Wikipedia:Retningslinjer for blokkering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Blue check.svg

Denne siden er en offisiell retningslinje på Wikipedia. Den er vedtatt ved en konsensus, og blir regnet som en standard alle brukere burde følge. Det er fritt fram for redigering av siden, men om retningslinjene endres, må det diskuteres før det gjøres.

Blokkering er på Wikipedia en måte å håndheve varig utestengning av bidragsytere, og for å bekjempe vandalisme og andre forstyrrende elementer.

Det finnes tre typer blokkeringer:

  • Brukerkontoer
  • Anonyme IP-adresser
  • IP-områder

Administratorer har mulighet til å blokkere på alle tre måter i et hvilket som helst tidsrom. De nedenstående retningslinjene er et uttrykk for den blokkeringspraksis det har blitt enighet om, og er både en guide til administratorer for hvordan man bør forholde seg til blokkeringsproblematikken og en innføring for andre brukere i hvordan utestengelser håndheves av administratorkollegiet.

Vanlige bidragsytere kan henvende seg til en administrator dersom de mener at en bruker eller adresse bør blokkeres.

Denne siden reflekterer en konsensus blant bidragsytere her, og dersom du ønsker å gjøre forandringer i innholdet, utover rent kosmetiske endringer, bør det tas opp på diskusjonssiden først.

Når man kan blokkere[rediger | rediger kilde]

Blokkeringer brukes mest for å bekjempe vandalisme og for å håndheve utestengninger av bidragsytere. I tillegg kommer noen mindre vanlige tilfeller. Blokkeringer anbefales å vare i 24 timer første gang, med noen unntak som er angitt nedenfor.

Vandalisme[rediger | rediger kilde]

Administratorer kan, etter eget skjønn, blokkere IP-adressene til personer som vandaliserer Wikipedia. For dynamiske IP-adresser bør blokkeringen vare fra 1 til 24 timer. Ved gjentatte forstyrrelser fra samme IP-adresse kan administratorer vurdere lengre blokkering og eventuelt blokkering av IP-området. For statiske IP-adresser bør de vare 24 timer første gang, men dersom samme adresse brukes til vandalisme igjen kan blokkeringen utvides til et lengre tidsrom. Det finnes ingen formelle retningslinjer for hvor lange blokkeringene skal være; det må administratoren ta stilling til ut fra situasjonens alvor. Normalt bør tilfeldige vandaler advares før de blokkeres, men advarsler blir sjelden gitt dersom det er klart at vandalismen er ment å skulle bringe Wikipedia i vanry eller det er en aktivist som bruker Wikipedia til å legge ut propaganda, eller der vandalismen er svært grov.

Innloggede brukere som hovedsakelig bruker kontoen til vandalisme kan også blokkeres. Brukere som også kommer med seriøse bidrag bør man være mer forsiktige med å blokkere. Avhengig av forholdet mellom vandalisme og seriøse bidrag, og vandalismens alvorlighetsgrad, kan det anbefales å forsøke å tilsnakke brukeren før en blokkering.

Blokkeringer bør ikke brukes mot isolerte tilfeller av vandalisme, dersom vandalismen ikke er spesielt grov.

Overdrevne tilbakestillinger[rediger | rediger kilde]

Administratorer kan blokkere brukere som er med på «redigeringskriger». På denne Wikipediaen er det ingen regel mot tre like tilbakestillinger innen et døgn, slik man har på en del andre Wikipediaer, og administratorene må avgjøre dette ut fra skjønn. Redigeringskrigen bør medføre vesentlig forstyrrelse for Wikipedia før blokkering av etablerte brukere kan bli aktuelt. Administratorer som blokkerer i slike tilfeller bør behandle begge sider likt, om ikke den ene parten er en vandal eller et troll.

Det er fornuftig å forklare blokkeringen, med henvisning til tilbakestillingene, på brukerdiskusjonssiden til de involverte.

Varig utestengning[rediger | rediger kilde]

Varig utestengte brukere er de som har fått et langvarig forbud mot å redigere på Wikipedia. Slike utestengninger kan på norsk (bokmål/riksmål) Wikipedia oppstå på tre måter:

  • Konsensus blant brukerne etter diskusjon og eventuelt avstemning
  • Utestengning foretatt av Jimbo Wales (noe som aldri har skjedd utenfor engelsk Wikipedia)
  • Utestengning foretatt av Wikimedias styre (noe som aldri har skjedd)

På enkelte Wikipediaer finnes det også voldgiftskomitéer som kan utestenge brukere etter at alle parter har hatt anledning til å legge frem sitt syn. Noen slik komité finnes ikke på norsk (bokmål/riksmål) Wikipedia, ettersom antallet brukere ikke er større enn at man kan finne konsensus på andre måter.

