MS «Lofoten»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
MS «Lofoten»
MS Lofoten at 70°51'50" N 29°7'23" E (June 2015).jpg
MS «Lofoten» i juni 2015
Generell info
Skipstype Hurtigruteskip
Bygget 1964 ved Akers mekaniske verksted
Flaggstat Norge Stokmarknes, Narvik, Hammerfest, Narvik, Tromsø
Register NOR
Rederi 1964 - 1988: VDS
1988 - 1988: OVDS
1988 - 1996: FFR
1996 - 2006: OVDS
2006 - ––––: Hurtigruten AS
Status I hurtigruten
Sjøsatt 7. september 1963
Døpt 7. september 1963
Jomfrutur 5. mars 1964
Kallesignal LIXN
IMO-nr. 5424562
Tekniske data[a]
Skrogmat. Stål
Lengde 87,4 m (286,7 fot)
Bredde 13,26 m (43,5 fot)
Dypgående 4,62 m (15,1 fot)
Toppfart 16 knop
Hovedmaskin Sjusylindret B&W dieselmotor
Ytelse 3 325 bhk
Tonnasje 2 621 brt
Lasteevne 700 dødvekttonn
Passasjerer 400
Kjøretøy 4

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt
Denne artikkelen omhandler et av dagens hurtigruteskip. For andre hurtigruteskip med samme navn, se «Lofoten» (skip).

MS «Lofoten» (kallesignal LIXN) er et hurtigruteskip eid av Hurtigruten AS. Skipet var byggnummer 547 ved Akers mekaniske verksted, og ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) 27. februar 1964. MS «Lofoten» gikk i ordinær hurtigrutetrafikk fram til 2002, da skipet ble avløst av MS «Finnmarken». Etter salget av MS «Lyngen» høsten 2007 ble skipet igjen satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. Hun det eneste gjenværende skip fra etterkrigsflåten som fortsatt går i ordinær hurtigrutetrafikk. Skipet ble erklært verneverdig av riksantikvaren i 2001.[1] Skipet har blitt modernisert og oppgradert flere ganger, men utseendemessing har det ikke blitt endret vesentlig. Og i 2015 ble skipets eksteriør og interiør tilbakeført til slik det så ut ved overleveringen i 1964. Hovedmotor er den samme som da skipet var nytt.

Historie[rediger | rediger kilde]

I løpet av andre verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigrute-flåten ble startet, og MS «Lofoten» var det tolvte nybygget etter krigen. Det var det andre hurtigruteskipet som ble bygget i Norge etter krigen. Kontraktssummen var omtrent 17 millioner kroner.

I hurtigruten[rediger | rediger kilde]

MS «Lofoten» i profil

MS «Lofoten» ble døpt av Asbjørg Bergsmo og sjøsatt 7. september 1963. Etter overleveringen til VDS 27. februar 1964, ble skipet satt inn i hurtigrutetrafikk på nordgående fra Bergen 5. mars 1964 og erstattet DS «Vågan» (tidligere DS «Lofoten»). «Vågan» fortsatte i hurtigrutetrafikk inntil nye MS «Nordnorge». ble levert i juni 1964. I perioden 1968 til 1982 gikk skipet også i ekspressruten (utvidet hurtigrute) innom Svalbard. 14. mars 1970 grunnstøtte hun i Risøyrenna. 29. juli 1972 gikk skipet på en sandbanke utenfor Longyearbyen på Svalbard, men kunne fortsette ruten uskadet. 17. juni 1976 kolliderte hun med Nordenfjeldskes hurtigruteskip MS «Erling Jarl». I april 1977 seilte MS «Lofoten» på cruise til Shetland og Orknøyene, og 19. juli samme år grunnstøtte skipet i Tjeldsundet på vei til Svalbard i ekspressruten. Hun fikk skader på skroget, men kunne gå for egen maskin til Harstad der hun fikk utført en nødreparasjon ved Kaarbø mekaniske verksted. Skipet seilte til Nylands mekaniske verksted i Oslo for å repareres, og 8. august 1977 var hun tilbake i hurtigrutetrafikk. Fra 19. oktober til 5. november 1980 lå MS «Lofoten» i dokk ved Aalborg Værft i Danmark for å oppgraderes og moderniseres. 2. plass spisesal ble erstattet av fire store lugarer, og skipet ble gjort om til énklasse-skip (ingen klasseinndeling). Hovedmotoren ble også overhalt ved dette verkstedoppholdet.

Fra 14. til 31. oktober 1985 var MS «Lofoten» igjen i dokk ved Aalborg Værft i Danmark. Denne gangen ble innredningen pusset opp og modernisert, samt at enkelte lugarer på B-dekket fikk dusj og toalett. Den tidligere røykesalongen akter ble gjort om til bar med musikkanlegg og dansegulv. Skroget fikk skiftet ut noen stålplater og ble malt i lyseblått (samme blåfarge som VDS' skorsteinsmerke). Det blåfargede skroget var et design-eksperiment som ble avsluttet i 1986, da skipet fikk den tradisjonelle svartfargen tilbake. Køyekapasiteten ble redusert til 223 køyeplasser fordelt på 91 lugarer etter ombyggingen.

