Arne Akselberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Arne Akselberg (født 1952Voss) er en norsk lydtekniker. Han grunnla plateselskapet SIMAX i 1978. Siden 1998 har han vært lydtekniker i Abbey Road Studios i London.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Arne Akselberg vokste opp på Voss og spilte i tenårene rytmegitar og tangenter i det lokale bandet «Shades of Blues» fra det ble startet i 1964 og til bandet ble oppløst i 1972.[1] I 1972 reiste han til Oslo og begynte på musikkstudier ved Norges musikkhøgskole med orgel som hovedinstrument. I Oslo begynte han å interessere seg for lydteknikk, og han fikk overtalt daværende rektor Robert Levin til å få undervisning i faget. Akselberg var sammen med Kjetil Bjerkestrand de to første studentene i lydteknikk ved Musikkhøgskolen.[2] I studietiden fikk han jobb som ryddegutt i Arne Bendiksens studio, og fikk der veiledning av Jan Erik Kongshaug.

Etter studiene skaffet Akselberg seg eget opptaksutstyr og startet i 1978 sammen med Tore Simonsen det klassiske plateselskapet SIMAX. Arne Akselberg hadde oppgavene som lydtekniker og produsent, Simonsen gjorde resten.[3] Selskapets filosofi var å gjøre musikkopptak i naturlige omgivelser for klassisk musikk som kirker og konsertsaler heller enn musikkstudioer, og benytte bærbart opptaksutstyr med en eller to mikrofoner. Den første innspillingen ble gjort i Oslo Konserthus i 1979 med organisten Bjørn Boysen. På 1980-tallet bygde SIMAX opp en «stall» med norske klassiske artister, deriblant Leif Ove Andsnes, Truls Mørk, Ole Edvard Antonsen og Det norske kammerorkester. Akselberg tok også på seg freelance-oppdrag for andre plateselskaper så som Virgin Classics og RCA. I år 2000 solgte Akselberg og Simonsen SIMAX til Grappa, som har videreførte platemerket som Simax Classics.[2]

I 1998 ble Akselberg tilbudt en jobb som lydtekniker i legendariske Abbey Road Studios i London, den gang eid av EMI.[4] Akselberg fikk da anledning til å jobbe med flere av artistene til EMI og Virgin Classics så som Paul McCartney, Leif Ove Andsnes, Ian Bostridge og Maxim Vengerov. Siden 2012 har studioet vært eid av Universal Music.

En rekke av Akselbergs innspillinger har mottatt priser og utmerkelser, deriblant har tre innspillinger vunnet en Grammy-pris. Akselberg ble dessuten nominert til en Grammy i klassen Beste klassiske lydproduksjon for innspillingen av Rachmaninovs pianokonsert nr. 2 og 3 med Andsnes på EMI.[5]

Prisbelønnede innspillinger[rediger | rediger kilde]

  • Grammy-pris 2009: Jevgenij Kisin (piano), Vladimir Asjkenazi (dirigent): Prokofiev Piano Concertos Nos. 2 & 3. EMI
  • Grammy-pris 2005: Maxim Vengerov (fiolin), Mstislav Rostropovitsj (dirigent): Britten Violin Concerto and Walton Viola Concerto. EMI
  • Grammy-pris 2001: Truls Mørk (cello): Britten Cello Suites. Virgin Classics

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kvarnsdal, Nils (26. mai 2014). «Shades of Blues feirar 50». Hordaland. Besøkt 24. november 2017. 
  2. ^ a b Spence, Thomas (5. januar 2000). «Vossing i Maccas Mekka». Aftenposten. s. 16. 
  3. ^ Plesner, Ragnhild (31. mai 1994). «Med nye idéer for klassisk musikk: Sammen er de SIMAX». Aftenposten. s. 56. 
  4. ^ «Arne Akselberg: Senior Engineer» (engelsk). abbeyroad.com. Besøkt 24. november 2017. 
  5. ^ Trulsen, Ola Nymo; Vatne, Fred Olav (1. desember 2011). «Flere nordmenn kan vinne Grammy». NRK. Besøkt 24. november 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]