DS «Kong Haakon»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Kong Haakon»
DS Kong Haakon.jpg
«Kong Haakon» i februar 1927
Generell info
Andre navn1942–1945: «Kong Sverre»
SkipstypePassasjerskip
Bygget1904 ved Schömer & Jensen, Tyskland
FlaggstatTyskland,
Norge
RederiDSD
StatusHugget i 1953
JomfruturAugust 1904
KallesignalMBVT / LEGU
Tekniske data[a]
Lengde59,7 m (196 fot)
Bredde8,7 m (28,7 fot)
Dypgående6,4 m (21,1 fot)
Toppfart13,2 knop
HovedmaskinTrippel ekspansjon dampmaskin
Ytelse1 200 ihk
Tonnasje874 (brt)
Passasjerer300 (1907)
Mannskap27 (1907)

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

DS «Kong Haakon» (kallesignal LEGU) var et passasjer- og hurtigrute­skip som ble overlevert Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) i august 1904. Skipet var byggnummer 52 ved det nordtyske verftet Schömer & Jensen i Tønning. Skipet ble satt inn i kystpost­ruten mellom Oslo og Bergen, og fra 1919 til 1927 gikk hun i fast rotasjon i hurtigruten. Hun fortsatte i hurtigruten som avløserskip frem til 1943 da DS «Sanct Svithun» ble senket på Stad, og deretter fortsatte hun i vanlig hurtigrute­trafikk inntil 1950, da hun ble avløst av det nye hurtigrute­skipet MS «Sanct Svithun». I 1953 ble skipet solgt til tyske opphuggere.

Historie[rediger | rediger kilde]

Etter overleveringen i begynnelsen av august 1904 la «Kong Haakon» ut på jomfruturen til Sauda med 200 innbudte gjester ombord. Kort tid etter ble hun satt inn i kystpostruten mellom Oslo og Bergen, ruten skipet var bygd for. Her fortsatte hun frem til 1919.[trenger referanse]

I hurtigruten[rediger | rediger kilde]

DS «Kong Haakon» (nærmest) i Bergen. Rett bak ligger «Venus» fra Det Bergenske Dampskibsselskab, og i bakgrunnen skimtes «Stavangerfjord» fra Den Norske Amerikalinje
Foto: Anders Beer Wilse

Våren 1919 var hurtigrutens seilingsmønster fra før første verdenskrig gjenopprettet. Billettprisene var fordoblet, men transportbehovet var stort, og det var oppgangstider. 1. juli 1919 ble den sjette ukentlige hurtigruteavgangen opprettet, noe som krevde tolv skip. Det Stavangerske Dampskibsselskab (DSD) satte inn sitt mest egnede skip «Kong Haakon», mot at Stavanger fikk én ukentlig hurtigruteavgang. Dette var første gang DSD hadde skip i hurtigrutetrafikk. Før «Kong Haakon» ble satt inn i ruten, ble hun ombygd for å tilpasses sin nye rolle. 8. februar hadde skipet en grunnberøring ved Rongevær i Austrheim, Hordaland, og ble satt på grunn for ikke å synke.

Det Stavangerske Dampskibsselskab ønsket å sette inn et nytt spesialbygd hurtigruteskip, og i juli 1927 ble DS «Kong Haakon» erstattet av nybygde DS «Sanct Svithun». DS «Kong Haakon» gikk tilbake i kystpostruten, men fortsatte som avløserskip i hurtigruten.

I april 1940 var «Sanct Svithun» på sitt årlige verkstedopphold, og DS «Kong Haakon» gikk som avløserskip for henne. Ved angrepet på Norge 9. april 1940 var DS «Kong Haakon» på nordgående fra Hammerfest til Havøysund. Alle hurtigruteavganger ble innstilt, og skipet ble rekvirert av de norske myndighetene. Hun fraktet avdelinger fra Alta bataljon sørover til Narvik 19. til 20. april. Etter den norske kapitulasjonen ble skipet returnert til rederiet. I 1942 fikk Det Stavangerske Dampskibsselskab pålegg fra Quislings regjering om å døpe om skipet til «Kong Sverre». 30. september 1943 ble «Sanct Svithun» senket av britiske bombefly ved Stad, og DS «Kong Sverre» tok hennes plass i hurtigruten. I mars 1944 på nordgående ble skipet angrepet av en uidentifisert ubåt ved Stad. 3 torpedoer ble avfyrt, men ingen av dem traff. I Bergen den 20. april 1944 ble DS «Kong Sverre» sterkt skadet av en kraftig eksplosjon i det nederlandske ammunisjons­skipet «Voorbode» som lå ved Festningskaien. DS «Kong Sverre» ble tatt ut av hurtigruten og lå i opplag i Bergen til krigen var over. I mellomtiden ble hun erstattet av Det Stavangerske Dampskibsselskabs DS «Christiania» i hurtigruten.

Etter den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945 fikk skipet tilbake sitt opprinnelige navn DS «Kong Haakon». Skipet ble slept til Stavanger og reparert og oppgradert ved rederiets eget verksted på Klasaskjæret. I mars 1946 var skipet ferdig reparert, og ble straks satt inn i hurtigrutetrafikk mellom Trondheim og Kirkenes. I mai 1950 ble DS «Kong Haakon» nok en gang erstattet av et skip ved navn «Sanct Svithun»; Denne gangen var det det nybygde Italia-skipet «Sanct Svithun».

Etter hurtigrute-karrieren[rediger | rediger kilde]

Etter endt hurtigrute­karriere ble «Kong Haakon» liggende i opplag i Stavanger. Hun var gammel og slitt, og modernisering og oppussing ville ikke lønne seg. I januar 1953 ble hun solgt for 230 000 kroner til Eisen & Metall AG i Hamburg, Tyskland for opphugging. Den 23. februar ble hun hentet av slepebåter og slept til Tyskland hvor hun samme år ble hugd opp.

Skipet[rediger | rediger kilde]

Ved levering var «Kong Haakon»s tonnasje 874,03 bruttoregistertonn og 472,59 nettoregistertonn. Etter ombygging i 1945/1946 var tonnasjen 875 brutto­registertonn og 519 netto­registertonn. Skipet hadde lasterom foran og aktenfor kjele- og maskinrommet. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 185 psi, bygd av Schömer & Jensen. Oppgitt ytelse var 1 200 ihk (indikerte hestekrefter) og 197 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 13,2 knop. DS «Kong Haakon» var i 1907 sertifisert for 300 passasjerer i kystfart og 450 i lokalfart. Skipet var bygd i stål, og hadde tre passasjer­klasser.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 81). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6
  • Aarbog for Norges handelsmarine 1907 (side 130) - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. (no) BIBSYS objektid: 920739016

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]