Wikipedia:Konsensus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Wikipedia fungerer ved at brukerne finner frem til konsensus. Dette gjøres gjennom høflig diskusjon og forhandling, der målet er å komme frem til enighet – konsensus – om hvordan vi skal tolke retningslinjer og prinsipper som for eksempel objektivitet. Når det ikke er mulig å nå konsensus direkte, er det mulig å gjøre uformelle spørreundersøkelser eller å be flere om å ta del i diskusjonen.

Konsensusbygging[rediger | rediger kilde]

Konsensusprinsippet fungerer bare blant bidragsytere som gjør sitt beste for å samarbeide for å så nøyaktig og passende som mulig beskrive de forskjellige synene på et tema. Å legge inn en triviell opplysning i en artikkel når flere andre har motsatt seg at dette gjøres er et eksempel på brudd med konsensus.

Det er vanskelig å spesifisere hva som er en rimelig eller rasjonell innstilling. Nesten alle bidragsytere mener at deres syn er rimelig; gode bidragsytere er villige til å innrømme at også de som har motsatt standpunkt kan ha en rimelig innstilling til temaet. Wikipedias konsensusprinsipp betyr at man ikke kan insistere på sine eksentriske synspunkter og nekte å ta det andre sier i beste mening. Det hjelper ikke at man insisterer på at man følger objektivitetskravet i sine bidrag, dersom man driver partisk redigering og ikke er villig til å kommunisere med andre.

Konsensus vs. andre mekanismer[rediger | rediger kilde]

Det antas at bidragsytere som jobber for å nå konsensus, gjør det med Wikipedias grunnretningslinjer som basis, spesielt objektivitet. Til tider kan en gruppe bidragsytere gjennom stahet, antall og organisering være i stand til å overkjøre velmenende bidragsytere, og bygge opp bred støtte for en versjon av en artikkel som er subjektiv, unøyaktig eller krenkende. Dette er ikke konsensus.

Den foretrukne måten å håndtere dette på er å trekke flere inn i diskusjonen ved å ta opp saken i et større forum – for eksempel på Tinget – eller ved å kontakte brukere som man vet kan være interessert i å hjelpe til med å løse en konflikt. Å øke mengden involverte vil gjøre det vanskeligere for en gruppe å overkjøre andre. Samtidig er det grunn til å minne om at dersom man står mot en gruppe bidragsytere, kan det godt tenkes at man faktisk tar feil og at det er de som har rett.

En spesiell problemstilling på Wikipedia er nye brukere som ser ut til å ha opprettet sin brukerkonto kun for å jobbe med ett tema; se Wikipedia:Ensporede brukerkontoer.

Konsensus vs. overveldende flertall[rediger | rediger kilde]

Det viktigste prinsippet for konsensusbygging er å nå en felles konklusjon, der også de som i utgangspunktet er uenige aksepterer konklusjonen som riktig for Wikipediasamfunnet. Dette er ikke alltid så lett, spesielt ikke når det er mange synspunkter som kommer frem i løpet av diskusjonen. Man bruker derfor ofte flertallsprinsippet for å avgjøre hva som skal gjøres. I forhold til konsensusprinsippet er det da et overveldende flertall som er det beste, for eksempel 23, 34 eller mer. Dersom man ikke når et slikt flertall regnes saken for å være uløst, hvilket avhengig av problemstillingen enten betyr at man beholder status quo eller at man begynner diskusjonen på nytt, kanskje etter en liten nedkjølingspause.

Stemmetelling er ikke en ideell måte å ta avgjørelser på, og avstemninger på Wikipedia må ofte tolkes ut fra andre faktorer enn rene tall. Hvor stort flertall man må ha for at et avgjørende flertall er nådd varierer, og det er gjerne slik at jo viktigere diskusjonen er, jo større flertall må til.

Den forutgående diskusjonen er en svært viktig del av prosessen, og også under avstemninger må det være mulig å begrunne sine stemmer. I noen tilfeller er det helt nødvendig å begrunne det; når man stemmer over påstanden at en artikkel bør slettes fordi den ikke hører hjemme på Wikipedia er det ingen mening i å bare stemme for å beholde, man må også forklare hvorfor det andre synet er feil. Slike begrunnelser kan være avgjørende for diskusjoner; selv om det er et klart flertall for en innstilling kan en enkelt kommentar belyse temaet på en ny måte som gjør at man når en annen konklusjon enn det stemmetallene tilsier.

