MS «Spitsbergen»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
MS «Spitsbergen»
MS Spitsbergen Molde 2016.jpg
MS «Spitsbergen» i Molde med MS «Lofoten» i bakgrunnen, juli 2016
Generell info
Andre navn 2009–2015: «Atlântida»
2015: «Norway Explorer»
2016– -–––: «Spitsbergen»
Skipstype 2009–2011: Bilferge
2011–2016: Cruiseskip
2016– -–––: Hurtigruteskip / Ekspedisjonsskip
Bygget 2009 ved Estaleiros Navais de Viana do Castelo i Viana do Castelo, Portugal
(byggenr. 258)
Flaggstat 2009–2015: Portugal Viana do Castelo
2016– -–––: Norge Tromsø
Register 2009–2015: Bureau Veritas
2015– -–––: DNV GL
Rederi 2009–2011: Atlânticoline
2011–2014: Douro Azul
2015– -–––: Hurtigruten AS
Status I trafikk
Kjølstrekking 14. november 2007
Sjøsatt 5. mars 2008
Døpt 6. juli 2016
Jomfrutur 21. juni 2016
Kallesignal 2009–2015: LAWD7
2016– -–––: LEIF
IMO-nr. 9434060
MMSI-nr. 258157000
Tekniske data[a]
Skrogmat. Stål
Lengde 97,53 m (319 fot)
Bredde 18,00 m (59 fot)
Dypgående 5,2 m (17 fot)
Toppfart 16 knop (ca. 30 km/t)
Hovedmaskin Diesel-elektrisk
4 × dieselmotorer;
2 × A.B.C. 16V DZC, 3 700 kW
2 × A.B.C. 6 DZC, 2 100 kW
Ytelse Maskin: 6 000 kW
Generator: 11 600 kW
Tonnasje 6 820 BT
Lasteevne 800 dvt
Passasjerer 2009–2011: 750
2016: 335 (243 køyeplasser)
Kjøretøy 2009–2015: 45
2016– -–––: 0
Mannskap 50

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MS «Spitsbergen» (kallesignal LEIF) er et ekspedisjonsskip som opprinnelig ble bygget i 2009 som en portugisisk bilferge under navnet «Atlântida». Skipet ble kjøpt av Hurtigruten AS i sommer 2015 og er rederiets nyeste skip. Hun seiler nå i hurtigrutetrafikk siden september 2016, som erstatning for MS «Midnatsol» som reiser til Antarktis i vinterhalvåret 2016 / 2017.

Historie[rediger | rediger kilde]

MS «Spitsbergen» ble bestilt i 2006 av rederiet Atlânticoline til det portugisiske verftet Estaleiros Navais de Viana do Castelo (ENVC), skipet ble lagt ned 14. november 2007 med byggnummer 258 og registrert i 2009 som en kombinert passasjerskip / bilferge for regjeringen i Venezuela i Lloyd's Register. Som «Atlântida» førte hun flagg fra Portugal og skulle gå i rute ved Azorene. Men siden den avtalte minstesatsen ikke ble oppnådd, avsluttet Atlânticoline kontrakten med verftet og kanselerte kontrakten om å bygge skip nummer to.

I 2011 ble «Atlântida» omgjort til et cruiseskip, og ble solgt til Venezuela. Avtalen ble ikke avsluttet, og skipet ble lagt ut på salg av rederiet Douro Azul i 2014. Avtalen falt igjennom, men fant aldri sted. Selskapet planla å bruke henne for cruise i Amazonas. Skipet har aldri blitt brukt siden.

I Hurtigruten[rediger | rediger kilde]

MS «Atlântida» ble kjøpt av Hurtigruten AS den 25. juni 2015, og fikk det midlertidige navnet «Norway Explorer». Det ble arrangert en konkurranse på Hurtigrutens Facebook-side hvor man kunne komme med forslag til navn til det nye skipet. Den 4. september 2015 fikk hun navnet «Spitsbergen». Vinneren ble Erlend Baldersheim.

