Claude Debussy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Claude Debussy
Claude Debussy ca 1908, foto av Félix Nadar.jpg
Født Claude Achille Debussy
22. august 1862
Frankrike Saint-Germain-en-Laye i Frankrike
Død 25. mars 1918 (55 år)
Frankrike Paris i Frankrike
Begravet Cimetière de Passy
Ektefelle Emma Bardac
Barn Claude-Emma Debussy
Utdannelse Conservatoire national supérieur de musique et de danse
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelser ridder av Æreslegionen, Prix de Rome
Periode Impresjonisme

Claude Achille Debussy (født 22. august 1862 i St. Germain-en-Laye i Yvelines i Frankrike, død 25. mars 1918 i Paris) var en fransk komponist og regnes som en av grunnleggerne av impresjonismen i klassisk musikk.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Debussy vokste opp i svært trange kår. Faren, Manuel Debussy, eide en porselensbutikk, og jobbet også som handelsreisende og trykkerassistent, mens moren var skredder.

Det var Claudes første pianolærer, madame Mauté de Fleurville, som oppdaget hans musikalske talent. I 1872 sendte madame Mauté ham til konservatoriet i Paris, og han fikk ambisjoner om å bli pianovirtuos. Det ga han opp etter to mislykkede eksamineringer i 1878 og 1879.

Komponist[rediger | rediger kilde]

I 1880 begynte Debussy å studere komposisjon under Ernest Guiraud. Fra 1880 var han i tre år engasjert om sommeren hos en av Russlands rigeste arvinger, den kjente mesén Nadjesjda von Meck, som også understøttet Pjotr Iljitsj Tsjajkovskij gjennom mange år. Debussy fridde som 20-årig til hennes 16-årige datter Sophie (Sonia), men fikk nei.

Claude Debussy (i hvit jakke) på et gruppebilde fra Villa Médicis, Roma (1885)

I 1884 vant han komposisjonsprisen Prix de Rome med kantaten L'enfant prodigue. Premien var midler til å studere i Roma. Han reiste året etter og studerte der i to år.

Innen arbeidsstipendiet var løpt ut vendte han tilbake til Paris der han kom i kontakt med symbolistiske diktere som Verlaine og Mallarmé og de impresjonistiske kunstnerne Monet, Sisley, Pisarro og Renoir. Wagners idéer om «allkunstverket» var meget populære i disse kretser, og den tydelige innflytelse fra Wagner merkes blant annet i Debussys Cinq poèmes de Charles Baudelaire. Han reiste til Bayreuth i 1888 og 1889 for å få høre mer av Wagner, men entusiasmen kjølnet etterhvert og Debussy vendte seg senere bort fra Wagners idealistisk-romantiskw stil som han menre var en trussel mot den franske musikk.

Andre impulser som det javanesiske orkester som opptrådte på verdensutstillingen i Paris i 1889, Mussorgskijs opera Boris Gudonov og vennskapet med Erik Satie forandret Debussys tonespråk. Det førsta verk som ble møtte med større fremgang var Prélude à l'après-midi d'un faune (Forspill til en fauns ettermiddag) fra 1894, og sammen med verkene Nocturne (1899) og operaen Pelléas et Mélisande (1902) befestet han sin posisjon som en av datidens største komponister i Frankrike.

Debussy giftet seg med Rosalie (Lily) Texier i 1899. I 1903 hadde han en romanse med Emma Bardac, som var amatørsanger og gift med en bankier. Året etter forlot Debussy sin kone og flyttet sammen med Emma. 30. oktober 1905 ble datteren Claude-Emma (med kallenavnet Chou-Chou) født, og foreldrene giftet seg 20. januar 1908.

Etter 1902 fikk Debussy vanskeligheter med å sluttføre de større verker han planla. Han klarte ikke å fullbyrde noen av de fem operaer han påbegynte, og det eneste publiserte større orkesterverket La mer (1905). Derimot skrev Debussy etter påtrykk fra forleggeren Durant en rekke pianostykker, som for eksempel Estampes, Images (I–II), suitten Children's corner of Preludes (to bind).

Fra 1908 gjennomførte han av økonomiske grunner ett antatl konsertresier til Wien, Budapest, Italia, Nederland og Russland der han som dirigent fremførte sine verker.

Claude Debussy ved pianoet (1893)

Claude Debussy døde i Paris, og ble gravlagt på gravlunden Cimetière de Passy. Han har hatt innflytelse på en rekke komponister, med Igor Stravinskij og Maurice Ravel blant de tydeligste eksemplene.

Viktige verker[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]