Bruker:Ulflarsen

Denne brukeren har vært på Wikipedia i
19 år, 10 måneder og 10 dager.

The project's popularity reflected a growing community of people eager to intellectual pursuits but excluded from conventional academia
Om OED, artikkel i The Economist, «Spelling glee», 7. oktober 2023

make something wonderful and put it out there.
Steve Jobs

The only defensible war is a war of defense.
G.K. Chesterton

Infantry wins battles, logistics wins wars.
General John J. Pershing, sitat fra US Army artikkel: «USAMMDA team equips a worldwide force»

Krig gjør ellers anstendige mennesker til drapsmenn. Uten unntak.
Benjamin Ferencz, «Ben (97) er den siste gjenlevende aktoren fra Nürnberg-prosessene. Han har et budskap til verden», artikkel i Dagbladet 12. mai 2017

Pacifism is objectively pro-fascist. This is elementary common sense. If you hamper the war effort of one side, you automatically help that of the other.
George Orwell om pasifisme i 1942

Alt du leser på Wikipedia, kan være feil! Så vær kritisk og sjekk om kildene er pålitelige. Les «Generelle forbehold» og «Kan du stole på wikipedia?».
Viktig påminnelse fra meg til deg.

Hvis du finner feil eller mangler på Wikipedia, må du gjerne bidra sjøl! Dette er en dugnad som trenger alle gode krefter. Følg disse rådene for artikkelskriving og les «Regler og retningslinjer». Det er gøy å dele kunnskap og lære noe nytt!
Oppfordring fra meg til deg.

“On the scale between candy and crack cocaine, it’s closer to crack cocaine,” Mr. Anderson said of screens.
Chris Anderson om mobilskjermer, fra artikkel i New York Times 26. oktober 2018

Prison is an expensive way of making bad people worse.
Douglas Hurd, britisk konservativ politiker, fra wikiquote

Myke skritt ut på vei til et liv der fremtiden er på Wikipedia.
Kjetil S. Østli om Anders Behring Breivik, i artikkelen «Rettferdighet er bare et ord»

In a post-literate society, the moving image is king, and most people’s knowledge of history is regrettably based more on cinematic fiction than archival fact.
Antony Beevor i artikkelen «Antony Beevor: the greatest war movie ever – and the ones I can't bear»

Only by turning this completely around, and becoming proud of it did I conquer the shame.
En ung Eric Hobsbawm til sin dagbok, «Eric Hobsbawm's dangerous reputation», fra The Guardian, 17. januar 2019

I should like to think that had I been around at the time I would have been a convinced anti-Nazi engaged in the underground resistance fight. However, I know really that I would have been as confused and felt as helpless as most of the people I am writing about.
Historikeren Ian Kershaw i boken Popular Opinion and Political Dissent in the Third Reich: Bavaria 1933–1945

Slava Ukrajiny (Ære til Ukraina), besvares med Herojam slava! (Ære til heltene).

«Den som vet hvordan lover, Wikipedia og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn.», fritt etter Otto von Bismarck

Hvor har du det fra? Eller - Wikipedia og kilder - skrevet av bidragsyter GAD

(1) Hovedregel: Det du skriver på Wikipedia skal ha kilder. At du veit at det er sånn, er ikke nok. Du må fortelle hvor du har det fra.

(2) Hvorfor? Vanlige oppslagsverk og fagbøker har kjente forfattere. De tar saktens feil til tider, men når du veit hvem som er forfatteren, gir det en viss mulighet til å vurdere om innholdet er truverdig eller ikke. På Wikipedia kan alle skrive, og de fleste opptrer mer eller mindre anonymt. Derfor oppgir vi kilder til det vi skriver, sånn at leserne kan bruke dem til å vurdere truverdigheta.

(3) Hva er kilder og referanser? Kilder er litteratur (bøker, artikler, nettsteder osv.) som er brukt i arbeidet med Wikipedia-artikkelen. Vi plasserer dem i en egen seksjon på slutten av artikkelen. Referanser er kilder til enkeltopplysninger (et tall, et sitat, et resonnement el.l.) i artikkelen. Vi skriver dem inn i wiki-teksten på en spesiell måte, slik at de blir seende ut som noter i vanlige bøker (et tallmerke inni artikkelen og sjølve referansen i en egen seksjon på slutten).

(4) Hvordan gjør jeg det? Wikipedia har tusenvis av skribenter, og nye kommer støtt til. Folk har ulike vaner fra før og ulik smak. Derfor prøver vi å ikke ha for strikte regler. Det viktigste er at kilder og referanser finnes, og at de er forståelige (hva er kilde for hva). En leser som vil ettergå det som står der, skal ha muligheten til det. Likevel finnes det en del råd og erfaringer, som det kan være fint om du følger. Mer om det lenger ned.

(5) Hva kan brukes som kilder? To generelle regler: (a) Kildene må være offentlig publisert. (b) De må være truverdige. Til (a): At de må være publisert, innebærer at du ikke kan bruke private brev og samtaler eller andre personlige erfaringer, stoff fra lukka nettsteder, arkivmateriale med begrensa adgang eller slikt. Kildene trenger ikke ligge på nettet, men det er en fordel om det brukes publikasjoner som i alle fall de største bibliotekene har mulighet til å skaffe. Til (b): Som kilder foretrekker vi grovt sagt bøker og artikler som har gjennomgått ei kvalitetsvurdering, for eksempel i et forlag eller på en vitenskapelig institusjon. Vi liker ikke blogger, leserinnlegg, objekters egne nettsteder, litteratur eller nettsteder fra fanklubber (eller fra erklærte motstandere) osv. Men det kan naturligvis være enkeltopplysninger i slike kilder som kan være verdt å ta med. Det er da ekstra viktig å oppgi kilden og forklare hva slags kildetype dette er.

(6) Trengs det både kilder og referanser? Ofte, men ikke alltid – igjen er poenget at det gjøres på en tydelig måte. Dersom du skriver en kort biografi heilt og fullt basert på en enkelt bok- eller avisartikkel på 2–3 sider, vil det ofte være nok å sette opp denne ene kilden på slutten, i alle fall om du mener det ikke er sannsynlig at det vil komme vesentlig mer stoff om emnet. Om du har to–tre korte kilder, kan du vurdere samme praksis, men kanskje er det like greitt å markere med referanser (noter) hva som er henta hvor. Her må det vurderes spesielt om noe av det som er skrevet, er sånn at det er særskilt referansebehov (se nedafor). På lengre artikler er det nesten alltid behov for referanser.

(7) Hva er særskilt referansebehov? Det er en del opplysninger/tekster som alltid bør ha referanse. Det gjelder i hovedsak tallopplysninger, rangeringer, kvalitetsvurderinger, sitater (direkte eller indirekte), opplistinger og årsakssammenhenger.

(8) Hvordan oppgir jeg kilder? Lag overskrifta «Kilder» mot slutten av artikkel. Under den lager du ei punktliste der du oppgir kildene. Beskriv dem så godt som trengs for å gjenfinne dem (f.eks for bøker: forfatter, tittel, utgiver, år, ISBN-nummer). Dersom du bare har brukt en del av en publikasjon, så oppgi artikkel- eller kapittelnavn og/eller sidetall. Om kilden også finnes på nettet, er det fint (men ikke påkrevd) med ei lenke. Er kilden bare på nettet, må den komplette nettadressen naturligvis oppgis, men navnet på forfatter, artikkel og nettsted må også være med. Fordi nettinnhold ofte endres, bør du også oppgi datoen artikkelen er skrevet eller lagt ut (om denne er oppgitt) og datoen du leste kilden.

(9) Hvordan lager jeg referanser? Her finnes det flere måter med ulik grad av automatikk. De er beskrevet i hjelpetekster. Dersom du skriver wiki-kode, gjør du det på denne måten: Plasser markøren der du vil ha notetallet, og skriv <ref>Referanseteksten</ref>. Nederst i artikkel lager du en seksjon med overskrifta «Referanser». Under der skriver du på ei linje {{referanser}}. Da vil all teksten i artikkelen som er markert med <ref>-tagger havne i referanseseksjonen. Sjølve innholdet i referanseteksten skal være som i kildelista, men ettersom referansen gjelder ei spesifikk opplysning, må du oppgi sidetall eller liknende for å vise nøyaktig hvor i kilden du fant opplysninga.

(10) Kan jeg bruke andre seksjonsoverskrifter? Jada, bare det er tydelig hva du mener. Noen ganger bruker en <ref>-taggene til andre ting enn kildeopplysninger, og da passer det kanskje bedre med overskrifta «Noter». Noen er vant med å bruke «Litteratur» i stedet for «Kilder», men dette er tvetydig og kan ikke tilrås. Det bør i så fall hete «Litteratur brukt som kilder».

The theory that I find most credible as an explanation of the decline of the community since 2007 is the end of the "SoFixIt" culture and its replacement by the templating culture which some consider newbie biting and which has lead to hundreds of thousands of articles disfigured by garish templates calling attention to problems that somebody hopes someone else will understand and fix.
By WereSpielChequers, «surveys by community members»

Artikler

Noen artikler jeg har bidratt mye til. Alt er ikke like bra, noen av artiklene trenger oppussing, utvidelse - eller begge deler (de jeg har tenkt å arbeide mye med er markert med gjennomstreket tekst): andre verdenskrig, ~~angrepet på Pearl Harbor~~, Anthonyrullen, «Anna Karoline» (jekt), Ardenneroffensiven Bodøsaken, ~~Bristol Beaufighter~~, Cuba-saken, de hvite bussene, Den angelsaksiske krønike, ~~den kalde krigen~~, den franske motstandsbevegelsen, Edvard Brandes, ~~Erling Dekke Næss~~, Finn Varde Jespersen, finskekrigen, Fredskonferansen i Paris (1919), første verdenskrig, Gao Yaojie, Gerhard Weinberg, ~~Hungersnøden i Bengal (1943)~~, ~~invasjonen i Normandie~~, ISM-koden, Jelena Osipova (kunstner), Jens Teigen, Johan Bernhard Hjort, John Fredriksen, John D. Rockefeller, Kai Holst, Karl III Johan, Krigen har intet kvinnelig ansikt, kvarstadbåtene, Lejdtrafiken, «Mary Rose», Lise Meitner, Min nordiske reise, Moss Jernverk, myten om det rene Wehrmacht, Nortraship, Nortraships Sjømannsfond, Otto Robsahm, slaget om Frankrike, ~~slaget om Gallipoli~~, ~~slaget om Moskva~~, slaget ved Sedan (1940), slaget om Stalingrad, slaget om Storbritannia, slaget ved Kursk, slaget ved Midway, ~~slaget ved Trafalgar~~, slaget ved Waterloo, Terje Einarsen, Torbjørn Gützler Gulbrandsen, Ulm-felttoget, USAs visepresident, «Vasa», Winston Churchill, Østindiafareren «Götheborg», ~~Østfronten (andre verdenskrig)~~, Wikipedia

Bidragsytere

Noen bidragsytere jeg samarbeider med (i vid forstand), anser som interessante, eller begge deler, i alfabetisk rekkefølge. Listen er ikke fullstendig, og ikke nødvendigvis noen gjensidig anerkjennelse... : Finn Bjørklid, Ctande, Erik Henning Edvardsen, Ezzex, Frankemann, Haros, Helge Høifødt, Kimsaka, Andreas Kolle, Kjersti Lie, Migrant, Trygve W Nodeland, Anne-Sophie Ofrim, Ordensherre, Orland, Phidus, Kjetil_r, Jon Harald Søby, Torfilm, Vasmar1, Vinguru, Bruker:Wkee4ager, Wolfmann, Erik den yngre

- Lamb: «Are you a pacifist?»
- Keegan: «Ninety five percent.»
- Lamb: «What's the five?»
- Keegan «There are certain wicked people in the world that you can't deal with except by force.» (Intervju med John Keegan), «Booknotes, A History of Warfare», fra 10:05.

