MS «Midnatsol» (1949)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Denne artikkelen omhandler hurtigruteskipet fra 1949. For andre skip med samme navn, se Midnatsol.
MS «Midnatsol»
Kanstadsamlingen - NMF010005-01921.jpg
MS «Midnatsol» i Lofoten.
Foto: Kristian Magnus Kanstad / Nordlandsmuseet
Generell info
Andre navn 1982 - 1983: «Midnatsol II»
1983 - 1987: «Midnatsol Norge»
Skipstype Hurtigruteskip
Bygget 1949 ved Cantieri Naval Riuniti, Italia
Flaggstat Norge Bergen, Tromsø, Flekkefjord
Rederi 1949 - 1979: BDS
1979 - 1983: TFDS
1983 - 1985: Partrederiet Drangsholt, Forsberg, Hoddevik & Kjendal
Status Hugget i 1987
Jomfrutur 3. desember 1949
Kallesignal LNYL
Tekniske data[a]
Skrogmat. Stål
Lengde 81,9 m (267,6 fot)
Bredde 12,5 m (41 fot)
Dypgående 4,3 m (14,2 fot)
Toppfart 16 knop
Hovedmaskin 2T DM Fiat Dieselmotor
Ytelse 2 500  bhk
Tonnasje 2 098 (brt)
Lasteevne 560 dødvekttonn
Passasjerer 450 passasjerer (185 køyeplasser)
Kjøretøy 4

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MS «Midnatsol» (kallesignal LNYL) var et hurtigruteskip bygd i 1949 med byggnummer 230 ved det italienske verftet Cantieri Naval Riuniti i Ancona. Skipet ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab i november 1949, og ble som det andre nybygde hurtigruteskip etter krigen satt inn i trafikk 3. desember 1949. Det seilte i fast rotasjon som hurtigrute i perioden 1949 til 1982, bare avbrutt av verkstedopphold. I 1987 ble skipet solgt til Belgia for opphugging.

Historie[rediger | rediger kilde]

I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigruteflåten ble startet, og MS «Midnatsol» med prislapp på omkring 9,7 millioner kroner var det andre nybygde hurtigruteskipet etter krigen. Det var utseendemessig svært likt de tre andre hurtigruteskipene som ble bygget i Italia og som ofte ble kalt «Italiabåtene» eller «klippfiskbåtene». Det siste kallenavnet fikk de fordi en del av kjøpesummene ble betalt med klippfisk. De andre «Italiabåtene» var MS «Erling Jarl», MS «Vesterålen» og MS «Sanct Svithun».

I Hurtigruten[rediger | rediger kilde]

MS «Midnatsol» ble overlevert 9. november 1949, og overtok navnet fra gamle DS «Midnatsol» som ble bygget i 1910. Skipet ble satt inn i hurtigrutetrafikk 3. desember 1949. 11. april 1950 kolliderte hun med lasteskipet «Naddodd» i Steinsundet i Solund, Sogn og Fjordane. 27. februar 1965 grunnstøtte hun ved Brønnøysund.

I 1979 besluttet Bergenske Dampskibsselskab (BDS) å selge sine fire hurtigruteskip til Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS). MS «Midnatsol» fikk med dette nye skorsteinsfarger (en bred hvit stripe med en smal rød over og under) og Tromsø som hjemmehavn. Men navnet ble ikke endret og skipet beholdt stjernene i baugen som alle BDS sine skip hadde. I desember 1982 ble det nybygde hurtigruteskipet MS «Midnatsol» levert, og gamle MS «Midnatsol» ble omdøpt til «Midnatsol II». Hun ble tatt ut av hurtigrutetrafikk, men gjennomførte to rundturer til før hun ankom Bergen for siste gang som hurtigrute den 2. januar 1983. Etter dette ble skipet lagt i opplag i påvente av salg. I løpet av sin karriere som hurtigrute fullførte MS «Midnatsol» omkring 900 rundturer Bergen – Kirkenes – Bergen.

Etter hurtigrute-karrieren[rediger | rediger kilde]

I februar 1983 ble skipet solgt til partrederiet Drangsholt, Forsberg, Hoddevik & Kjendal i Flekkefjord. I juni 1983 ble hun omdøpt til MS «Midnatsol Norge» og lå som hotellskip i Kragerø. I juli 1985 ble skipet kjøpt av Kysten Hotell og Restaurant AS i Oslo. I februar 1987 var skipet på Sarpsborg mekaniske verksted i Greåker for oppussing og ombygging til hotellskip. 8. februar 1987 sank hun ved kai på grunn av en åpen ventil, men ble hevet igjen 1. mars av løftekranen «Taklift 4». I mai samme år ble skipet kondemnert og solgt til Belgia for opphugging.

Skipet[rediger | rediger kilde]

MS «Midnatsol»s tonnasje var 2 098 bruttoregistertonn, 1 086 nettoregistertonn, og lasteevnen var 560 dødvekttonn. Hun hadde et lasterom akter, og to lasterom med lasteluke forut under dekk. Lasting og lossing foregikk med skipskraner, og skipet hadde plass til 4 personbiler på framdekket. Hovedmaskinen var en åttesylindret totakts dieselmotor levert av Fiat i Torino, Italia. Ytelsen var 2 500 hestekrefter, noe som ga en toppfart på 16 knop og marsjfart på 15 knop. MS «Midnatsol» var utstyrt med en Ka-Me-Wa vribar propell, noe som ga bedre manøvreringsevne. Hun var sertifisert for 450 passasjerer i kystfart, og hadde 185 køyeplasser. 1. plass (1. klasse) lå midtskips og hadde 77 køyeplasser, mens 2. plass lå akter og hadde 108 køyeplasser.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 142). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]