DS «Orion»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
DS «Orion»
Generell info
Skipstype Passasjerskip
Bygget 1874 ved H. Murray & Co., Skottland
Flaggstat Norge Bergen
Rederi BDS
Status Ødelagt i brann i 1903
Jomfrutur 1874
Kallesignal JQLF
Tekniske data[a]
Lengde 55 m
Bredde 8 m
Dypgående 6,4 m
Toppfart 11 knop
Hovedmaskin Compound dampmaskin
Ytelse 120 nhk
Tonnasje 681 brt

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

DS «Orion» (kallesignal JQLF) var et hurtigruteskip som ble overlevert Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) i september 1874. Skipet var byggnummer 69 ved verftet H. Murray & Co i Port Glasgow, Skottland og kostet 84 802 speciedaler. Skipet gikk i rederiets Hamburg-rute og i kystruten mellom Oslo og Hammerfest før hun i 1898 kom inn i hurtigruten. DS «Orion» var satt inn i Finnmarksruten da hun var underveis fra Tromsø til Vadsø i desember 1903. Det brøt ut brann ombord, og skipet ble totalskadet. 8 mennesker omkom, og vraket ble slept til Stavanger og hugget opp.

Det Bergenske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter fenomener og objekter på nattehimmelen. Orion er et stjernebilde.

Historie[rediger | rediger kilde]

Da DS «Orion» ble overlevert i september 1874 var hun rederiets største skip til da. Skipet var bygd for å settes inn i rederiets rute mellom Nord-Norge og Hamburg i Tyskland. DS «Orion» var forfulgt av uhell; allerede 5. desember 1874 på en av sine første turer, grunnstøtte hun og sank. Forliset skjedde ved Meløyvær i Troms, og skipet ble ikke hevet før våren 1875. Hun ble slept til Bergen og reparert. I 1888 lå hun ved Bergen mekaniske verksted for oppgradering og ombygging. Skipet fikk nytt dekkshus og innredning, og en ny tosylindret compound dampmaskin ble installert. Under testkjøring eksploderte kjelen og kvestet maskinbesetningen og flere verkstedansatte.

I hurtigruten[rediger | rediger kilde]

7. juli 1898 ble DS «Orion» satt inn i hurtigrutetrafikk. I oktober 1898 ble skipet satt inn på forlengelsesruten fra Tromsø til Vadsø. I 1899 ble det installert elektrisk belysning ombord. Fra 1. juli 1901 til 1. juni 1902 gikk hun i fast rotasjon i hurtigruten. I 1902 var skipet ved Laxevaag Maskin & Jernskibsbyggeri i Bergen for å forlenges midtskips, og for å sette inn en ny trippel ekspansjons dampmaskin. Denne gangen gikk testkjøringen uten uhell, og hun tok opp igjen seilingene i hurtigruten. 12. desember 1903 var skipet underveis fra Tromsø til Vadsø da en oljelampe veltet midtskips og startet en brann som raskt kom ut av kontroll. 7 besetningsmedlemmer og 1 passasjer omkom i flammene, men resten av passasjerene og mannskapet berget seg i livbåtene. Vraket ble slept til Vardø og solgt på auksjon for 9 000 kroner. Det ble deretter slept til Stavanger og hugget opp. Dampmaskinen ble kjøpt av BDS og senere montert i rederiets hurtigruteskip DS «Lyra» som ble levert i 1905. Det Bergenske Dampskibsselskab brukte aldri mer navnet «Orion» på noen av skipene sine.

Skipet[rediger | rediger kilde]

DS «Orion»s tonnasje var ved levering 681 Bruttoregistertonn og 412 Nettoregistertonn. Lasting og lossing foregikk med en skipskran forut og midtskips. Hovedmaskinen var en kullfyrt compound dampmaskin bygd av Robert Steele & Co. Oppgitt ytelse var 120 nhk (nominelle hestekrefter). I 1888 fikk skipet en ny compound dampmaskin med oppgitt ytelse 529 ihk (indikerte hestekrefter. I 1902 fikk DS «Orion» enda en gang ny hovedmaskin. Denne gangen var det en trippel ekspansjon dampmaskin med oppgitt ytelse 126 nhk og 750 ihk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 54). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 978-0851774466

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]