Øistein Sommerfeldt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Øistein Sommerfeldt (født 25. november 1919 i Oslo, død 7. januar 1994) var en norsk pianist og komponist, kjent som en av de ledende innen sin tids samtidsmusikk og således en av de mest spilte.[1]

Etter examen artium fra reallinjen begynte han studier i sosialøkonomi. Han studerte komponering og instrumentasjon ved Musikkonservatoriet i Oslo med eksamen i kordirigering og kapellmester i (1947), med Fartein Valen en tid, og med den verdenskjente Nadia Boulanger i Paris. Han var god venn med Arne Dørumsgaard og Finn Mortensen, med hvem han arrangerte sin komponistdebut i Universitetets Aula (1954).

Sommerfeldts komposisjoner var preget av minimalistisk norsk folkemusikk med ikke få religiøse overtoner, ikke ulikt Klaus Egge, Harald Sæverud, David Monrad Johansen og Geirr Tveitt. Sommerfeldts produksjon domineres av tonalt orienterte sanger og klaververker, og en rekke av disse er blitt standardrepertoire for norske utøvere opp gjennom årene. Eksempler er To Hamsun-sanger, Tre lyriske stemningsbilder og de fem sonatinene og tre Fabel-suitene for klaver. Dette gjelder også for mange av hans verk for ulike soloinstrumenter, som Vårlåter for solo fløyte. Sommerfeldts kjærlighet til den menneskelige stemme kommer klart frem i kammermusikalske verk som Om kjærlighet og From William Blake's Poetry. To av hans mest sentrale verk er Sinfonia la Betulla og klaverkonserten med tittelen Mot en lengsel. Sommerfeldts sanger, som danner en viktig bestanddel i hans produksjon, viser komponistens innlevelse i de diktene han tok utgangspunkt i. Tonesettinger til dikt av Stein Mehren, William Blake, Hans Henrik Holm og Knut Hamsun utgjør en sentral del av Sommerfeldts kompositoriske virke. [2]

Sommerfeldt satt i styret til Norsk Komponistforening, Rikskonsertene og Norges musikkhøgskole og var leder i Tonos vurderingsutvalg. Han var en ofte brukt ekspertkommentator i aviser og kringkasting. Under psevdonymet Robert Hunter skrev han noveller for Allers. Et hjerneslag (1988) avkortet hans komponistvirke, men han fortsatte som journalist i VG der han virket i over 30 år.

Utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Lytt og lær (Aschehoug, 1949). Kortfattet musikkveiledning.

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Miniature Overture (1960). For orkester.
  • Divertimento (1970). For Trompet solo.
  • Sinfonia la Betulla (Bjørketreet) (1973). For orkester.
  • Vårlåter (1975). For solo fløyte.
  • Mot en Lengsel (1977). For orkester.
  • Intrada (1982). For orkester.
  • Music for one percussion player (1971). Fire satser for slagverk.
  • Militæroverture op. 67 for janitsjarkorps

Premier[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ artistside med bilde og en liste over verker fra Norsk Musikkinformasjon
  2. ^ [1] Biografi fra Norsk biografisk leksikon

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]