DS «Haakon Jarl»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Arbeid pågår: Denne siden er under arbeid. Som leser bør du være forberedt på at artikkelen kan være uferdig, og at innholdet kan endre seg fra dag til dag. Som bidragsyter bør du være forberedt på redigeringskollisjoner; det kan være lurt å kopiere din tekst til en annen tekstbehandler før du lagrer. Diskuter gjerne artikkelens struktur og innhold på diskusjonssiden. Det har ikke blitt gjort noen endringer på mer enn to uker.
DS «Haakon Jarl»
DS Haakon Jarl.jpg
DS «Haakon Jarl» i Tromsøysundet mellom 1880 og 1890.
Foto: Axel Theodor Lindahl
Generell info
Skipstype Passasjerskip
Bygget 1879 ved Motala Mekaniske Verksted i Göteborg, Sverige
Flaggstat Norge Trondheim
Rederi NFDS
Status Forliste i 1924
Jomfrutur 1879
Kallesignal JSPG
Tekniske data[a]
Skrogmat. Stål
Lengde 56,9 m (186,7 fot)
Bredde 8,3 m (27,1 fot)
Dypgående 6,5 m (21,5 fot)
Toppfart 11 knop
Hovedmaskin Tosylindret compound dampmaskin
Ytelse 630 ihk
Tonnasje 899 brt
Lasteevne 500 dødvekttonn
Passasjerer 200 (1907)
Mannskap 27 (1907)

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt
Denne artikkelen omhandler skipet fra 1879. For hurtigruteskipet fra 1952 med samme navn, se MS «Håkon Jarl».

DS «Haakon Jarl» (kallesignal JSPG) var et passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i 1879. Skipet var byggnummer 272 ved Motala Mekaniske Verksted i Göteborg og kontraktprisen var 320 000 kroner. Skipet gikk i kysttrafikk og turisttrafikk fram til 1905 da hun ble brukt som reserve- og avløserskip i hurtigruten. Fra 1914 ble hun satt inn i fast rotasjon i hurtigruten. 17. juni 1924 kolliderte DS «Haakon Jarl» med DS «Kong Harald» i Vestfjorden mellom Bodø og Svolvær. DS «Haakon Jarl» sank etter få minutter, og 17 mennesker omkom.

Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere. DS «Haakon Jarl» var rederiets andre skip (første hurtigruteskip) som ble oppkalt etter Håkon Sigurdsson (også kalt Håkon Ladejarl), Norges enehersker fra 970 – 995.

Historie[rediger | rediger kilde]

Etter overleveringen i 1879 ble DS «Haakon Jarl» satt inn på ruten HamburgVadsø, som Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab drev i samarbeid med Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS). Økende turistrafikk til Nord-Norge førte til at NFDS og BDS i samarbeid opprettet en egen turistrute fra Bergen til Nordkapp i 1883. Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab satte inn DS «Sverre Sigurdsson» og DS «Haakon Jarl» i denne ruten, siden disse skipene hadde best passasjerkomfort. I 1887 var den svenske tronearvingen kronprins Gustav og kronprinsesse Victoria passasjerer på et cruise til Nordkapp. Sommeren 1891 ble skipet forlenget med 3,2 meter. Nye kjeler og dampstyringsapparat ble montert.

I hurtigruten[rediger | rediger kilde]

I 1905 ble DS «Haakon Jarl» satt inn i hurtigrutetrafikk for første gang. Hun gikk som avløserskip, hovedsakelig mellom Trondheim og Tromsø. I 1906 ble hun ombygget og fikk ny hovedmaskin ved Akers mekaniske verksted i Oslo. I 1914 besluttet Stortinget å opprette den femte ukentlige hurtigruteseilingen, samtidig som ruten ble utvidet til Bergen – Vadsø. Dette krevde 10 skip, og DS «Haakon Jarl» ble et av Nordenfjeldskes 4 skip i fast rotasjon. Under første verdenskrig oppsto det kullmangel, og seilingsfrekvensen måtte reduseres noe. Staten overtok i 1917 ansvaret for hurtigruten, og betalte rederiene leie for skipene. Dette gjorde at rederiene fikk dekket sine utgifter selv om kullprisene steg voldsomt. I 1923 ble hurtigruten utvidet til 6 ukentlige seilinger og 12 skip, og DS «Haakon Jarl» var nå det nest eldste av hurtigruteskipene.

Natt til 17. juni 1924 på nordgående fra Bodø, kom skipet ut i tett tåke. Like over midnatt ved Utgrunnsflesa 6 sjømil nord av øyen Landegode kolliderte hun med sørgående hurtigrute DS «Kong Harald». Baugen til DS «Kong Harald» skar seg inn i DS «Haakon Jarl»s akterskip. Bare åtte minutter senere sank DS «Haakon Jarl», og 17 mennesker omkom i tragedien. I rettssaken som fulgte ble begge kapteinene frikjent for uaktsomhet. Vraket ligger i dag på 25 til 35 meters dyp.

Skipet[rediger | rediger kilde]

Ved levering var DS «Haakon Jarl»s tonnasje 899 bruttoregistertonn, 548 nettoregistertonn, og lasteevnen var 500 dødvekttonn. Etter ombyggingen i 1906 var tonnasjen 873,38 bruttoregistertonn, 524,32 nettoregistertonn, og lasteevnen var 700 dødvekttonn. Lasterommene var forut og akter, og lasting og lossing foregikk med skipskraner. Hovedmaskinen lå midtskips og var ved levering en kullfyrt tosylindret compound dampmaskin bygd ved Motala mekaniske verkstad i Sverige. Oppgitt ytelse var 630 ihk (indikerte hestekrefter) og 119 nhk (nominelle hestekrefter). I 1906 ble hovedmaskinen byttet ut med en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 175 psi, bygd ved Akers mekaniske verksted. Oppgitt ytelse var 760 ihk og 148 nhk. Skroget var bygd i stål, og skipet var i 1907 sertifisert for 200 passasjerer både i kystfart og lokalfart. Under den åpne broen lå bestikklugar. Salongene og de fleste lugarene lå på hoveddekket, og totalt hadde skipet 52 køyeplasser. Passasjerbekvemmelighetene var av høy klasse. 1. plass (1.klasse) lugarer hadde ringeapparater og regulerbare varmeapparater, og spisesalongen akterut hadde mahogni-paneler i hele skipets bredde.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 69). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6
  • Aarbog for Norges handelsmarine 1907 (side 134) - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. BIBSYS objektid: 920739016

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]