Hopp til innhold

MS «Lofoten»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen omhandler et av dagens hurtigruteskip. For andre hurtigruteskip med samme navn, se «Lofoten» (skip).
MS «Lofoten»
MS «Lofoten» i juni 2015.
Generell info
Skipstype1964–2021: Hurtigruteskip
2021–0000: Skoleskip
Bygget1964 ved Akers mekaniske verksted (byggenr. 547)
Flaggstat1964–1988: Norges flagg Stokmarknes
1988–1988: Norges flagg Narvik
1988–1996: Norges flagg Hammerfest
1996–2014: Norges flagg Narvik
2014–2021: Norges flagg Tromsø
2021–0000: Norges flagg Kristiansand
RegisterMS «Lofoten»
RegisterhavnKristiansand
EierSørlandets maritime videregående skole
Rederi1964–1988: VDS
1988–1988: OVDS
1988–1996: FFR
1996–2006: OVDS
2006–2021: Hurtigruten AS
2021–0000: Sørlandets maritime videregående skole
StatusSkoleskip
Sjøsatt7. september 1963
Døpt7. september 1963
Overtatt
Jomfrutur5. mars 1964
KallesignalLIXN
IMO‑nr.5424562
MMSI‑nr.258477000
Tekniske data[a]
Lengde87,41 m (286,7 fot)
Bredde13,26 m (43,5 fot)
Dypgående4,622 m (15,1 fot)
Toppfart16 knop
HovedmaskinSjusylindret B&W dieselmotor
Ytelse3 325 bhk
Tonnasje2 621 brt
Lasteevne700 dødvekttonn
Passasjerer400
Kjøretøy4
Mannskap30

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MS «Lofoten» (kallesignal LIXN) er et tidligere hurtigruteskip, og skoleskip ved Sørlandets maritime videregående skole. Skipet ble bygget ved Akers mekaniske verksted i Oslo og overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab i 1964. Det gikk i ordinær hurtigrutetrafikk i flere tiår og ble det siste gjenværende skipet fra etterkrigsflåten. «Lofoten» ble erklært verneverdig av Riksantikvaren i 2001 og har i hovedtrekk bevart sitt opprinnelige utseende.[1]

MS Lofoten i 1964

MS «Lofoten» var det tolvte hurtigruteskipet som ble bygget etter andre verdenskrig, og det andre som ble bygget i Norge. Etter at Samferdselsdepartementet fornyet hurtigruteavtalen i 1962, fikk Vesteraalens Dampskibsselskab kontrakt med Akers mekaniske verksted om å bygge en avløser for dampskipet DS «Lofoten» fra 1932. MS «Lofoten» ble sjøsatt i 1963 og satt inn i ruten i 1964.

Skipet gikk fast i hurtigruten, med enkelte avbrudd for cruise og erstatningsseilinger, og var innom både ekspressruten til Svalbard og utenlandsturer. Hun opplevde flere grunnstøtinger og kollisjoner, men ble alltid satt tilbake i drift.

Etter fusjonen mellom Vesteraalens Dampskibsselskab og Ofotens Dampskibsselskab i 1988 kom skipet inn i Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab, men ble samme år solgt til Finnmark Fylkesrederi. I 1996 kjøpte OVDS henne tilbake, og i 2001 ble hun erklært verneverdig av Riksantikvaren. Da Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab og Troms Fylkes Dampskibsselskap fusjonerte i 2006 til Hurtigruten ASA, fulgte MS «Lofoten» med og ble igjen satt inn i fast rotasjon.[2][3]

Tiden etter Hurtigruten

[rediger | rediger kilde]

Da den nye kystruteavtalen trådte i kraft i 2021, ble MS «Lofoten» tatt ut av hurtigrutetrafikk og solgt til Sørlandets maritime videregående skole i Kristiansand for bruk som skoleskip. Skipet erstattet MS Sjøkurs og brukes til tokt langs norskekysten, i undervisning og under arrangementer som Arendalsuka.

Isbjørnsalongen om bord.

MS «Lofoten» er bygget i stål med aluminiumsoverbygg på brodekket. Skipet har en bruttotonnasje på 2 621 tonn og lasteevne på 700 dødvekttonn. Det er utstyrt med kjølerom, lasterom med kran og en original hovedmotor fra 1963, en 7-sylindret Burmeister & Wain dieselmotor på 2 447 kW som gir en toppfart på 17,5 knop. Propellen er levert av Liaaen Skipsverft & Mek. Verksted.

Ombord finnes fire dekk; opprinnelig hadde skipet 233 køyeplasser fordelt på to klasser, mens det i senere år er ombygd til 171 plasser uten klasseinndeling.

Verdensrekord

[rediger | rediger kilde]

Klokken 14:59 lørdag 18. juli 2015 hadde skipet vært 300 000 timer til sjøs, og den originale hovedmotoren hadde da vært i drift i 34,2 år (driftstid) og drevet skipet over 4 millioner nautiske mil. Ingen annet skip har en hovedmotor med så mange gangtimer.[4] Skipet har krysset polarsirkelen 3 000 ganger, 1 500 ganger nord- og 1 500 ganger sørgående.[5]

Bildegalleri

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Riksantikvaren - Fartøyvernlista (xls). Oppdatert 1. februar 2008[død lenke] Besøkt 7. oktober 2008
  2. ^ «Bli med på feiringen av MS Lofoten». Hurtigruten. Arkivert fra originalen 25. juli 2015. 
  3. ^ Kalkenberg, Lars-Petter (23. februar 2015). «MS «Lofoten» tilbake i gammel drakt». NRK. Besøkt 21. mai 2024. 
  4. ^ «Nå har Hurtigruten satt verdensrekord». Nordlys (på norsk). 21. juli 2015. Besøkt 24. juli 2023. 
  5. ^ Holde, Magnus Aamo (21. juli 2015). «Nå har Hurtigruten satt verdensrekord». Nordlys. Nettavisen. Besøkt 22. juli 2015. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 168). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0-85177-446-6

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata