Alminnelig flertall
Alminnelig flertall er et flertall (mer enn 50 %) av de avgitte stemmer i en votering.[1] I demokratiske forsamlinger avgjøres de aller fleste saker ved alminnelig flertall. Noen saker krever imidlertid kvalifisert flertall. Aksjeloven krever alminnelig flertall for å gjøre vedtak på en generalforsamling.[2]
Mens man for eksempel i Stortinget eller i en domstol er nødt til å avgi stemme[3], finnes det også forsamlinger hvor det er mulig å stemme avholdende. I enkelte forsamlinger må man forlate møtet fysisk for å ikke kunne stemme, mens man enkelt kan oppgi at man stemmer avholdende i andre. En avholdende stemme regnes i denne forbindelse ikke som en avgitt stemme, slik at dersom det er avgitt 50 stemmer for, 40 stemmer mot og 20 avholdende, er forslaget vedtatt.[trenger referanse] Dersom det var krav om absolutt flertall, ville de avholdende telt i mot, og forslaget ville ikke vært vedtatt.[trenger referanse] Alminnelig flertall brukes i de fleste organisasjoner til de fleste vedtak, og stort sett alltid når det ikke er et alternativ å la være å fatte noe vedtak overhodet (for eksempel når det skal vedtas et budsjett). Absolutt flertall og kvalifisert flertall brukes kun i saker hvor det er åpenbart hva som er utfallet dersom man ikke fatter et vedtak overhodet.[trenger referanse]
Når et organ fatter vedtak med alminnelig flertall, benytter man ofte voteringer som åpner for subsidiær stemmegivning. Slik kan man danne et subsidiært alminnelig flertall for et forslag som ikke har alminnelig flertall i utgangspunktet.
Mange besluttende forsamlinger har krav til beslutningsdyktighet. For eksempel må minst halvparten av representantene i Stortinget være til stede for at et vedtak skal være gyldig[3]. Alminnelig flertall beregnes kun utfra de som faktisk er til stede, slik at et organ som er beslutningsdyktig når halvparten har møtt frem, i teorien kan fatte vedtak selv om kun en drøy fjerdedel av de stemmeberettigede har stemt for forslaget. Hvis det ikke er noe krav til beslutningsdyktighet, kan et møte med svært lavt oppmøte fatte vedtak som kun noen svært få av de stemmeberettigede egentlig ville stemt for.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ alminnelig flertall (snl.no)
- ^ Lov om aksjeselskaper (aksjeloven). §5-17
- ^ a b «Voteringer». Stortinget (norsk). 5. april 2019. Besøkt 6. april 2021.