Mange varig utestengte brukere velger å opprette nye kontoer, såkalte «hånddukker» eller «sokkedukker» (fra engelsk Wikipedias uttrykk sockpuppets). Slike kontoer kan blokkeres som en direkte konsekvens av utestengningen. Administratorer må gjøre dette med forsiktighet, ettersom det er svært vanskelig å bevise at det dreier seg om en og samme bruker under forskjellige navn.

Forskjellen på varig utestengning og annen blokkering foretatt på ubestemt tid, er at blokkeringen av varig utestengte brukere ikke uten videre kan endres av andre administratorer.

Anonyme og åpne proxyer[rediger | rediger kilde]

Administratorer oppfordres til å blokkere IP-adressene til anonyme, åpne proxyer på ubestemt tid. Slike blokkeringer er rutinemessige og tar ikke stilling til verdien av bidragsyterens arbeid på Wikipedia. Tidligere ble dette utført av en robot, men det forårsaket problemer overfor en del nettilbydere.

Blokkering av anonyme og åpne proxyer bør gjøres uten at redigeringer fra registrerte brukere hindres.

Kjente noder i TOR-nettverket, derimot, blir blokkert fortløpende av en bot.

Forstyrring av Wikipedia[rediger | rediger kilde]

Administratorer kan etter eget skjønn blokkere IP-adresser og kontoer som blir brukt til å forstyrre arbeidet med å bygge opp Wikipedia.

Forstyrrelsene kan for eksempel omfatte kontoer som blir brukt til personangrep på andre brukere, trolling, kverulering og lignende oppførsel som forstyrrer arbeidsroen på Wikipedia. Blokkering i slike tilfeller bør bare skje dersom denne oppførselen vedvarer og er til forstyrrelse for Wikipedia, og forsøk på å tilsnakke brukeren ikke gir resultater.

Andre typer forstyrrelse kan omfatte å endre andre brukeres signerte meldinger på diskusjonssider (utover kosmetiske endringer, som ikke anbefales men som ikke er alvorlig nok til å føre til blokkering) eller å systematisk legge inn feilaktige opplysninger i artikler. Også her bør blokkering ikke brukes når det dreier seg om isolerte tilfeller, og administratoren bør forsøke å tilsnakke og få brukeren til å samarbeide før han eller hun beslutter seg for blokkering.

Etter sakens alvorlighetsgrad avgjør administratoren blokkeringens lengde.

Brukernavn[rediger | rediger kilde]

Brukernavn som er støtende eller useriøse, eller navn på kjente eller avdøde personer, kan blokkeres dersom det anses som nødvendig. Blokkeringen bør forklares på brukerdiskusjonssiden, og brukeren bør oppfordres til å selv be en byråkrat om å endre brukernavnet. {{blokkert brukernavn}} kan egne seg til slik forklaring.

Når man blokkerer på denne måten er det ønskelig at personen får mulighet til å opprette en ny konto. Når man foretar blokkeringen bør man passe på å krysse av slik at brukeren får opprette en ny konto. Dette gjelder likevel ikke for kontoer som er brukt til vandalisme e.l.

Imitasjon[rediger | rediger kilde]

Brukernavn som er opprettet for å imitere legitime brukere kan blokkeres på ubestemt tid uten advarsel. Eksempler på dette er å bruke tallet 1 i stedet for bokstaven l, eller tallet 0 i stedet for bokstaven O; mange vil la seg lure og tro at det er en kjent bruker som står bak redigeringer slik at de ikke kontrolleres.

En bruker som utgir seg for å være en annen i signaturen, bør advares før en eventuell blokkering, om ikke brukerens historikk tilsier en umiddelbar blokkering.

Før administratorer blokkerer av denne årsak, er det viktig at man forvisser seg om at det virkelig er imitasjon, og ikke bare en tilfeldighet. Dersom det bare forekommer seriøse redigeringer, bør brukeren gjøres oppmerksom på det potensielle problemet, og oppfordres til å be en byråkrat om å endre brukernavnet.

