MS «Sørøy»

MS «Sørøy»
Generell info
Andre navn		1966–1979: «Skule» 1979–1991: «Østfold» 1991–2004: «Glommen» 2004 - ––––: «Sindbad»
Skipstype		1949–1979: Kystruteskip 1979 - ––––: Skoleskip
Bygget		1949
Flaggstat		1949–2004: Hammerfest, Trondheim 2004 - ––––: Dubai
Rederi		1949–1966: FFR 1966–1979: Arbeidsdirektoratet 1979–2003: Østfold maritime skole 2003–2004: Privat eie 2004–2007: Reef Line 2007 - ––––: RAK Training Ship Sindbad
Status		Skoleskip i Dubai
Jomfrutur		1949
Kallesignal		LEHX
Tekniske data
Lengde		46 m (150,9 fot)
Bredde		8,5 m (27,9 fot)
Dypgående		3,45 m (11,3 fot)
Toppfart		12 knop
Hovedmaskin		Atlas Polar dieselmotor
Ytelse		690 bhk
Tonnasje		699 brt
Lasteevne		588 dødvekttonn
Passasjerer		175
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MS «Sørøy» (kallesignal LEHX) var et kombinert laste- og passasjerskip (kystruteskip) som ble overlevert Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap (FFR), Hammerfest i 1949. Skipet var byggnummer 63 ved Trosvik mekaniske verksted i Brevik. MS «Sørøy» gikk i ruten Mosjøen – Hammerfest, men var flere ganger utleid blant annet som avløserskip i hurtigruten. I 1966 ble skipet solgt til staten som skoleskip, og etter flere eierskifter ble hun i 2004 solgt til Dubai for bruk som skoleskip.

Historie

I 1946 kontraherte Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap to skip fra Trosvik mekaniske verksted i Brevik. Det første ble overlevert 1. september 1949 og ble døpt MS «Sørøy». Søsterskipet ble levert i juli 1950 som MS «Alta». Skipene skulle gå i rutetrafikk mellom Hammerfest og Mosjøen, som på det tidspunktet var Nordlandsbanens nordligste stasjon. I tillegg skulle skipene brukes i ruter mellom Hammerfest og øst-Finnmark.

Hurtigruterederiene hadde i 1949 akutt skipsmangel, siden nybyggingen av hurtigruteskip tok lengre tid enn planlagt. De fleste skipene i hurtigrutetrafikk var nedslitte etter krigsårene, og ny klassifisering for å beholde passasjersertifikatene ville bli kostbart, særlig med tanke på den korte tiden som gjensto før utskiftning. De nye skipene Finnmark Fylkesrederi og Ruteselskap hadde under bygging var et bedre alternativ, og i perioden 1950–1960 ble MS «Sørøy» utleid til hurtigruterederiene Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i Trondheim og Det Bergenske Dampskibsselskab (BDS) ved flere anledninger. I 1951 var skipet utleid til Kings Bay Kull Compani på Svalbard. I tillegg til ruten mellom Hammerfest og Mosjøen, gikk MS «Sørøy» i lokalruter i Øst-Finnmark og i sommerruter til Svalbard.

I 1962 var byggingen av Nordlandsbanen fram til Bodø fullført, og MS «Sørøy»s rute mellom Hammerfest og Mosjøen ble endret til Hammerfest – Bodø. Etter det tragiske forliset til Det Stavangerske Dampskibsselskabs MS «Sanct Svithun» på Folda høsten 1962, ble MS «Sørøy» leid inn som erstatning. Hun gikk i fast rotasjon i hurtigruten fram til MS «Sanct Svithun»s erstatning MS «Kong Olav» ble levert i 1964.

Etterkrigstidens gjenoppbygging av Nord-Norge var nå kommet langt, og nye veier og flyplasser gjorde at FFR mistet statssubsidiene til kystrutene. Uten statsstøtte var det ikke økonomisk grunnlag for å holde MS «Sørøy» i trafikk, og i desember 1965 ble skipet utleid til arbeidsdirektoratet. Skipet ble solgt for 1 million kroner til arbeidsdirektoratet 1. desember 1966 og omdøpt til MS «Skule» med hjemmehavn Trondheim. I 1966 og 1967 ble MS «Skule» utleid til rutetrafikk til Svalbard (Svalbardruten ble i 1968 overtatt av hurtigruterederiene). I 1979 ble skipet gitt i gave til Østfold maritime skole og ble omdøpt til MS «Østfold». I 1991 fikk skipet atter en gang nytt navn, denne gangen MS «Glommen».

Etter å ha fungert som husbåt nær Stavanger i 2003, ble skipet i mai 2004 kjøpt av Zambezi Shipping /Reef Line i Dubai, og omdøpt RTS «Sindbad». I 2007 ble skipet overført til stiftelsen RAK Training Ship Sindbad i Dubai, De forente arabiske emirater, og markedsfører seg som «Asias eneste seilende skoleskip». RTS «Sindbad» er pr. januar 2010 fortsatt i drift.

Skipet

MS «Sørøy» var bygd som et kombinert laste- og passasjerskip for kystruter. Skipets tonnasje var 699 bruttoregistertonn, 360 nettoregistertonn, og lasteevnen var 588 dødvekttonn. Hovedmaskinen var en femsylindret Atlas Polar dieselmotor med oppgitt ytelse 850 ihk (indikerte hestekrefter) og 690 bhp (brake horsepower) ved 260 o/min. Propellen hadde vribare blad, og maskinen ble fjernstyrt fra broen. MS «Sørøy» var sertifisert for 175 passasjerer, og hadde 58 køyeplasser. 1. plass (1. klasse) var plassert midtskips og hadde 30 køyeplasser, mens 2. plass lå akter og hadde 28 køyeplasser.

Se også

• Liste over hurtigruteskip

Litteratur

• Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 154). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
• Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk) (side 142). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6

Eksterne lenker

• (en) MS «Sørøy» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
• Hurtigrutemuseet – Historien Alta og Sørøy Besøkt 12. mai 2015
• norwegische-postschiffe.de - Tysk side om hurtigrutene (velg Geschichte 1945–1988, dernest M/S Sørøy i venstre meny) Besøkt 12. mai 2015
• Mike Bents hurtigrutesider – MS Sørøy (engelsk) Besøkt 12. mai 2015
• Hurtigruten (av Inge M Johansen) (velg Sørøy i menyen til venstre) Besøkt 12. mai 2015
• RAK Training Ship Sindbad – Company Profile (engelsk) Besøkt 12. mai 2015