Fredrikstad Mekaniske Verksted

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Postkort med motiv fra Fredrikstad Mekaniske Verksted.

Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV), opprinnelig skrevet Fredriksstad Mek. Verksted, var et verksted og et skipsverftKråkerøy ved Vesterelva i Fredrikstad. Verkstedet ble etablert i 1870 og mellom 1873 og 1987 ble det levert 443 båter og forskjellige fartøyer (mudderapparater, lektere, flytekraner) fra FMV – i snitt tre til fire leveranser hvert år. Det opprinnelige FMV ble nedlagt i februar/mars 1988. På det tidspunktet var arbeidsstokken nede i 650 mann. Konkurransen fra Øst-Asia tok knekken på flere skandinaviske verft på den tiden (for eksempel Uddevallavarvet).

Verkstedet ble etablert i 1870 av brødrene Jens Jacob og Andreas Jensen og svogeren Knud Dahl. Ved etableringen var hovedproduktet maskiner til trelastindustrien. Den første båten som ble bygget var taubåten «Dragen» i 1873. Paul Holmsen, som var bestyrer, bygde verkstedet opp til en betydelig bedrift. På begynnelsen av 1900-tallet utviklet FMV seg til å bli et av Norges største skipsverft.

Historie[rediger | rediger kilde]

Fredrikstad-typen[rediger | rediger kilde]

Lastebåt av den såkalte «Fredrikstad-typen» bygget i 1912.

I 1908 hadde FMV etter arealutvidelser sikret seg et område på 400 mål og nesten to kilometer strandlinje. I 1912 ble den første båten av den såkalte «Fredrikstad-typen» bygget i form av «Sarpen» (b.nr. 148). Det var en lastebåt på ca. 3 000 tonn dødvekt. «Fredrikstad-typen» hadde kranstammer i for- og akterkant av overbygningen midtskips, samt en høy smal skorstein midtskips - i tillegg til en mast både på poopen og på bakken. «Fredrikstad-typen» ble faktisk kjent over hele verden, og FMV leverte denne båttypen helt fram til 1930-årene da «shelterdekkerne» med to dekk overtok («Fredrikstad-typen» var en enkeltdekker). Båtene var utstyrt med damp/stempel-motorer (flertrinns-ekspansjonsmotorer, engelsk; compound). FMV produserte selv de fleste av disse maskinene. I 1915, da hele 1 140 mann jobbet på FMV, ble bedriften omdannet til aksjeselskap og ingeniør K.G. Meldahl ble ansatt som bestyrer. Dette var starten på en stor fremgang for bedriften, den ble en av de ledende innen nordisk skipsbyggingsindustri. I sin tid produserte Fredrikstad Mekaniske Verksted (FMV) en av verdens mest effektive dampmaskiner. I tillegg til hovedmotorer produserte FMV også hjelpemotorene til båtene! I det etterfølgende følger en liten oversikt over noen båter av «Fredrikstad-typen» bygget ved FMV i Fredrikstad:

  • «Sarpen» (b.nr. 148) - 1912 - 3 000 tonn dødvekt.
  • «Libra» (b.nr. 168) - 1913 - 3 000 tonn dødvekt.
  • «Vølund» (b.nr. 172) - 1913 - 3 000 tonn dødvekt.
  • «Nils» (b.nr. 173) - 1914 - 3 000 tonn dødvekt.
  • «Grosholm» (b.nr. 174) - 1914 - 3 000 tonn dødvekt.
  • «Athene» (b.nr. 176) - 1914 - 3 000 tonn dødvekt.
  • «Sørland» (b.nr. 217) - 1917 - 3 000 tonn dødvekt.
  • «Lisa Brodin» (b.nr. 218) - 1918 - 3 000 tonn dødvekt.
  • «Einar Jarl» (b.nr. 235) - 1921 - 3 000 tonn dødvekt.
  • «Orm Jarl» (b.nr. 236) - 1922 - 3 000 tonn dødvekt.