Ikke stem om alt[rediger | rediger kilde]

Det ligger i en wikis natur at man ikke vet så mye om menneskene man samarbeider med. Det blir hele tiden registrert nye brukere, og det er mulig å gjennom et nettsted eller e-postkampanjer samle masser av mennesker for å stemme på et alternativ, selv om de ikke har noen annen interesse av Wikipedia. Dette betyr at avstemninger ikke kan automatiseres; ethvert resultat må valideres mot standarder man har fastsatt før avstemningen.

I noen tilfeller er det bare visse brukere som kan implementere avgjørelsen som er tatt. For eksempel må man være administrator for å kunne slette en side, og byråkrat for å gi en person administrator- eller byråkratrettigheter. Dette betyr at administratorer og byråkrater får et spesielt ansvar for å tolke avgjørelser. Men deres primære rolle er å sjekke om avgjørelsen er tatt etter riktig prosedyre, for eksempel ved å sjekke at det ikke er brukt sockpuppets og at ikke brukere som har registrert seg etter at avstemningen begynte har avgitt stemme. Alle kan delta i denne prosessen, men i praksis blir det ofte administratorene som sitter med oversikten som er nødvendig for å validere avstemningen. De kan således raskt få en spesiell, uønsket rolle.

Avstemninger betyr også at den ene part vinner over den andre. Dette stemmer dårlig med konsensusprinsippet, hvor målet er at alle blir enige; i det minste enige i at den ene eller andre avgjørelse er et uttrykk for det som er best for Wikipedia. Ved å starte en avstemning før det er absolutt siste utvei betyr at man fjerner muligheten for kompromisser, og etterlater seg en minoritet som er misfornøyd med avgjørelsen.

Det ligger også i en wikis natur at den hele tiden endres. Nye brukere og ny informasjon kommer til, og det er derfor viktig at en tidligere avgjørelse kan tas opp til debatt. Avstemninger oppfattes lett som bindende, men det må være mulig å ta dem opp på nytt under nye omstendigheter. Videre vil en avgjørelse som er nådd gjennom konsensus ofte stå sterkere, slik at man slipper å måtte ta opp samme diskusjon i tide og utide; selv om man må være åpen for å diskutere på nytt trengs det også stabilitet og forutsigbarhet. Det er også lettere å få nye brukere til å forstå tidligere avgjørelser dersom man kan vise til en grundig diskusjon som ender i konsensus enn om man viser til to-tre personer som utveksler meninger fulgt av en avstemning.

Ved å ta flest mulig avgjørelser gjennom diskusjoner minimerer eller fjerner man en del av de problemer som finnes i forbindelse med avstemninger:

  • Man får luftet flere synspunkter
  • Avgjørelsen har en begrunnelse som er forståelig, ikke bare to tall som står mot hverandre
  • Alle brukere er likeverdige i å nå konsensus
  • Konsensus betyr at få eller ingen sitter igjen og føler seg overkjørt

Avstemninger om artikler og retningslinjer[rediger | rediger kilde]

Det er bred konsensus på Wikipedia om at man ikke kan stemmer over hvorvidt en artikkel er nøyaktig eller objektiv. Dette er ikke spørsmål som kan avgjøres gjennom majoritetsavgjørelser; det må meningsutveksling og dokumentasjon til. Det samme gjelder de fleste retningslinjer; man må vite hvorfor det ene er bedre enn det andre, og ikke bare hvor man som støtter det ene eller andre alternativet.

I noen tilfeller er avstemninger den eneste måten å løse en floke på. Dette bør helst forbeholdes mindre avgjørelser, og gjøres som en siste utvei etter at diskusjonen har gått i stå. Et alternativ til en avstemning er en formell spørreundersøkelse, der man finner ut hvor brukerne står i et spørsmål, men uten at dette er bindende.

For at en avstemningen skal kunne sies å være forankret i konsensusprinsippet bør man etterstrebe et solid flertall for det ene eller det andre alternativet. Hvor stor flertall som må til bør defineres på forhånd.