DS «Haakon Adalstein»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
DS «Haakon Adalstein»
Generell info
Andre navn1946 - 1947: «Goma»
Skipstype1873 - 1936: Passasjerskip
1936 - 1947: Lasteskip
Bygget1873 ved C. Mitchell & Co., Newcastle upon Tyne
FlaggstatNorge Trondheim, Kristiansund
Rederi1873 - 1946: NFDS
1946 - 1947: Ole T. Flakke
StatusForliste i 1947
Jomfrutur1873
KallesignalJSMD / LDKH
Tekniske data[a]
Skrogmat.Jern
Lengde57,5 m
Bredde8 m
Dypgående5,1 m
Toppfart10 knop
HovedmaskinTosylindret compound dampmaskin
Ytelse750 ihk
Tonnasje703 (brt)
Lasteevne320 dødvekttonn
Passasjerer200 (1907)
Mannskap26 (1907)

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

DS «Haakon Adalstein» (kallesignal JSMD / LDKH) var et passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i 1873. Skipet var byggnummer 294 ved det britiske verftet C. Mitchell & Co. i Newcastle upon Tyne, og kontraktsummen var 80 000 speciedaler. I 1873 ble skipet satt inn NFDS' Hamburg-rute, og fra 1892 gikk hun i kystrute fra Kristiania til Vadsø. I 1902 ble skipet oppgradert og satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. Etter at karrieren i hurtigruten var over i 1936, ble DS «Haakon Adalstein» ombygd til lasteskip og gikk i godsrute mellom Oslo og Kirkenes. Etter å ha skiftet eier og blitt omdøpt DS «Goma», sank skipet underveis fra Ålborg i Danmark til Gdańsk i Polen. Ingen mennesker omkom i forliset.

Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere. Håkon Adalsteinfostre, bedre kjent som Håkon den gode, var Norges konge fra 933 til 961.

Historie[rediger | rediger kilde]

Etter overleveringen i 1873 ble DS «Haakon Adalstein» satt inn på ruten hun var bygd for, rederiets Hamburg-rute. Sommeren 1881 ble skipet ombygd og fikk større lasterom og endret innredningen på akterskipet. Hun gikk i godsrute mellom Kristiania og Vadsø fra 1892 fram til 1902. Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab samarbeidet med Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) om blant annet hurtigrutetrafikken. Da de i 1898 sammen inngikk kontrakt med staten om flere ukentlige avganger, økte behovet for flere skip, og i 1902 ble skipet sendt til Trondhjems Mekaniske Værksted (TMV) for ombygging til hurtigruteskip. Ombyggingen som inkluderte en ny dampmaskin, kostet 250 000 kroner.

I hurtigruten[rediger | rediger kilde]

12. mars 1902 var ombyggingen fullført, og 4. juli samme år ble DS «Haakon Adalstein» satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. I mai 1905 ble hun tatt ut av hurtigruten for å avløse DS «Kong Halfdan» i Finnmarksruten. I 1906 gikk skipet i ruten Kristiania – Tromsø – Vadsø. Fra 1908 gikk DS «Haakon Adalstein» delvis i fast rotasjon og delvis som avløserskip i hurtigruten. Da det nybygde hurtigruteskipet DS «Dronning Maud» ble levert i 1925, ble DS «Haakon Adalstein» tatt ut av hurtigruten, men fortsatte som avløserskip inntil 1930.

Etter hurtigrute-karrieren[rediger | rediger kilde]

I 1930 ble skipet satt inn på ruten Trondheim – Bodø. BDS og NFDS ble involvert i en fraktrate-krig med Det Nordlandske Dampskibsselskab (NDS) som på den samme ruten hadde satt inn DS «Skjerstad» (må ikke forveksles med DS «Skjerstad» som var i hurtigruten i perioden 1945 – 1958). I 1936 mistet DS «Haakon Adalstein» passasjersertifikatet. Passasjerinnredningen ble fjernet, og hun ble ombygd til lasteskip. I perioden 1938 til 1940 gikk skipet i fraktrute mellom Oslo og Kirkenes. Ved krigsutbruddet 9. april 1940 lå DS «Haakon Adalstein» i opplag i Trondheim. Etter andre verdenskrig var det stor mangel på skip, og DS «Haakon Adalstein» ble satt inn i ruten Tromsø – Kirkenes fra november 1945 til mars 1946. I oktober 1946 ble hun solgt til Ole T. Flakke i Kristiansund for 50 000 kroner og omdøpt DS «Goma». Skipet ble etter salget satt inn i godstrafikk. 10. september 1947 var DS «Goma» underveis fra Ålborg til Gdańsk lastet med hester, da hun kantret og sank vest for Halland i Sverige. Mannskapet berget seg, men hestene druknet.

Skipet[rediger | rediger kilde]

DS «Haakon Adalstein» var bygd som et kombinert passasjer- og godsskip. Ved levering var tonnasjen 703 bruttoregistertonn, 478 nettoregistertonn, og lasteevnen var 320 dødvekttonn. Etter ombyggingen i 1902 var tonnasjen 710,93 bruttoregistertonn, 430,59 nettoregistertonn og 320 dødvekttonn. Hun hadde to store lasterom, et forut, og et bak maskinrommet. Lasting og lossing foregikk ved hjelp av to kraner: en forut, og en midtskips.

Hovedmaskinen var ved levering en kullfyrt tosylindret compound dampmaskin bygd av NE Marine Engineering Company i Sunderland, England. Oppgitt ytelse var 750 ihk (indikerte hestekrefter) og 100 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 10 knop. Ved ombyggingen i 1902 fikk skipet ny hovedmaskin, som var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 175 psi, bygd ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Oppgitt ytelse var 760 ihk og 128 nhk, noe som ga en toppfart på 12,25 knop. Alle lugarene var plassert på hoveddekket. På det øverste dekket lå broen, bestikklugaren og en aktersalong. Skroget var bygd i jern, og skipet var i 1907 sertifisert for 200 passasjerer i kystfart og 439 i lokalfart. Etter ombyggingen 1902 hadde DS «Haakon Adalstein» fått ny bro, ny bestikklugar, postkontor og promenadedekk akter.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 58). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 978-0851774466
  • Aarbog for Norges handelsmarine 1907 (side 134) - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. BIBSYS objektid: 920739016

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]