DS «Sigurd Jarl»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
DS «Sigurd Jarl»
DS Sigurd Jarl ved kai i Floroe.jpg
DS «Sigurd Jarl» ved kai i Florø etter grunnstøtingen i 1947
Foto: Malvin N. Horne
Generell info
Andre navn1960 - 1991: «Xin Hua»
SkipstypePassasjerskip
Bygget1942 ved Fredrikstad Mekaniske Verksted
Flaggstat1942 - 1960: Norge Trondheim
1960 - 1991: Kina Guangzhou
Rederi1942 - 1960: NFDS
1960 - 1991: China Ocean Shipping
StatusSlettet fra Lloyd's Register i 1991
JomfruturJuli 1942
KallesignalLKSZ
Tekniske data[a]
Lengde88,2 m (289,6 fot)
Bredde13,1 m (43,2 fot)
Dypgående4,3 m (14,2 fot)
Toppfart14 knop
HovedmaskinDobbel compound dampmaskin
Ytelse1 800 ihk
Tonnasje2 335 brt
Lasteevne1 200 dødvekttonn
Passasjerer183 køyeplasser

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt
Denne artikkelen omhandler hurtigruteskipet fra 1942. For skipet fra 1894 med samme navn, se DS «Sigurd Jarl» (1894).

DS «Sigurd Jarl» (kallesignal LKSZ) var et hurtigruteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i juli 1942. Skipet var byggnummer 303 ved Fredrikstad mekaniske verksted, og kontraktssumen var 2 millioner 557 tusen kroner. DS «Sigurd Jarl» gikk inn i hurtigrutetrafikk i juli 1942, men etter bare 4 måneder ble skipet rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten og brukt til velferdsskip for tyske soldater. I 1944 ble hun levert tilbake til rederiet, og gikk i fast rotasjon i hurtigruten frem til 1960 da hun ble solgt til et kinesisk rederi. I 1991 ble skipet slettet fra Lloyd's Register.

Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere og kongelige. Sigurd Håkonsson Ladejarl regjerte i Trøndelag i perioden 917 – 962.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1939 kontraherte Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab et nytt hurtiggående lasteskip som var tiltenkt rederiets godslinje mellom Skandinavia og Middelhavet. Byggingen hadde allerede startet da rederiet besluttet at skipet i stedet skulle bygges som hurtigruteskip. Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde mistet flere skip i krigshandlingene i 1940, og selv om rederiet kjøpte MS «Ragnvald Jarl» sommeren 1940, var det mangel på hurtigruteskip. Overbygget og innredningen ble forandret, mens skrog og maskineri forble uforandret. Leveringsdato var satt til mai 1941, men på grunn av knapphet på byggematerialer, ble ikke skipet ferdig før juli 1942.

I hurtigruten[rediger | rediger kilde]

Etter overleveringen i juli 1942 ble DS «Sigurd Jarl» satt inn i fast rotasjon i hurtigruten (som på dette tidspunktet hadde Tromsø som nordligste anløp). Allerede i november 1942 ble skipet rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten for å brukes som velferdsskip for soldatene. I september 1944 ble skipet returnert til rederiet, som satte henne inn i hurtigrutetrafikk igjen. 2. oktober 1945 ble det oppdaget skade på kjelen, og DS «Sigurd Jarl» måtte på verksted. 17. november samme år var hun tilbake i ruten. 30. mai 1946 var skipet ferdig med oppgraderingsarbeid etter et 3 ukers verkstedopphold i Trondheim. Hun var nå sertifisert for 650 passasjerer og hadde fått økt køyekapasiteten. 4. november 1947 på sørgående grunnstøtte DS «Sigurd Jarl» i nærheten av Florø. Skipet kom seg av grunnen ved egen hjelp og gikk til Bergen. Skadene var såpass alvorlige at hun ble sendt til Fredrikstad mekaniske verksted for reparasjoner. Samtidig ble kjelene bygd om til oljefyring, og flere lugarer ble bygd. Rederiet leide inn DS «Christiania» som erstatningsskip mens DS «Sigurd Jarl» var på verksted. 24. mars 1948 var skipet tilbake i hurtigruten etter verkstedoppholdet. 19. august 1950 grunnstøtte hun ved Bygdnes i nærheten av Sortland i Vesterålen. Rederiets hurtigruteskip MS «Erling Jarl» kom til, og forsøkte å trekke henne av grunnen – uten hell. Etter tre dager på sandbanken ble hun trukket løs av bergningsbåtene «Parat» og «Uller», før hun ble slept til Fredrikstad for reparasjon. 5. juni 1957 kolliderte «Sigurd Jarl» med fraktefartøy «Ueland» i Stigfjorden ved Lurøy. «Ueland» sank raskt og en mann omkom. I 1956 var DS «Sigurd Jarl» og 10 år eldre DS «Lofoten» hurtigruteflåtens eneste gjenværende dampskip. De nye motorskipene var raskere, selv om ingen kunne måle seg med DS «Sigurd Jarl»s lastekapasitet. I 1958 kontraherte Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab et nytt hurtigruteskip ved Trondhjems Mekaniske Værksted. Dette skipet ble overlevert i juni 1960 som MS «Harald Jarl», og erstattet DS «Sigurd Jarl».

Ikke lenge etter fant rederiet kjøpere til den pensjonerte DS «Sigurd Jarl». I juni 1960 kjøpte China Ocean Shipping Company skipet, og døpte henne om til «Xin Hua» med hjemmehavn Guangzhou. I 1991 ble skipet strøket fra Lloyds skipsregister.

Skipet[rediger | rediger kilde]

Ved levering var DS «Sigurd Jarl»s tonnasje 2 235 bruttoregistertonn, 1 329 nettoregistertonn, og lasteevnen var 1 200 dødvekttonn. Skipet hadde store lasterom forut og akter, og lasting og lossing foregikk med skipskraner ved lastelukene. Hovedmaskinen var plassert midtskips og var en dobbel compound dampmaskin (såkalt dampmotor) utviklet og bygd ved Fredrikstad mekaniske verksted. Oppgitt ytelse var 1 800 ihk (indikerte hestekrefter) og 239 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga skipet en toppfart på 14 knop. Til å begynne med var kjelene kullfyrte, men de ble ombygd til oljefyring i 1947. Ved levering hadde 1. plass (1. klasse) 63 køyeplasser, og 3. plass 120 køyeplasser. Etter ombyggingen i 1946 var køyekapasiteten økt til 205; 1. plass hadde 69 køyeplasser, og 3. plass hadde 136. Skipet var nå sertifisert for 650 passasjerer i liten kystfart. 1. plass lå i fremre del av overbygget med spisesalong på A-dekket og utkikkssalong på salongdekket, begge med utsikt fremover. 3. plass var plassert akter, og var helt adskilt fra 1. plass.

Under hele sin tid i hurtigruten var DS «Sigurd Jarl» flåtens største skip.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 112). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 978-0851774466

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]