Gunnar Knudsen

Gunnar Knudsen
Født	Aanon Gunerius Knudsen; 19. sep. 1848; Arendal
Død	1. des. 1928 (80 år); Skien
Beskjeftigelse	Skipsreder, ingeniør
Ektefelle	Sofie Cappelen
Far	Christen Knudsen
Søsken	Jørgen Christian Knudsen; Serine Jeremiassen
Barn	Margit Schiøtt
Parti	Venstre
Nasjonalitet	Norge
	Norges 11. statsminister
	1908–1910
Regjering	Knudsen I
Forgjenger	Jørgen Løvland
Etterfølger	Wollert Konow (SB)
	1913–1920
Regjering	Knudsen II
Forgjenger	Jens Bratlie
Etterfølger	Otto Bahr Halvorsen
	Gunnar Knudsen på Commons

Aanon Gunerius Knudsen (født 19. september 1848 i Arendal,^[6] død 1. desember 1928 i Skien) var en norsk politiker, skipsreder, ingeniør og industribygger. Han er kanskje mest kjent som Norges statsminister i to perioder.

Tidlig liv og karriere[rediger | rediger kilde]

Han ble født på Saltrød gård, Østre Moland ved Arendal, tok artium i 1866 og ble cand. philos. etter anneneksamen i 1867. Han var i 1869 ferdig med ingeniørutdanning ved Chalmerska Institutet i Göteborg. Han bygget senere på utdannelsen i Kristiania og Sunderland.^[7]

I 1872 overdro faren Christen Knudsen sitt rederi og skipsbyggeri til sønnene Jørgen og Gunnar. Verdiene ble delt i 1889, hvoretter Gunnar Knudsen drev sitt skipsrederi alene. Han utvidet med fabrikkdrift fra 1887, gjennom det fortsatt eksisterende Aktieselskapet Borgestad ASA. Etter å ha giftet seg med Sofie Cappelen overtok Knudsen i 1882 den store Borgestad gård ved Skien, som Sofie var enearving til. Gården drives fortsatt av deres etterkommere som bor der, men gården eies nå av en stiftelse.

I 1885 begynte Laugstol Bruks elektrisitetsverk i Skien å levere strøm til abonnenter. Den senere statsminister Gunnar Knudsen var initiativtaker til vårt første elektrisitetsverk. Som elektrisitetsverk regnes bedrifter som ikke bare produserer strøm til eget bruk, men som selger elektrisitet til abonnenter. Laugstol Bruk var et vannkraftverk som utnyttet høydeforskjellen mellom Hjellevannet og Bryggevannet i Skien. Formålet med elektrisitetsverket var i utgangspunktet å skaffe bedre og mindre brannfarlig lys i bedriften.

I en periode var Gunnar Knudsen medlem i Egelands Værks Interessentskab i Gjerstad kommune. Selskapet var eid av en gruppe finans- og industrifolk, og det ble bygd tresliperi. Blant annet "Stifos Træsliberi" som ligger på kommunegrensen mellom Gjerstad og Risør kommuner, der Knudsen hadde en sentral oppgave i utsmykningen av tresliperiet som ble bygget i 1893. ^[8]

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

I 1891 ble Knudsen valgt inn på Stortinget for partiet Venstre, som han senere ble parlamentarisk leder for i 1908 og partileder for (1909–1927). Han ble utnevnt til statsråd i Johannes Steens andre regjering fra 24. desember 1901 med virke ved statsrådsavdelingen i Stockholm. Han fortsatte på denne posten da Otto Blehr året etter overtok som statsminister. I 1903 vendte han hjem og overtok ledelsen av Landbruksdepartementet og Finansdepartementet fram til regjeringen gikk av i oktober.

Knudsen var også finansminister i Michelsenregjeringen, men gikk ut av denne i oktober 1905 på grunn av uenigheter rundt kongevalget. Deretter var han formann i Norsk Landmandsforbund, (det senere Bondelaget 1905—1906). Han var statsminister i Gunnar Knudsens første regjering (1908–1910) og Gunnar Knudsens andre regjering (1913–1920). Som statsminister foreslo han blant annet at staten skulle kjøpe inn fosser. Han var sentral i debatten om Konsesjonslovene, og ved opprettelsen av Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen.