Bøker jeg har lest

Serhii Plokhy: (2023) Angrepet : Ukraina-krigen og historiens tilbakekomst, Spartacus, ISBN 9788243012516
Frank Rossavik: (2019) Best å holde kjeft? : en liten bok om ytringsfrihetens krise, Cappelen Damm, ISBN 978-82-02-54196-5
Max Hastings: (2008) Armageddon : kampen om Tyskland 1944-45, Historie & kultur, ISBN 9788292870075
Helge Jordheim: (2023) Berlin: Byen og historien, Forlaget Press, ISBN 9788232804160
Tamelander, Michael og Zetterling, Niklas (2004): D-dagen : Den allierte invasjonen i Normandie 1944, Spartacus, ISBN 82-430-0296-0
Antony Beevor (2015): Ardennene 1944: Hitlers siste sjansespill, Cappelen Damm, ISBN 978-82-02-48228-2
Daniel Kahneman (2013): Tenke, fort og langsomt ISBN 978-82-530-3646-5
Hans-Wilhelm Steinfeld (2020): Putin ISBN 9788202682231
Göran Greider (2020): Hon vars hjärta var som mitt, Ordfront, Stockholm, ISBN 978-91-7775-276-9
Nils Arne Sørensen (2010): Den store krigen, Dreyer, ISBN 978-82-8265-001-4
Marc Bloch (1999): Strange Defeat: A Statement of Evidence Written in 1940, W. W. Norton & company, ISBN 978-0-393-31911-8
Antony Beevor (2009): D-dagen : slaget om Normandie, Cappelen Damm, ISBN 978-82-02-29706-0
Ian Buruma (2016): Vekten av skyld, ISBN 9788232800926
Martin Wolf (2023): The Crisis of Democratic Capitalism ISBN 9780735224216
Mikhail Sjisjkin (2023): Fred eller krig (essaysamling om hva det betyr å være russer i dag) ISBN 9788202774080
Richard Overy (1995): Why the Allies Won, London, ISBN 0-224-04172-X
Hobson, Rolf (2015): Europeisk politisk historie 1750–1950, Cappelen Damm Akademisk, Oslo, ISBN 978-82-02-24316-6

Je suis Charlie (fransk for «jeg er Charlie»)
Om slike ting
Illustrasjon av saken mot Peter von Hagenbach, 1474, antatt verdens første internasjonale krigsrettssak, som anerkjente at militære ledere måtte følge lov, og ikke kunne undra seg ved å påstå å følge ordre.
«La guerre! C’est une chose trop grave pour la confier à des militaires.», Georges Clemenceau
Slik kan det gå om en ikke passer på å få komma rett plassert, ref. Karl Kraus.
Mossefossen og Moss Jernverk sommeren 1800.
Akvatint av: J.W. Edy
En produktiv dag på kontoret...
En dårlig dag på kontoret!
Sjakkspillerne, malt av Sofonisba Anguissola
Han kunne vært en av mine gode venner...
Jeg er mot dødsstraff, for Rudolf Höß hadde det kanskje vært hardere straff med resten av livet i fengsel
«Vår tid er forbi – Europa brenner!»
Krig er mer enn blanke støvler og vaiende faner.
Foto: Fridtjof Nansen
Krigen mot Sovjet skulle gå raskt sa Hitler, ferdig før vinteren.
Foto: Wilhelm Gierse
Noen synes Jozef Tiso bør minnes, for hva?
Stanislav Petrov, obersten som ikke gjorde noe.
Oss, fra Apollo 17
Oss, fra 40 AE.
Nøyaktig 15 år før jeg ble født, litt flaks må man ha...
For de som mener at en pen fasade er det viktigste.
Wikipedia på bokmål, om lag 3x SNL

Aria til variasjon 9