«Offentlige» kontoer[rediger | rediger kilde]

Selv om registrerte brukere kan være anonyme, er det ikke tillatt å opprette «offentlige» kontoer som brukes av flere personer. Flerbrukerkontoer gir inntrykk av å være knyttet til én person, men vil ofte være åpne for vidt forskjellige personer, noe som er vanskelig å forholde seg til for andre brukere. Det fører også til uklare forhold dersom flere logger seg på samtidig med samme brukernavn. Ettersom enhver kan redigere anonymt eller opprette en konto anonymt er det ingen grunn til at noen skulle trenge en slik konto.

Eksempler på dette er kontoer hvor passordet legges ut på brukersiden eller andre offentlig tilgjengelige steder. Slike kontoer kan, så snart det er fastslått at det er en flerbrukerkonto, blokkeres umiddelbart og på ubestemt tid. En melding om at slike kontoer ikke aksepteres og heller ikke er nødvendige bør legges på brukerdiskusjonssiden.

Et alternativ til blokkering av slike kontoer, som også ikke-administratorer kan utføre, er simpelthen å logge seg på med passordet som er oppgitt og legge inn et nytt passord slik at kontoen ikke lenger er tilgjengelig.

Roboter[rediger | rediger kilde]

Roboter skal normalt registreres, men en uregistrert robot er ikke nødvendigvis grunn til å blokkere kontoen. Men dersom en robot utfører endringer som skaper problemer må operatøren fortelles om det snarest mulig, og roboten kan sperres i 24 timer. Så snart operatøren har svart og tatt hånd om problemet bør blokkeringen oppheves.

Personangrep som setter brukere i fare[rediger | rediger kilde]

I visse sjeldne tilfeller kan det oppstå fare for en brukers fysiske sikkerhet eller ansettelsesforhold dersom hans eller hennes identitet kunngjøres. Dette har ikke vært et problem på norsk (bokmål/riksmål) Wikipedia, men man kan ikke utelukke at tilfeller kan oppstå. Dersom dette skjer kan en administrator blokkere den som legger ut opplysningene umiddelbart. Jimbo Wales, som selv har opplevd uønsket oppmerksomhet mot familiemedlemmer etter at brukere har lagt ut opplysninger og bilder, ønsker å bli orientert om slike tilfeller i privat e-post.

Publisering av personlige opplysninger[rediger | rediger kilde]

Publisering av personlige opplysninger om personer som ikke er offentlig kjent, kan medføre blokkering dersom situasjonen tilsier det. Lengden er opp til administratoren som utfører blokkeringen.

Publisering av personlige opplysninger om Wikipedia-brukere, som ikke er gjort tilgjengelig av brukeren det gjelder, medfører blokkering dersom situasjonen tilsier det (f.eks. dersom det er klart at det dreier seg om «stalking»). Dette gjelder uansett hvor informasjonen blir publisert. Lengden er opp til administratoren som utfører blokkeringen, men bør være på ubestemt tid i alvorlige tilfeller.

Når man ikke bør blokkere[rediger | rediger kilde]

I andre tilfeller enn beskrevet ovenfor bør blokkering ikke brukes, dersom det ikke er svært gode grunner og stor støtte for det blant brukerne.

Det er ikke tillatt å bruke blokkeringer for å få fordeler i en konflikt mellom to etablerte brukere, og en administrator skal ikke selv blokkere en etablert bruker han eller hun er i konflikt med. «Konflikt» betyr i denne sammenhengen at det er en saklig uenighet/redigeringskrig mellom etablerte brukere om en eller flere konkrete artikler.

Det er heller ikke tillatt å blokkere seg selv for å ta en wikiferie eller hvit uke; dette har på flere Wikipediaer vært vanlig tidligere. Den viktigste grunnen til slike blokkeringer i mange tilfeller har ført til dette er at dynamiske IP-adresser har blitt stengt i lengre perioder uten at det har foregått vandalisme derfra.

Blokkerte brukeres plikter[rediger | rediger kilde]

Blokkerte brukere har plikt til å respektere sin blokkering, og ikke redigere Wikipedia, hverken anonymt eller med andre kontoer, før blokkeringen utløper. Å omgå en blokkering er et alvorlig regelbrudd, som kan lede til at brukeren får sin blokkering betydelig forlenget.

Det er ikke tillatt for blokkerte brukere å forsøke å «hevne» seg på administratoren som blokkerte dem. Publisering av negative karakteristikker anses normalt som personangrep og grunn til ny blokkering. På engelsk Wikipedia har hets mot administratorer tidvis vært et betydelig problem. Også hets publisert utenfor Wikipedia kan være grunn til blokkering.