Gunnar Knudsens andre regjering opprettet den 1. februar 1918 en sikkerhetskomité som skulle arbeide med en indre overvåking av arbeiderklassen, siden frykten for en revolusjon var sterk.^[9]

Knudsen ønsket ikke å motta ordener. Under sin første periode som statsminister var han likevel kansler for St. Olavs Orden, da dette embetet på denne tiden automatisk ble besatt av statsministeren.^[10] Knudsen var innehaver av 7. juni-medaljen.^[11]

Spiritisme?[rediger | rediger kilde]

Gunnar Knudsen var medlem av Norsk Selskap for Psykisk Forskning, stiftet i 1917.^[12] Andre medlemmer var Aftenpostens redaktør Frøis Frøisland, psykiateren Johan Scharffenberg, historikeren Wilhelm Keilhau, Freia-direktør Johan Throne Holst og riksantikvar Harry Fett. Det er imidlertid ingen kilder som viser at Gunnar Knudsen skulle ha trodd på spiritisme, dvs. at mennesker kan komme i kontakt med de avdødes ånder gjennom såkalte «seanser».

Annet[rediger | rediger kilde]

Gunnar Knudsen bekostet den nåværende Borgestad kirke, som ligger noen hundre meter fra hans eiendom Borgestad gård. Kirken stod ferdig i 1907, og ble bygget for å oppfylle et ønske fra Knudsens datter Gudrun på dødsleiet. Gudrun var født i 1886 og døde i 1902, og er begravet ved Borgestad kirke.

Statsrådposter[rediger | rediger kilde]

Fra 24. desember 1901; ved statsrådsavdelingen i Stockholm^[13]
Fra 30. mars 1903; sjef for Landbruksdepartementet
Fra 30. mars til 9. juni 1903; også sjef for Revisjonsdepartementet
Fra 9. juni 1903; også sjef for Finansdepartementet
Otto Blehrs første regjering meddelt avskjed 22. oktober 1903
Fra 13. mars 1905; sjef for Finansdepartementet og for Revisjonsdepartementet
Fra 7. juni 1905; sjef for Finansdepartementet
Tok avskjed 31. oktober 1905 da han som republikaner var uenig i kongevalget
Fra 18. mars 1908; statsminister og sjef for Finansdepartementet og for Revisjonsdepartementet
Regjeringen meddelt avskjed 1. februar 1910 med virkning fra påfølgende dag
Fra 31. januar 1913; statsminister og sjef for Landbruksdepartementet (til 12. desember 1919) og for Revisjonsdepartementet (departementet opphørte 1. juli 1918)
Fra 12. desember 1919; også sjef for Finansdepartementet
Regjeringen meddelt avskjed 19. juni 1920 med virkning fra 21. juni

Knudsens første regjering 1908:
Fra venstre:
1. Karl Seip, kirkeminister
2. Nils Claus Ihlen, arbeidsminister
3. Gunnar Knudsen, statsminister
4. Lars Abrahamsen, handelsminister
5. Hans Konrad Foosnæs, landbruksminister
6. Wilhelm Christophersen, utenriksminister
7. Haakon Ditlef Lowzow, forsvarsminister
8. Johan Castberg, justisminister
Knudsens andre regjering i 1913:
Fra venstre:
1. Hans V. Keilhau, forsvarsminister
2. Nils Claus Ihlen, utenriksminister
3. Lars Abrahamsen, justisminister
4. Gunnar Knudsen, statsminister
5. Anton T. Omholt, finansminister
6. Aasulv Bryggesaa, kirke- og undervisningsminister
7. Andreas Urbye, arbeidsminister
8. Johan Castberg, sosial- og handelsminister
NB! Bildet er feilaktig merket regjering 1

Se også[rediger | rediger kilde]

Gunnar Knudsens første regjering (19. mars 1908–2. februar 1910)
Gunnar Knudsens andre regjering (31. januar 1913–21. juni 1920)