Hvalfangere og bygging av tørrdokk[rediger | rediger kilde]

I 1935 ble hvalfangeren «H.J. Bull» (b.nr. 273) levert fra FMV. Den gjorde 16 Knop (mål)knops fart utstyrt med en 4-sylindret dampmaskin (dobbel to-trinns) under «Wolfs prinsipp» som utviklet 2 200 IHK (indikerte hestekrefter). Den var for sin tid antagelig verdens største og kraftigste hvalfanger; 46 m lang og 9,4 m bred (båten ble hugget opp i Sør-Afrika først 29 år senere, i 1964). Også under den 2. verdenskrig bygget man på FMV hvalfangere fra 1941-1944: "Polarkreis" (b.nr. 310), "Polarfront" (b.nr. 311), "Polarsonne" (b.nr. 312), "Nordriff" (b.nr. 313), "Nordpol" (b.nr. 314), "Nordkyn" (b.nr. 317), "Ostwind" (b.nr. 318) og "Hjeltefjord" (b.nr. 319).

I 1957 begynte man byggingen av den store tørrdokka på FMV, og den sto ferdig i 1961 og målte 250 x 40 m (den ble forlenget til 290 m syv år senere). I 1961 ble bulkbåten (bulk carrier) «Elin Horn» (b.nr. 367) den første båten som oversteg 200 m lengde på FMV, og hun var 215 m lang og 31 m bred (53 900 tonn dødvekt). Hun var utstyrt med en 11-sylindret Götaverken/FMV dieselmotor (boring 76 cm) som utviklet 13 750 AHK. I 1961 ble også verdens første LPG-tanker, «Mundogas Brasilia» (b.nr. 369), bygget ved FMV. Hun ble prototypen for alle senere gasstankere verden over. Høyt trykk kombinert med nedkjøling gjorde propangass flytende, og flytende propan tar mindre plass enn propan i gassform. «Mundogas Brasilia» var utstyrt med 5 kulerunde tanker (hver med en diameter på 14,3 m) og byggingen av disse «fotball-tankene» var krevende da de måtte være trill runde. «Mundogas Brasilia» var 131,4 m lang og 19,5 m bred (8 600 tonn dødvekt). I 1979 skiftet hun navn til «Gas Brasilia», og hun ble hugget opp i 1983.

Tankskip for frakt av råolje og naturgass[rediger | rediger kilde]

«Mundogas Brasilia», LPG-tanker levert fra FMV i 1961
«Tank Rex», tankskip på ca. 50 000 tonn dødvekt levert fra FMV i 1963.

Mot slutten av 1950-årene gikk startskuddet for bygging av tankskip for frakt av råolje, og således med stadig større sjanse for eksplosjoner grunnet dårlig utluftning av oljetankene (oljegass). Tre faktorer må til for at et tankskip skal eksplodere: 1) Oljegass. 2) Oksygen (luft). 3) Antennelseskilde. Ved å fjerne en av disse 3 faktorene, er man sikker på at oljetanken ikke eksploderer. FMV var sterkt delaktig i å løse dette problemet ved utviklingen av det såkalte «nøytralgassanlegget» som fjernet oksygenet fra lufta i tankene (man brukte renset og «vasket» eksosgass fra båtens hovedmotor). Mot slutten av 1950-årene og gjennom 1960-årene ble det levert en rekke såkalte «Texaco-tankere» fra FMV i Fredrikstad (tankskip med overbygning og navigasjonsbro midtskips, samt skorstein akterut). Disse tankskipene hadde stort sett en lengde som varierte fra 166- til 188 meter, og de var på mellom 19 200- og 25 800 tonn dødvekt. I tillegg ble det levert et tankskip på 50 000 tonn dødvekt (b.nr. 372, og hun var 228,5 m lang og utstyrt med to stk. 8-sylindrede Götaverken/FMV dieselmotorer; totalt 20 000 AHK).

  • «Tank Duchess» (b.nr. 353) - 1957 - 20 100 tonn dødvekt
  • «Tank Baroness» (b.nr. 360) - 1958 - 25 800 tonn dødvekt (omdøpt til «Lykomedis» i 1973, og hugget i Castellon, Spania, 1978)
  • «Honnør» (b.nr. 356) - 1958 - 20 200 tonn dødvekt
  • «Texaco Norge» (b.nr. 377) - 1962 - 20 200 tonn dødvekt (hugget i Kaohsiung 1988)
  • «Texaco Skandinavia» (b.nr. 378) - 1962 - 20 200 tonn dødvekt (omdøpt til «Star Skandinavia» i 1990, og hugget i India 1992)
  • «Tank Rex» (b.nr. 372) - levert 1963 - 50 000 tonn dødvekt (omdøpt til «Adriatiki» i 1978, og hugget i Bangladesh 1988)
  • «Texaco Belgium» (b.nr. 383) - 1965 - 19 200 tonn dødvekt (hugget i Kaohsiung 1984)
«Olav Ringdal», bulkbåt på 108 600 tonn dødvekt levert fra FMV i 1971