Konsekvenser av å bli blokkert[rediger | rediger kilde]

Blokkerte brukere kan lese alle sider, men dersom de trykker på redigeringsfanen får de beskjed om at brukeren er blokkert, med en forklaring av blokkeringen og informasjon om hvordan man kan be om å få den hevet. Denne siden inkluderer grunnen som administratoren oppga da blokkeringen ble utført, og det er derfor viktig at denne er klar og konsis. Det er også mulig å legge til en mal eller en wikilink i denne grunnen.

Varigheten er avhengig av hva som ble angitt da blokkeringen ble innført. Den kan være begrenset til en viss periode, eller på ubestemt tid. Dersom sistnevnte er tilfelle står den inntil den blir opphevet av en administrator.

Når en blokkert registrert bruker forsøker å redigere blir IP-adressen automatisk blokkert. Dette varer i 24 timer.

Overvåkingslister og brukerinnstillinger fungerer som normalt for blokkerte brukere.

Blokkering ved uhell[rediger | rediger kilde]

Brukere med dynamiske IP-adresser kan oppleve at de er blokkert fordi de har fått tildelt en adresse som tidligere ble brukt av en annen person. Dersom man kan presse frem forandring av IP-adresse kan dette omgås, men ellers må man kontakte en aktiv administrator på e-post. Se for eksempel listen på Wikipedia:Administratorer, hvor det er lenke til e-postfunksjonen. Brukere med statiske adresser, for eksempel på et bibliotek eller en skole, kan også oppleve dette. Hvis man kan vise at man bruker en maskin som er tilgjengelig for flere personer, vil en administrator kunne vurdere å åpne for registrerte brukere eller oppheve blokkeringen.

Brukere som provoserer og etterligner vandalers oppførsel kan bli blokkert fordi en administrator antar at det er en vandal. For å slippe dette er det ganske enkelt bare å la være å oppføre seg slik at misforståelser oppstår.

Hvordan man blokkerer[rediger | rediger kilde]

Administratorer kan gå til Specialpages og velge «Blokker bruker eller IP-adresse» i sysop-seksjonen nederst på siden. Den samme siden er tilgjengelig fra «blokker»-lenkene i «Siste endringer».

Årsaken som legges inn fungerer som forklaring til den som er blokkert, og den må derfor være forståelig og relevant. Det er mulig å vise til maler eller sider, for eksempel denne siden.

Varigheten av blokkeringen kan velges fra en rullemeny eller skrives inn i GNU standardformat. Dersom man ikke vil angi noen tidsbegrensning velger man «ubestemt». Dersom ingen tid legges inn kommer en feilmelding.

Noen ganger blokkerer flere administratorer en og samme bruker på samme tid. Ved blokkering nummer to vil det komme en feilmelding.

Ved lange blokkeringer er det normalt å legge en ekstra forklaring på brukerens diskusjonsside. Selv om brukeren selv vil få beskjed ved forsøk på å redigere, vil andre ikke nødvendigvis kjenne til det, og det er da greit at de vet at de ikke kan vente svar på henvendelser.

Blokkering av IP-områder[rediger | rediger kilde]

Områdeblokkeringer kan brukes når en vandal ha blitt blokkert flere ganger, men svarer med å presse frem endring av IP-adressen. I de fleste tilfeller vil en slik blokkering også påvirke andre potensielle brukere, og det må derfor gjøres med stor forsiktighet. Slike blokkeringer må være så korte som mulig.

Funksjonen er komplisert, og krever kunnskap om IP-adresser og kalkulasjon med binærtall. Administratorer som ikke har de nødvendige kunnskaper risikerer å stenge ute for store områder, og bør ikke eksperimentere med funksjonen.

Avblokkering[rediger | rediger kilde]

Special:Ipblocklist ligger en liste over alle blokkerte brukere og adresser. Administratorer har en lenke som sier «opphev blokkering» ved hvert tilfelle. Når denne funksjonen brukes bør en grunn oppgis.

Grunner til å heve blokkeringer kan være:

  • Blokkeringen var i utgangspunktet i strid med retningslinjene
  • Grunnen eksisterer ikke lenger (for eksempel en løpsk robot som har kommet på rett kjøl, eller en blokkert bruker som har lovet å samarbeide)
  • Blokkeringen var lengre enn nødvendig
  • Blokkeringen går ut over uskyldig part, f.eks. ved dynamisk IP-adresse

Før man opphever en blokkering satt av en annen administrator kan det være fornuftig å kontakte den administratoren. Det kan hende at det er flere faktorer enn det man umiddelbart ser, for eksempel en lang historie med vandalisme som har ført til en svært lang blokkeringstid.