Sevje

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sevje tappa fra en daddelpalme.
Sevjetapping fr bjørk i Øst-Tyskland.

Sevje er ei organisk, næringsrik, mer eller mindre tyntflytende saft eller sekret som inneholder sukker, nitrogenholdige organiske forbindelser og uorganiske ioner og finnes i de ytre delene av veden hos trær og busker om våren.

Sukkeret, som utgjør mesteparten av den organiske næringen i sevjer, består for det meste av stivelse, som finnes i kjertelceller i vedvevet. Når våren kommer spaltes stivelsen (også kalt osmotisk inaktiv opplagsnæring) til sukker som kan transporteres sammen med vann oppover stammen og ut i greinene via såkalte ledningsbaner. Denne prosessen kalles gjerne saftstigning. Cellene i veden blir tynnvegget og saftfylte, noe som blant annet fører til at barken på trærne blir enklere å ta av.

Noen sevjer kan brukes som næringsmidler. For eksempel er lønnesirup mye brukt som både søtningsmiddel og pålegg mange steder, for eksempel til pannekaker. Bjørkesevje eller bjørkesaft kan også brukes som søtningsmiddel i bakverk eller drikker, og ble det trolig i mye større grad av våre forfedre. Den kan også drikkes som den er.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]


botanikkstubbDenne botanikkrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.