MS «Ottar Jarl»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
MS «Ottar Jarl»
Generell info
Andre navn 1929 - 1929: «W.B. Foshay»
1929 - 1946: «Northland»
1955 - 1956: «Titika»
Skipstype Kombinert passasjer-/ lasteskip
Bygget 1929 ved Lake Washington Shipyard, USA
Flaggstat 1929 - 1929: USA
1929 - 1931: Storbritannia London
1931 - 1946: USA Ketchikan, Seattle
1946 - 1955: Norge Trondheim
1955 - 1956: Honduras San Jose
Rederi 1929 - 1929: W.B. Foshay
1929 - 1931: Northland Ltd
1931 - 1934: Northland Transportation Company
1934 - 1946: Gilbert W. Skinner
1946 - 1955: NFDS
1955 - 1956: Cia Frigorifica Naviera de San Jose
Status Forliste i 1955
Jomfrutur Høsten 1929
Tekniske data[a]
Lengde 56,7 m (186 fot)
Bredde 10,7 m (35,1 fot)
Dypgående 6 m (19,7 fot)
Toppfart 11 knop
Hovedmaskin To 8-sylindrede 4-takts dieselmotorer
Ytelse 1 120 bhk totalt
Tonnasje 1 262 brt
Lasteevne 815 dødvekttonn
Passasjerer 75 (18 køyeplasser)

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MS «Ottar Jarl» var et kombinert passasjer- og lasteskip som ble overlevert rederen W.B. Foshay fra USA i 1929. Skipet var bygd ved Lake Washington Shipyard i Houghton, USA, og ble døpt MS «W.B. Foshay». Skipet gikk i trafikk langs Alaska-kysten, og etter flere eier- og navne-skifter ble hun i 1941 rekvirert av USAs militære myndigheter. I 1946 kjøpte Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) skipet og omdøpte henne MS «Ottar Jarl». Skipet ble satt inn på ruten mellom Vestlandet og Grimsby i England, men ble også benyttet som avløserskip i hurtigruten ved flere anledninger. I 1955 kjøpte et rederi fra Honduras MS «Ottar Jarl». I november 1955 grunnstøtte skipet ved Island, og ble hugget opp året etter.

Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere. Ottar Jarl var en vikinghøvding fra Hålogaland.

Historie[rediger | rediger kilde]

Skipet ble overlevert rederen W.B. Foshay i september 1929 for bruk i rute mellom Seattle og Alaska i USA. Allerede samme år ble skipet videresolgt til det britiske rederiet Northland Ltd. (Kaye, Son & Co Ltd.) i London og omdøpt MS «Northland». I 1931 ble hun solgt til det amerikanske rederiet Northland Transportation Company i Ketchikan, men beholdt navnet. I 1934 kjøpte Gilbert W. Skinner fra Seattle skipet, og satte henne i kystruter i Alaska. I 1941 ble MS «Northland» rekvirert av USAs hær og registrert som PR.803 «Northland».

I oktober 1946 kjøpte Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab skipet og omdøpte henne til MS «Ottar Jarl» etter rederiets dampskip med samme navn som ble senket i 1941. Kjøpesummen var 325 000 USD, og etter ominnredning ble skipet satt i trafikk i juli 1947. Skipet ble innkjøpt først og fremst på grunn av lastekapasiteten og kjølerommene. Tonnasjenøden etter andre verdenskrig gjorde imidlertid at MS «Ottar Jarl» ble satt inn som avløserskip for DS «Sigurd Jarl» i hurtigruten 15. desember 1947. 17. mars 1948 grunnstøtte MS «Ottar Jarl» på Helgelandskysten og tilbrakte 3 måneder ved Fredrikstad mekaniske verksted for reparasjon. I juli 1948 ble skipet satt inn på rederiets nyåpnede rute mellom Vestlandet og Grimsby i England. I april-mai i 1951 var MS «Ottar Jarl» tilbake i hurtigruten som avløserskip, og gjorde fire rundturer før hun vendte tilbake til Grimsby-ruten.

I oktober 1955 ble skipet solgt til det honduranske rederiet Cia Frigorifica Naviera de San Jose og omdøpt «Titika». Underveis til Honduras med en fiskelast grunnstøtte skipet 1. november 1955 ved Keflavik på Island. «Titika» ble stående på skjæret hele vinteren, og først 24. april 1956 ble hun brakt flott og slept til opphugging i Dordrecht, Nederland hvor hun ankom 25. juli 1956.

Skipet[rediger | rediger kilde]

MS «Ottar Jarl» var bygd som et kombinert passasjer- og godsskip med hovedvekt på gods. Ved levering var tonnasjen 1 262 bruttoregistertonn, 716 nettoregistertonn, og lasteevnen var 815 dødvekttonn. Lasterommenes volum var totalt 1 023 (inklusivt kjølerommene). Hovedmaskinene var plassert midtskips, og var to åttesylindrede 4-takts dieselmotorer bygd ved Washington Iron Works, USA. Oppgitt ytelse var totalt 1 120 bhk (Break horsepower), noe som ga en toppfart på 11 knop. Ved levering hadde skipet sertifikat for 75 passasjerer, og hadde 12 lugarer med 18 køyeplasser.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 139). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk) (side 136). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]