Agrias
Agrias | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Agrias Doubleday, 1845 | |||
Hører til | |||
Charaxinae, flikvinger, dagsommerfugler, storsommerfugler, Apoditrysia, Ditrysia, sommerfugler, insekter | |||
Økologi | |||
Antall arter: | 5 | ||
Habitat: | tropisk regnskog | ||
Utbredelse: | Sør- og Mellom-Amerika | ||
Inndelt i | |||
Agrias er en slekt av sommerfugler som tilhører den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er store, kraftige og fargerike sommerfugler med rask flukt som ofte holder seg oppe i trekronene. Slekten er meget formrik, men sannsynligvis avspeiler mangfoldet av former ikke tallet på arter. Fordi disse sommerfuglene er store, fargerike, formrike og dessuten gjerne vanskelige å få tak i, er de meget ettertraktet mellom samlere.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Store (vingespenn gjerne 70 – 120 mm) sommerfugler med påfallende kraftig kropp. De er de kraftigst bygde av dagsommerfuglene, og sterke flyvere. Hodet er stort og bredt, antennene er tynne og minst så lange som halve forvingen. Vingene er gjerne fargerike (noen ganger ekstremt fargerike) på oversiden, mens de på undersiden vanligvis er grå eller brune, slik at sommerfuglen ligner et vissent blad når den sitter med sammenslåtte vinger. De har ofte bånd av metallisk grønt eller blått. Forvingene er mer eller mindre trekantede.
-
Agrias amydon phalcidon overside
-
Agrias claudina claudina
-
Agrias claudina wachenheimi overside
-
Agrias claudina satanas underside
-
Agrias narcissus narcissus
Levevis
[rediger | rediger kilde]Preponini er raske flygere, ofte ganske sky og vanskelige å fange eller studere på nært hold. Disse sommerfuglene besøker sjelden blomster og holder seg mest mellom trekronene, men de kan komme ned til bakken for å drikke fra råtnende frukt, møkk, åtsler eller lignende. Særlig hannene er territorielle og aggressive, og bruker vingenes takkede kanter som våpen når de kjemper i luften. De slåss også om gode matkilder, for eksempel trær der sevje flyter ut. De slående fargene synes bare når sommerfuglene flyr, når de lukker vingene er de som oftest kamuflasjefarget. Larvene lever på forskjellige busker og trær.
En overflod av navn
[rediger | rediger kilde]Charaxinae er meget populære mellom samlere, og det har blitt lagt ned mye arbeid i å lete etter «nye» former. Siden mange av artene oppviser stor variasjon, har dette ført til at det er publisert svært mange navn innen denne gruppen. I slekten Agrias har det blitt publisert over 400 navn, men en gjennomgang av slekten tydet på at det mest sannsynlig bare finnes fem arter.
Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]- Ordenen sommerfugler, Lepidoptera Linnaeus, 1758
- Gruppen Glossata
- Gruppen Coelolepida
- Gruppen Myoglossata
- Gruppen Neolepidoptera
- Gruppen Heteroneura
- Gruppen Eulepidoptera
- Gruppen Ditrysia
- Gruppen Apoditrysia
- Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
- Gruppen dagsommerfugler, Rhopalocera
- Overfamilien egentlige dagsommerfugler, Papilionoidea
- Familien flikvinger, Nymphalidae Rafinesque, 1815
- Underfamilien Charaxinae Doherty, 1886
- Familien flikvinger, Nymphalidae Rafinesque, 1815
- Overfamilien egentlige dagsommerfugler, Papilionoidea
- Gruppen dagsommerfugler, Rhopalocera
- Gruppen storsommerfugler, Macrolepidoptera
- Gruppen Apoditrysia
- Gruppen Ditrysia
- Gruppen Eulepidoptera
- Gruppen Heteroneura
- Gruppen Neolepidoptera
- Gruppen Myoglossata
- Gruppen Coelolepida
- Gruppen Glossata
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Agrias på Tree of life [1]
- d'Abrera, B. (1984) Butterflies of South America. Hill House. ISBN 0-9593639-2-0
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Agrias i Encyclopedia of Life
- (en) Agrias i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Agrias hos NCBI
- (en) Kategori:Agrias – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Agrias – detaljert informasjon på Wikispecies