MS «Lofoten» går fra Molde

Den 1. januar 1988 fusjonerte Vesteraalens Dampskibsselskab med Ofotens Dampskibsselskab (ODS) og dannet Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS). Skipet fikk nytt skorsteinsmerke og hjemmehavn Narvik, men beholdt navnet. 30. september 1988 ble MS «Lofoten» solgt til Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap (FFR) for 20 millioner kroner. Hun fikk nytt skorsteinsmerke og hjemmehavn Hammerfest, men beholdt navnet. Mens hun var i FFRs eie ble hun påmalt en lyseblå stripe over lugarvinduene på brodekket. FFR håpte på å kunne kontrahere et nytt hurtigruteskip, men måtte i 1995 innse at et nytt skip ville bli altfor kostbart. Etter å ha blitt oppgradert ved Mjellem & Karlsen Verft i Bergen i januar 1996, ble MS «Lofoten» solgt tilbake til OVDS 1. februar 1996 og endret hjemmehavn til Narvik igjen. Køyekapasiteten var nå 184.

Den 30. mai 2001 ble skipet erklært verneverdig av riksantikvaren. Den 2. februar 2002 ble hun tatt ut av hurtigrutetrafikk, men ble satt inn igjen i desember samme år som erstatning for MS «Nordnorge» som seilte på cruise i Antarktis. I 2004 til 2006 gikk hun i cruisefart på Vestlandet og i Lofoten om sommeren, og som erstatningsskip i vinterhalvåret. I mars 2006 fusjonerte Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS) og Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) og dannet Hurtigruten Group, senere omdøpt til Hurtigruten ASA. Skipet fikk atter en gang nytt skorsteinsmerke, men beholdt navnet og hjemmehavnen. Etter salget av MS «Lyngen» i 2007, ble MS «Lofoten» satt inn i fast helårsrotasjon i hurtigruten igjen. I mars 2014 kunne hun feire 50-årsjubileum som hurtigruteskip, og i vinteren 2015 ble interiøret restaurert tilbake til slik det var i 1964. Skorsteinen ble også malt tilbake i VDS' farger.[2][3]

Skipet[rediger | rediger kilde]

Salongen ombord

MS «Lofoten» er bygd i stål, bortsett fra overbygget på brodekket som er utført i aluminium. Bruttotonnasjen er 2 621 bruttoregistertonn, nettotonnasjen er 1 099 nettoregistertonn og lasteevnen er 700 dødvekttonn. Skipet har to kjølerom, og totalvolumet på lasterommene er 708 . Lasting og lossing foregår ved hjelp av en skipskran, og lasterommene er beskyttet av en lasteluke på fordekket.

Hovedmotoren er lisensbygd av Akers mekaniske verksted og er en 7-sylindret totakts Burmeister & Wain DM742 VT2 BF90 dieselmotor. Dagens motor er den originale fra 1963, og ytelsen er 2 447 kW (3 325 hestekrefter), noe som ga en toppfart på 17,5 knop under prøveturen. Ved levering hadde skipet tre generatorer. I 2003 ble en fjerde generator som fungerer som nødgenerator installert. To av generatorene er de originale fra 1963.

MS «Lofoten» har fire dekk og hadde ved levering 53 køyeplasser på 1. plass (1. klasse), og 180 køyeplasser på 2. plass. I 2009 har skipet 171 køyeplasser fordelt på 91 lugarer, og ingen klasseinndeling. Hun er sertifisert for 400 passasjerer i liten kystfart.

Mastehøyden er 26 meter, og IMO-nummeret er 5424562.

Rekord[rediger | rediger kilde]

Klokken 14:59 lørdag 18. juli 2015 hadde skipet vært 300 000 timer til sjøs, og den originale hovedmotoren hadde da vært i drift i 34,2 år og drevet skipet over 4 millioner nautiske mil. Skipet har krysset polarsirkelen 3 000 ganger, 1 500 ganger nord- og 1 500 ganger sørgående.[4]

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Riksantikvaren - Fartøyvernlista (xls). Oppdatert 1. februar 2008 Besøkt 7. oktober 2008
  2. ^ https://www.hurtigruten.com/no/Utils/nyheter/ms-lofoten-50-ar/
  3. ^ http://www.nrk.no/nordland/ms-_lofoten_-tilbake-i-gammel-drakt-1.12225723
  4. ^ Nå har Hurtigruten satt verdensrekord Publisert 21. juli 2015. Magnus Aamo Holde for nordlys.no Besøkt 22. juli 2015.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 168). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0-85177-446-6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]