DS «Olaf Kyrre»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
DS «Olaf Kyrre»
DS Olaf Kyrre som kongeskip.jpg
DS «Olaf Kyrre» som kongeskip i 1908
Foto: Olaf Andreas Knutsen Storegjerde
Generell info
Skipstype Passasjerskip
Bygget 1886 ved Martens, Olsen & Co., Bergen
Flaggstat Norge Trondheim
Rederi NFDS
Status Forliste i 1909
Jomfrutur 1886
Kallesignal JSPW
Tekniske data[a]
Lengde 59,7 m (195,8 fot)
Bredde 8,9 m (29,2 fot)
Dypgående 6,3 m (20,7 fot)
Toppfart 11 knop
Hovedmaskin Trippel ekspansjon dampmaskin
Ytelse 840 ihk
Tonnasje 963 brt
Passasjerer 200 (1907)
Mannskap 27 (1907)

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

DS «Olaf Kyrre» (kallesignal JSPW) var et hurtigruteskip som ble overlevert Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) i 1886. Skipet var byggnummer 21 ved Martens, Olsen & Co. i Laksevåg, Bergen, og kontraktsummen var 360 000 kroner. DS «Olaf Kyrre» var det tredje skipet i hurtigrutetrafikk, og gikk i fast rotasjon i perioden 1899 til 1903. 10. juli 1909 grunnstøtte hun og forliste på Hustadvika mellom Molde og Kristiansund.

Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere. Olav Kyrre (Olav III) var Norges konge fra 1067 til 1093.

Historie[rediger | rediger kilde]

DS «Olaf Kyrre» ble overlevert NFDS i juli 1886, og ble satt inn på rederiets Hamburg-rute. I sommersesongene mellom 1887 og 1893 gikk hun som turistskip på strekningen Bergen – TrondheimNordkapp. I 1892 ble dekkshuset forut gjort mindre, og nettotonnasjen ble redusert til 699 nrt. Samtidig ble dampmaskinen omregulert slik at den ytte 100 hestekrefter mer. I 1893 fikk dampmaskinen et grundig ettersyn. I tillegg ble propellen skiftet, og det elektriske anlegget ble lagt om. I 1895 ble en bestikklugar på broen satt opp, og lasterommet forut ble ominnredet til 3. plass (3. klasse) kahytt.

I hurtigruten[rediger | rediger kilde]

Den 6. juli 1895 ble DS «Olaf Kyrre» satt inn i hurtigrutetrafikk for første gang, og ble dermed det tredje hurtigruteskipet i historien. Skipet gikk i fast rotasjon til slutten av januar 1896, da hun ble erstattet av det nybygde DS «Erling Jarl». DS «Olaf Kyrre» fortsatte etter dette i Hamburg-ruten. I mai 1896 var hun i dokk i Hamburg for vedlikehold. I september samme år fikk hun skiftet kjeler og dampstyreapparatet, samt fornyet akterkranen ved Laxevaag mekaniske verksted i Bergen. Fra sommeren 1898 vikarierte hun i hurtigruten, før hun atter en gang returnerte til Hamburg-ruten i oktober samme år. 25. september 1899 ble skipet tilpasset hurtigrutetrafikk ved Nordre Verft, og 4. oktober samme år ble hun satt inn i hurtigruten på strekningen Trondheim – Tromsø. I november 1901 kolliderte DS «Olaf Kyrre» med et russisk lasteskip og måtte til reparasjon ved Nylands mekaniske verksted i Oslo. 22. september 1902 grunnstøtte hun i innseilingen til Bodø, og ble trukket av grunnen av hurtigruteskipene DS «Haakon Jarl» og DS «Astræa». I 1903 ble DS «Olaf Kyrre» avløst av DS «Haakon Adalstein» og satt inn i Hamburg-ruten igjen.

Etter hurtigrute-karrieren[rediger | rediger kilde]

Etter å ha gått i Hamburg-ruten siden 1903, ble hun i 1906 satt inn i ruten Oslo – Bergen – Trondheim. Etter en los-tabbe grunnstøtte DS «Olaf Kyrre» den 7. september 1907 ved Ypsøy i Herdlefjorden nord for Bergen, og måtte til Laksevåg i Bergen for å repareres. I august 1908 ble skipet leid av staten for å fungere som kongeskip for kongefamiliens reise nordover til Finnmark. Den 10. juli 1909 grunnstøtte hun på skjæret Bjogna ved Kvitholmen på Hustadvika mellom Molde og Kristiansund. Skipet fikk slått hull i baugen, og passasjerene og lasten ble tatt opp av DS «Mercur» og DS «Turid». Etter noen dager på skjæret revnet skroget, og DS «Olaf Kyrre» sank. Vrakrestene ble funnet på omkring 20 meters dyp av sportsdykkere i 1987.

Skipet[rediger | rediger kilde]

DS «Olaf Kyrre» var det første norske skipet med elektrisk belysning, riktignok bare på 1. plass (1. klasse). Det var også det første norskbygde skipet med trippel ekspansjon dampmaskin. Ved levering var tonnasjen 963 bruttoregistertonn og 702 nettoregistertonn. Etter ombyggingen i 1892 ble nettotonnasjen redusert til 699 (nrt). I 1894 ble skipet ommålt til 927,84 bruttoregistertonn og 571,2 nettoregistertonn. Hovedmaskinen var en kullfyrt trippel ekspansjon dampmaskin med arbeidstrykk 160 psi, bygd ved Martens, Olsen & Co i Bergen. Oppgitt ytelse var 840 ihk (indikerte hestekrefter) og 174 nhk (nominelle hestekrefter), noe som ga en toppfart på 11 knop. Skipet hadde lasterom forut og akter, og lasting og lossing foregikk med lastebommer ved lastelukene. Skipet var bygd i stål og jern, og hun var i 1907 sertifisert for 200 passasjerer i kystfart. Salongene og lugarene var plassert på hoveddekk med 1. plass akter, 2. plass midtskips og 3. plass som fellesrom forut. Skipet hadde 85 køyeplasser for passasjerer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 50). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6
  • Aarbog for Norges handelsmarine 1907 (side 134) - Sjøfartskontoret, Kristiania 1908. BIBSYS objektid: 920739016

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]