Rafael Kubelík
| Rafael Kubelík | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 29. juni 1914[1][2][3][4] Býchory[4] | ||
| Død | 11. august 1996[3][4][5] (82 år) Kastanienbaum | ||
| Gravlagt | Vyšehrad gravlund | ||
| Ektefelle | Ludmila Bertlová, Elsie Morison | ||
| Far | Jan Kubelík | ||
| Barn | Martin Kubelík | ||
| Utdannet ved | Prahas musikkonservatorium | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, dirigent, fiolinist, sjefdirigent, musiker | ||
| Nasjonalitet | Tsjekkoslovakia | ||
| Medlem av | Bayerische Akademie der Schönen Künste | ||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
1. klasse av T.G. Masaryks orden, Léonie Sonnings musikkpris (1983), Ordre des Arts et des Lettres, Order of the British Empire, Den bayerske fortjenstorden, Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Royal Philharmonic Societys gullmedalje (1995), Æresborger av Brno (1990)[6], æresborger av Praha (1990)
|
||
| Signatur | |||
 | |||
Jeroným Rafael Kubelík (født 29. juni 1914 på Schloss Horskyfeld i Býchory, Böhmen, død 11. august 1996 i Kastanienbaum, Luzern) var en sveitsisk dirigent og komponist av tsjekkisk opphav.
Liv og karriere[rediger | rediger kilde]
Rafael Kubelík var sønn av fiolinisten Jan Kubelík. Sammen med sin første kone Ludmila Bertlová forlot han hjemlandet i 1948 og virket først noen år i USA. Han tok sveitsisk statsborgerskap i 1973. Fra 1961 til 1979 var han sjefsdirigent ved Bayerns Radiosymfoniorkester.
Fra 1955 til 1958 var Kubelik Chief Administrator i Royal Opera House i Covent Garden, London. I 1957 ledet han verdenspremieren på en forkortet versjon av operaen Les Troyens av Hector Berlioz, som Pariseroeraen avviste i 1858.
Kubelík ble framfor alt regnet som spesialist på tsjekkiske komponister, hvorav hans fortolkninger av Dvořák og Janáček ble målestokker. Han markerte seg også med Gustav Mahlers verk og begynte i sekstiårene på den første innspillingen av alle Mahlers symfonier (Leonard Bernstein fullførte innspillingen).
1983 fikk Kubelík Léonie Sonnings musikkpris. Han trakk seg tilbake fra dirigentvirksomheten i 1984 for å konsentrere seg om å komponere.
Etter Fløyelsrevolusjonen vente han tilbake til Praha etter invitasjon av Václav Havel for å dirigere Má Vlast av Bedřich Smetana under åpningskonserten av Praha Vårfestival.
Rafael Kubelík er gravlagt på gravplassen Vyšehrad i Praha.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- 1983 – Léonie Sonnings musikkpris
Operaer[rediger | rediger kilde]
- Veronika – 19. april 1947 Brno, over en bibeltekst
- Tagesanbruch – 1958
- Cornelia Faroli – 1972 Augsburg
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Rafael Kubelik, biography/Rafael-Kubelik
- ^ Gemeinsame Normdatei, 26. apr. 2014
- ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb138961863
- ^ a b c Czech National Authority Database, 23. nov. 2019, jn99240000552
- ^ Internet Movie Database, 15. okt. 2015, nm0473417
- ^ https://www.brno.cz/obcan/vyznamne-osoby-a-vyroci/cestni-obcane-mesta-brna-od-r-1990/
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Regula Puskás: «Kubelík, Rafael» i Historisches Lexikon der Schweiz
- Renate Ulm (red.): Rafael Kubelíks „Goldenes Zeitalter“. Die Münchener Jahre 1961–1985. Med fotografier av Werner Neumeister. Bärenreiter, Kassel 2006, ISBN 978-3-7618-1912-8
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
|