Man bygde store båter på FMV i Fredrikstad. I 1970-årene ble det bl.a. levert 6 båter på ca. 110 000 tonn dødvekt (de varierte fra 108 600 til 110 444 tonn; alle bulkbåter). Disse båtene hadde en lengde på 265,6 m og en bredde på 38,5 m, samt med en designet dypgang på 15,8 m. Hovedmotorene i disse båtene (Sulzer/Horten 8RND90 diesel) utviklet ca. 23 200 AHK. Det gikk med anslagsvis 18 000 tonn stål pr. båt!

  • «Olav Ringdal» (b.nr. 409) - 1971 - 108 600 tonn dødvekt (omdøpt til «Nego Victoria» i 1978, «Belem» i 1991, og hugget i India 1994)
  • «Ariel» (b.nr. 410) - 1972 - 108 600 tonn dødvekt (omdøpt til "Good Endeavour" i 1982, i 1986 "Europa", og hugget i Pakistan 1998)
  • «Jessie Stove» (b.nr. 413) - 1972 - 108 600 tonn dødvekt (omdøpt til «Nessie» i 1990, og hugget i India 1997)
  • «Columbia» (b.nr. 423) - 1975 - 108 700 tonn dødvekt (omdøpt til «Viva» i 1979, «Giovanni Di Maio» i 2000, og hugget i India 2002)
  • «Belcargo» (b.nr. 424) - 1975 - 108 700 tonn dødvekt (hugget 1994)
  • «Horn Crusader» (b.nr. 428) - 1977 - 110 444 tonn dødvekt (senere navn «Stove Trader» og «Trader», og hugget i Pakistan 1996)
«Jørgen J. Lorentzen», tankskip på 132 250 tonn dødvekt levert fra FMV i 1975.

Videre ble det i 1970-årene også levert 6 båter på ca. 130  000 tonn dødvekt, de varierte fra 125  200 til 132  250 tonn; 4 OBO-skip og 2 tankskip. Disse båtene var hele 282 m lange og 38,5 m brede, samt med en designet dypgang på 17,5 m. De var utstyrt med enten en 8-sylindret B&W/FMV dieselmotor, eller en 9-sylindret Sulzer/Horten RND dieselmotor (boring 90 cm) som utviklet ca. 26 100 AHK. Disse kjempemotorene forbrukte mellom 80- og 85 tonn tungolje i døgnet, eller omtrent 60 kg i minuttet. Det gikk med anslagsvis 20 500 tonn stål pr. båt!

  • «Ancora» (b.nr. 416) - 1973 - 125 200 tonn dødvekt (hugget i Taiwan i 1987 etter brann ombord i Biscaya-bukta)
  • «Acina» (b.nr. 418) - 1973 - 130 200 tonn dødvekt (omdøpt til "Capetan Nicolas" i 1989, i 1992 "Prosperity No.1", hugget Bangladesh 1996)
  • «Sandefjord» (b.nr. 420) - 1974 - 125 200 tonn dødvekt (omdøpt til «Kymo» i 1987, «Folegandros» i 1991, og hugget i Kina 1998)
  • «Oro Chief» (b.nr. 426) - 1977 - 125 200 tonn dødvekt (omdøpt til «Levantes» i 1983, «Kassos» i 1991, og hugget 2000)
  • «Jørgen J. Lorentzen» (b.nr. 422) - 1975 - 132 250 tonn dødvekt, tankskip (senere navn «Violanda» og «Sun», og hugget Bangladesh 1999)
  • «Tank Baroness» (b.nr. 425) - 1976 - 132 250 tonn dødvekt, tankskip (omdøpt til «Burak M» i 1982, og forliste utenfor Vest-Afrika 1994; posisjon 6,27N 15,25V)

I tillegg kommer "Anna Knutsen" (b.nr. 443) på 129  154 tonn dødvekt (skroget ble bygget i Finland, men hun ble ferdigstilt på FMV i 1987). Motormontering, teknisk installasjon, interiør, utrustning og maling ble utført på FMV. Hun var 257 m lang og 46 m bred, med en designet dypgang på 16 m. Hun var fortsatt i drift per våren 2013.

