DS «Jupiter»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
DS «Jupiter»
Generell info
Andre navn1955 - 1960: «Hermes»
SkipstypePassasjerskip
Bygget1916 ved Lindholmens Verkstad, Göteborg
Flaggstat1916 - 1918: Norge Bergen
1918 - 1919: Storbritannia
1919 - 1955: Norge Bergen
1955 - 1960: Hellas Pireus
Rederi1916 - 1955: BDS
1955 - 1960: Epirotiki Steamship Navigation Company
StatusØdelagt i brann i 1960
Jomfrutur26. januar 1916
KallesignalMSTR / LEBA
Tekniske data[a]
Skrogmat.Stål
Lengde93 m (305,1 fot)
Bredde12,7 m (41,7 fot)
Dypgående5,7 m (18,7 fot)
Toppfart15,5 knop
HovedmaskinTrippel ekspansjon dampmaskin
Ytelse3 000 ihk
Tonnasje2 652 brt
Lasteevne1 830 dødvekttonn
Passasjerer170 køyeplasser

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt
Denne artikkelen omhandler skipet fra 1916. For andre skip med samme navn, se «Jupiter» (skip).

DS «Jupiter» (kallesignal MSTR / LEBA) var et passasjer- og lasteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i 1916. Skipet var byggnummer 423 ved Lindholmens Verkstad, Göteborg, Sverige, og kjøpesummen var omkring 1,2 millioner kroner. Skipet seilte i rederiets Newcastle-rute og Hamburg-rute. I 1953 og 1955 gikk skipet som avløserskip i hurtigruten. I 1955 ble skipet solgt til Hellas, og i 1960 ble hun ødelagt i brann og senere hugget opp.

Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Jupiter er den største planeten i vårt solsystem.

Historie[rediger | rediger kilde]

DS «Jupiter» ble overlevert i januar 1916, og 26. januar ble hun satt inn på rederiets rute mellom Bergen og Newcastle i England. Fra mars 1918 til januar 1919 var skipet rekvirert av The British Shipping Controller og seilte for Union Castle Line under britisk flagg. Etter at skipet ble tilbakelevert til rederiet, returnerte hun til Bergen – Newcastle-ruten. I 1931 fikk «Jupiter» installert kjøleanlegg, og 3. plass (3. klasse) innredning ble modernisert. I 1937 ble skipet ombygd og satt inn i rederiets rute Trondheim – Bergen – Rotterdam (Nederland), mens DS «Vega» overtok i Englandsruten.

Under det tyske angrepet på Norge 9. april 1940 lå «Jupiter» i Bergen. Skipet ble rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten og fra 16. april brukt som losjiskip for norske krigsfanger ved Eidsvågneset i Bergen, sammen med BDS' andre englandsbåt TS «Leda». I august 1940 ble «Jupiter» benyttet av tyskerne som troppetransportskip langs norskekysten, men skipet seilte med norsk besetning og norsk flagg. Etter den norske kapitulasjonen ble «Jupiter» satt inn i trafikk mellom Danmark og Oslo. I oktober 1944 ble skipet overtatt av tyskerne, og seilte med tysk mannskap og tysk flagg. Ved den tyske kapitulasjonen i mai 1945 lå «Jupiter» i København, og 15. juni ble skipet levert tilbake til Det Bergenske Dampskibsselskab. Hun gikk til Lindholmens Verkstad i Göteborg for reparasjon og ombygging, og i februar 1946 var skipet tilbake i ruten Bergen – Newcastle. I 1953 ble «Jupiter» erstattet i Englandsruten av det nybygde dampturbinskipet TS «Leda». Sommeren 1953 gikk «Jupiter» noen rundturer i hurtigruten. Fra april til august 1955 gikk hun som avløserskip i hurtigruten etter at DS «Nordstjernen» forliste i Raftsundet 22. september året før.

2. september 1955 ble «Jupiter» solgt til det greske rederiet Epirotiki Steamship Navigation Company i Pireus. Skipet ble ombygd til cruiseskip og omdøpt DS «Hermes». 4. mars 1960 brøt det ut brann ombord under innredningsarbeide ved kai i Pireus. Skipet ble totalskadet, og ble tauet til Italia i desember samme år for opphugging.

Skipet[rediger | rediger kilde]

DS «Jupiter»s tonnasje var ved levering 2 652 bruttoregistertonn, 915 nettoregistertonn, og lasteevnen var 1 830 dødvekttonn. Lasting og lossing foregikk ved hjelp av kraner forut og akter. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin bygd ved Lindholmens Verkstad. Oppgitt ytelse var 3 000 ihk (indikerte hestekrefter), og 309 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 15,5 knop. Hun hadde 170 køyeplasser fordelt på 88 på 1. plass (1. klasse) og 82 på 3. plass.

I den tiden DS «Jupiter» gikk i hurtigruten, var hun flåtens største og mest luksuriøse skip. I motsetning til de moderne motorskipene var hun stillegående og vibrasjonsfri. Skipets største ulempe var de høye driftskostnadene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk) (side 150). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]