 1953, bare avbrutt av enkelte rundturer som avløserskip i hurtigruten.

De siste årene[rediger | rediger kilde]

I mai 1953 ble DS «Lyra» lagt i opplag, og i februar 1954 ble skipet kjøpt av Sivert Bakke i Bergen for omkring 230 000 kroner. Han døpte henne om til DS «Nora», og tre måneder senere videresolgte han skipet til Adel Abdul-Waha i Beirut, Libanon. Skipet fikk tilbake navnet «Lyra», og ble satt inn i pilegrims-trafikk mellom Libanon, Egypt og Jidda i Saudi-Arabia. 9. juli 1958 var DS «Lyra» underveis fra Jidda til Suez med pilegrimer da hun grunnstøtte ved Tor i Rødehavet, og ble erklært totalvrak.

Skipet[rediger | rediger kilde]

DS «Lyra»s tonnasje var ved levering 1 474 bruttoregistertonn, 835 nettoregistertonn, og lasteevnen var 1 612 dødvekttonn. Lasterommenes volum var på totalt 1 705 . Lasting og lossing foregikk ved hjelp av en kran forut og en kran akter. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd av Vulcan Werke. Oppgitt ytelse var 1 180 ihk (indikerte hestekrefter), noe som ga en toppfart på 11,5 knop. I 1946 ble kjelen ombygd til oljefyring. DS «Lyra» var et toklasse-skip med 51 køyeplasser på 1. plass (1. klasse), og 34 køyeplasser på 3. plass.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten: Sjøveien mot nord (side 136). Seagull Publishing, 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk) (side 136). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]