«Anna Knutsen», tankskip på 129  154 tonn dødvekt levert fra FMV i 1987 (b.nr. 443). Skroget ble bygget i Finland. Motormontering, teknisk installasjon, interiør, utrustning og maling ble utført på FMV. Hun var 257 m lang og 46 m bred, med en designet dypgang på 16 m.

Det å skulle få en båt på over 100  000 tonn dødvekt fra FMV og ut Vesterelva (langs nordvestsiden av Kråkerøy) var ingen enkel sak. Det måtte presisjon til som aldri før i verftets historie. Man hadde ikke mye å gå på hverken til sidene eller under båten - selv om den gikk i ballast (det vil si uten last ombord). Fem taubåter måtte til for å opprettholde styringen. Båtene ble tauet med akterenden først utover. Enkelte steder var det kun en fot (ca. 30 cm) med vann å gå på, og båtene var garantert i kontakt med bunngresset enkelte steder, ifølge losene som hjalp til.

Nedrusting og nedlegging[rediger | rediger kilde]

I 1970-årene var arbeidsstokken på rundt 2  500 mann, mens i 1980 var den nede i 1  690 mann. I 1981 ble FMV en del av Kværner-konsernet og fikk da navnet A/S Nye Fredrikstad Mek. Verksted. På 1970-tallet tok Øst-Asia over mye av skipsbyggingen da verftene der hadde tilgang til arbeidskraft med lav lønn. Dette førte til at FMV omstilte seg fra skipsbygging til offshoreindustri. I 1988 førte omstillinger innen konsernet til at arbeidsstokken ble kraftig redusert, og i 1993 solgte Kværner-konsernet FMV til lokale eiere som drev et mindre mekanisk verksted frem til 2006. De flyttet senere til Øra, men måtte begjære seg konkurs i 2010. Arealene er nå eid av Værste AS og Jotne Eiendom AS. På 118 år ble det bygget 443 skip og forskjellige fartøyer ved FMV der det største var på 132 250 dwt. På det meste hadde verkstedet 2  500 mann i arbeid og var landets største skipsverft!

«Skaubord», roroskip levert fra FMV i Fredrikstad i 1979. Tre båter av denne typen ble levert fra FMV, og de var alle utstyrt med en enorm skråstilt «jumborampe» akterut som tålte en lastvekt på mer enn 200 tonn!

Det ble også bygget en rekke såkalte roroskip ved FMV i Fredrikstad (Roll on Roll off vessels). I alt 7 slike fartøyer (rene roroskip) ble levert i perioden 1977-1982. På roroskip kan lasten kjøres ombord via en stor rampe plassert akterut. Lasten kan være flak, containere, lastebiler, personbiler, traktorer, anleggsmaskiner, busser m.m.

  • «Bore Sky» (b.nr. 430) - 1977 - ca. 7 000 tonn dødvekt (4x MVM 4-takt dieselmotorer; 12 800 AHK)
  • «Bore Sun» (b.nr. 431) - 1977 - ca. 7 000 tonn dødvekt (4x MVM 4-takt dieselmotorer; 12 800 AHK)
  • «Rolita» (b.nr. 432) - 1977 - ca. 7 000 tonn dødvekt (4x MVM 4-takt dieselmotorer; 12 800 AHK)
  • «Tor Caledonia» (b.nr. 434) - 1977 - 10 000 tonn dødvekt (2x Lindholmen/Pielstick 12PCV-400 4-takt dieselmotorer; 12 000 AHK). Denne båten ble bygget i samarbeid med Framnæs Mekaniske Verksted i Sandefjord.
  • «Skaugran» (b.nr. 435) - 1979 - 42 000 tonn dødvekt (B&W/FMV 8L67GF 2-takt dieselmotor; 15 000 AHK)
  • «Skaubord» (b.nr. 436) - 1979 - 42 000 tonn dødvekt (B&W/FMV 8L67GF 2-takt dieselmotor; 15 000 AHK)
  • «Skeena» (b.nr. 441) - 1982 - 42 000 tonn dødvekt (B&W/FMV 8L67GF 2-takt dieselmotor; 15 000 AHK)
Enkel konstruksjonstegning av «Jarama», en av to identiske bulkbåter på 77 000 tonn dødvekt levert fra FMV i 1981. B.nr. 438 og 439
"TANK BARONESS" (b.nr. 425) i 1976. Seks år senere havnet hun under tyrkisk flagg med navnet "BURAK M".