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ MAK, PLWABN-ID 9810634685305606^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 397^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 486^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id knudsen-gunnar^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Norsk biografisk leksikon, oppført som eg. Gunnerius Knudsen, Norsk biografisk leksikon ID Gunnar_Knudsen, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Statsministeren fra Saltrød, Avtrykk.no, 19.09.2018
^ «Gunnar Knudsen: Statsminister 1908-1910 og 1913-1920.». regjeringen.no. 27. desember 2013. Besøkt 15. september 2017.
^ Masdalen, Kjell-Olav (17.07.1997). «Stifoss, mitt kulturminne». Agderposten.
^ Marie Westreng Pettersen: «Generalstaben og de revolusjonære. Revolusjonsfrykt i generalstaben under radikaliseringen av den norske arbeiderbevegelsen i perioden 1917-21» Universistetet i Oslo, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Oslo 2010, s. 44
^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 38.
^ Norges statskalender for aaret 1907, efter offentlig foranstaltning redigeret af N. R. Bull, forlagt af H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), Kristiania, 1906, sp. 977.
^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. mai 2015. Besøkt 14. mai 2015.
^ Kilde for statsrådlista er Jan Debes: Det norske statsråd 1814–1949, Cammermeyer 1950.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eikeland, Halvdan: Gunnar Knudsens syn på statens virksomhetsfelt i det økonomiske liv: en studie til belysning av Gunnar Knudsens ideer og praktiske politikk i perioden 1900-1914, Hovedoppgave i historie – Universitetet i Bergen, 1964.
Fuglum, Per: Én skute – én skipper: Gunnar Knudsen som statsminister 1908-10 og 1913-20, Trondheim 1989.
Knudsen, Gunnar:Erindringer 1905-1925 /; bearbeidet og redigert av Harald Bache Bystrøm, Porsgrunn 1998.
Knudsen, Gunnar: Statsminister Gunnar Knudsens foredrag om koncessionslovene: i Kristiania handelsstands forening., Kristiania 1910.
Laugstol bruks elektrisitetsværk 1885-1910, 1910.
Nissen, Bernt A: Gunnar Knudsen, Oslo 1957.
Wessel, Ellen og Knudsen, Lulli: Våre besteforeldre Guro og Christen Knudsen – deres barn og barnebarn, Oslo 1929. Opptrykk 1999, side 175-223.
Hans Cappelen: "Mor om Borgestad", Ætt og annet nr 106,Grenland Ættehistorielag, Skien oktober 2018, side 19-23 (Gudrun Cappelens erindringer)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Gunnar Knudsen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Gunnar Knudsen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(no) Gunnar Knudsen hos Virksomme ord

Wikiquote: Gunnar Knudsen – sitater

Forgjenger: Johan Ludwig Mowinckel, Ivar P. Tveiten Martin Olsen Nalum	Stortingspresident (1919–1921)	Etterfølger: Ivar Lykke Otto B. Halvorsen
Forgjenger: Magnus Halvorsen, Wollert Konow Jens Bratlie	Stortingspresident (1913–1915)	Etterfølger: Johan Ludwig Mowinckel, Ivar P. Tveiten Martin Olsen Nalum
Forgjenger: Carl Berner, Johan Thorne, Francis Hagerup	Stortingspresident (1906–1909)	Etterfølger: Magnus Halvorsen, Wollert Konow Jens Bratlie

[hash-9beecbb5ebdf24502b83707d170e33453b4fba62-1] MAK, PLWABN-ID 9810634685305606^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-528b61c25f92fd5cbb8831bcf094d2d0ca6e110b-2] Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 397^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-852edb13751c51f02e4accd56a0845c8d879b669-3] Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 486^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-86d4b1b2bf3653f3d2b2211586e84658c0e5058b-4] Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id knudsen-gunnar^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-768a03540345c812bb679f113212400a74e0ee0b-5] Norsk biografisk leksikon, oppført som eg. Gunnerius Knudsen, Norsk biografisk leksikon ID Gunnar_Knudsen, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[6] Statsministeren fra Saltrød, Avtrykk.no, 19.09.2018

[regjeringen.no-7] «Gunnar Knudsen: Statsminister 1908-1910 og 1913-1920.». regjeringen.no. 27. desember 2013. Besøkt 15. september 2017.

[8] Masdalen, Kjell-Olav (17.07.1997). «Stifoss, mitt kulturminne». Agderposten.

[9] Marie Westreng Pettersen: «Generalstaben og de revolusjonære. Revolusjonsfrykt i generalstaben under radikaliseringen av den norske arbeiderbevegelsen i perioden 1917-21» Universistetet i Oslo, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Oslo 2010, s. 44

[10] Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 38.

[11] Norges statskalender for aaret 1907, efter offentlig foranstaltning redigeret af N. R. Bull, forlagt af H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), Kristiania, 1906, sp. 977.

[12] «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. mai 2015. Besøkt 14. mai 2015.

[13] Kilde for statsrådlista er Jan Debes: Det norske statsråd 1814–1949, Cammermeyer 1950.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]