I høsten 2015 gikk skipet til Fosen Yard i Rissa, der hun ble liggende i dokk og ombygget i perioden 2015 til 2016. Under ombyggingen ble bildekket fjernet og det ble bygget flere lugarer med en kapasitet på 243 køyeplasser, skipets akterende ble fullstendig endret, og fikk bl.a. en såkalt "ducktail" nede ved vannlinjen (som skal endre og hjelpe skipets drivstoffsforbruk). Etter en vellykket prøvetur gikk skipet på sin første rundtur i Hurtigruten med jomfrutur fra Bergen den 21. juni 2016, hvor hun seilte parallelt med MS «Lofoten» og gjorde de samme daganløpene som det tradisjonelle skipet fra 1964, frem til 6. september. Den 7. september faset «Spitsbergen» inn i den tradisjonelle ruten og MS «Midnatsol» ble tatt ut av ruten og skal seile til Antarktis. Nå har «Spitsbergen» overtatt plassen og seiler som normalt i dag.[1]

Skipsdåp i Svolvær[rediger | rediger kilde]

Den 6. juli 2016 ble «Spitsbergen» døpt i Svolvær av Cecilie Skog[2][3] med arrangement som inkluderte besøk av nordgående hurtigrute MS «Midnatsol» og sydgående hurtigrute MS «Richard With», (som fikk ruteendringer pga. skipsdåpen) og hovedartister fra det nordnorske bandet Violet Road. Skipet fikk navnet etter den største øya i øygruppen Svalbard, stedet der Hurtigrutens grunnlegger Richard With startet Arktisk ekspedisjonsturisme i 1896. Dåpen er den første skipsdåpen Hurtigruten har hatt på ni år. I tillegg er det første gang Hurtigruten døper et skip i Svolvær. Svolvær har siden starten i 1893 hatt anløp av hurtigruten. MS «Spitsbergen»s gudmor er den første og eneste kvinne som har gått på ski fra fastlandet til Nordpolen.[4]

Arktiske farvann[rediger | rediger kilde]

I 2017, etter at MS «Midnatsol» er tilbake i hurtigrutetrafikk, vil skipet seile på arktiske farvann med ekspedisjonstur til Canada. Hun vil også seile til Island, Grønland og Svalbard. Lasterommet er bygd for å ta med Zodicbåter, med egne ramper for å ta båtene og passasjerene ut når de skal på oppdagelsesferd. Egne vasker og desinfiseringssoner er også installert ombord. Dette fordi renhold i forhold til smitte mellom ulike land er svært strengt, og skal gjennomføres etter utflukter.

I og med at det baseres en del på utenlandske gjester, blant annet amerikanere, er helsekravene høyere enn mange andre steder. Blant annet er det bygget en helt ny bysse for å tilfredstille disse kravene.[5][6]

Skipet[rediger | rediger kilde]

MS «Spitsbergen» er 97,5 meter (319 fot) lang og 18 meter (59 fot) bred, hun har en dypgående på 5,2 meter (17 fot) og en bruttotonnasje på 6,820 BT. Skipet har en passasjerkapasitet på 335 passasjerer og en køyekapasitet på 243 køyeplasser som er fordelt på 102 passasjerlugarer, inkludert åtte suiter med balkong. Hennes mannskap er på rundt 50 besetningsmedlemmer.

Skipet har seks dekk som er tilgjengelig for passsasjerer. To av dekkene var opprinnelig bildekk som ble drevet via en akterrampe og en rampe arrangert midtskips. Før konverteringen hadde hun 27 lugarer tilgjengelig, hvorav 17 var doble og 10 var fire-sengs lugarer. Totalt hadde skipet en godkjent passasjerkapasitet på 750 passasjerer.

Maskin[rediger | rediger kilde]

Skipets fremdriftssystem er diesel-elektrisk. Elektrisk kraft blir produsert av to par dieselgeneratorer levert av Anglo Belgian Corporation. Disse er to 16-sylindrede V-motorer og to seks-sylindrede rekkemotorer. Skipet har også en nødgenerator. Skipets fremdrift besørges av to SP 35 CRP elektriske kompass-thrustere (azimuth-thrustere) levert av den finske produsenten Steerprop. De to 3-blads propellene roterer hver sin vei, og blir drevet av trefasede elektromotorer fra Siemens. Skipets toppfart er 16 knop (ca. 30 km/t).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ny hurtigrute til Molde». 22. juni 2016. Besøkt 9. august 2016. 
  2. ^ «Hurtigruten skal døpe sitt nyeste skip i Lofoten». 31. mai 2016. Besøkt 9. august 2016. 
  3. ^ «MS Spitsbergen døpt i Svolvær». 6. juli 2016. Besøkt 9. august 2016. 
  4. ^ «Cecilie Skog døper MS Spitsbergen». 24. juni 2016. Besøkt 9. august 2016. 
  5. ^ Overland, Sigrun H. (21. juni 2016). «Dro fra verftet mandag» (nb-NO). Besøkt 9. august 2016. 
  6. ^ «MS Spitsbergen døpes onsdag 6. juli». 5. juli 2016. Besøkt 9. august 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]