Mysteriet "BURAK M" Tankskipet "TANK BARONESS" (b.nr. 425 i 1976) på 132 250 tonn dødvekt (71 780 bruttotonn) forliste den 28. april 1994 omtrent 173 nautiske mil (320 km) sørvest for Freetown, Sierra Leone, Vest-Afrika (i posisjon 6,27N 15,25V) - nøyaktig 18 år etter overleveringsdagen. I denne posisjonen er havet ca. 4 800 m dypt. Hun ble bygget for I/S Tank Baroness (Sigurd Herlofson & Co. A/S), Oslo, og sjøsatt den 13. februar. Etter overleveringen gikk hun direkte i opplag i Mossesundet 28. april 1976. Seks år senere, i 1982, ble hun solgt til Um Denizcilik ve Ticaret A.S., Istanbul, Tyrkia og omdøpt til "BURAK M". Hun seilte da under tyrkisk flagg resten av sitt liv. Den 2. mai 1985 melder The New York Times i artikkelen "Iraq says its planes hit oil tanker off Iran" at dagen før (1. mai) traff et Exocet-missil avfyrt fra et irakisk jagerfly tankskipet "BURAK M" utenfor kysten av Iran. Posisjonen ble oppgitt til ca. 125 km sør for den iranske oljeterminalen Kharkøya i Persiabukta. Ingen av mannskapet, alle tyrkere, ble skadet i angrepet. Ni år senere forliste altså "BURAK M" utenfor kysten av Vest-Afrika. Det er sparsomt med opplysninger om årsaken til denne hendelsen, men de rapporter som er tilgjengelige (f.eks. Center for Tankship Excellence) tyder på vann i maskinrommet og at hun gikk i ballast (d.v.s. uten oljelast). Hun var på vei fra Tyrkia til Vest-Afrika, og hele mannskapet ble reddet. Sjøfolk har hevdet at en 130 000-tonner ikke kan synke i ballast med vanninntak i maskinrommet. Det har således vært spekulert i forsikringssvindel uten at dette kan slås fast med sikkerhet. "A 130,000 ton tanker in ballast cannot sink from an engine room flooding" (sitat fra Shipsnostalgia.com forum).

Fartøyer fra FMV[rediger | rediger kilde]

Denne listen er foreløpig ufullstendig. Om du vet mer, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den. Husk referanser.
Nr. Overlevert Navn Type Tonnasje Rederi Hjemmehavn IMO-nummer Status
17 1891 DS «Fix» Slepebåt
25 1892 DS «Oscar» Kystruteskip 34.09 brt Senket 1948
29 1892 DS «Hvaler» brt Fredrikstad-Hvaløernes Dampsskibsselskap Fredrikstad Veteranbåt
61 1899 DS «Græsvig» Ferge brt Solgt til Vestlandet 1951
69 1900 «Michael Sars» Forskningsfartøy brt
120 1908 DS «Bravo» Lasteskip 1.512 brt Fred. Olsen Kristiania Hugget 1954
246 1925 DS «Dronning Maud» Kystruteskip 1.489 brt Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab Trondheim Krigsforlist 1940
268 1931 DS «Prinsesse Ragnhild» Kystruteskip 1.590 brt Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab Trondheim Krigsforlist 1940
269 1932 DS «Lofoten» Kystruteskip 1.571 brt Vesteraalens Dampskibsselskab Stokmarknes Hugget 1966
279 1937 DS «Askepot» Lasteskip 1.313 brt J. T. Farsjø & Co. Oslo 532159 Hugget 1965
282 1937 DS «Nordstjernen» Kystruteskip 1.919 brt Det Bergenske Dampskibsselskab Bergen Forlist 1954
303 1942 DS «Sigurd Jarl» Kystruteskip 2.335 brt Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab Trondheim Ukjent

DS «Bandak» 1893 [1]
Excavatoren (mudringsapparatet) FMF 1883 (# 19) Vraket funnet ved Jeløya
«Andenes» 1903 [2]
200 tonns flytekran 1910 [3]
MS «Ringfred» Levert Ringdals rederi AS 7. februar 1956, videresolgt til Wilh. Wilhelmsen 11. mai og omdøpt til «Tana». [4]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]