Hans-Wilhelm Steinfeld
| Hans-Wilhelm Steinfeld | |||
|---|---|---|---|
| Født | 29. mars 1951 (60 år) |
||
| Ektefelle | Julia Ferkis | ||
| Yrke | Utenrikskommentator og programleder (NRK) | ||
Hans-Wilhelm Steinfeld (født 29. mars 1951 i Bergen) er en norsk journalist, historiker, forfatter og programleder. Hans spesialfelt er Russland, hvor han har vært utenrikskorrespondent for NRK. Som journalist er Hans-Wilhelm Steinfeld blitt spesielt lagt merke til og anerkjent som en journalist av internasjonal kaliber for å ha fått de viktige politiske aktørene i tale. Særlig kjent er hans intervjuer med Mikhail Gorbatsjov, Boris Jeltsin og statsminister Nikolai Rysjkov i perioden 1991-1994. Han er også kjent for å presentere bakgrunnsstoff for sin journalistiske dekning og trekke inn lengre historiske linjer. Som historiker har Hans-Wilhelm Steinfeld vært særlig opptatt av antisemittisme i et vidt perspektiv, og den faghistoriske debatten om marginalisering av nazismen. Han har mottatt Litauens Medaljen for 13. januar for sitt journalistiske arbeid i forbindelse med det litauiske frihetsopprøret mot russerne i Vilnius i 1991.
Innhold |
[rediger] Personalia
Steinfeld er delvis av jødisk opprinnelse, og er gift med Julia Ferkis (1963-), som er datter av pressefotograf Emil Ferkis og tidligere utenlandssjef i ungarsk fjernsyn Maria Bartha. Hans-Wilhelm Steinfeld er bror av den kjente bergensadvokaten Dag Steinfeld.
[rediger] Utdannelse
Steinfeld avla examen artium i 1970 og ble cand. philol ved Universitetet i Bergen i 1977. Han studerte russisk og samfunnskunnskap og tok hovedfag i historie. Han hadde studieopphold i Oxford, Moskva og i Nord-Kaukasus hvor han forøvrig møtte Mikhail Gorbatsjov for første gang.
[rediger] Karriere
Steinfeld startet yrkeskarrieren i NRK Dagsrevyen i 1976. I 1980 fikk han sin første periode som korrespondent i Moskva som varte til 1984. I denne perioden fikk Steinfeld med seg slutten av Brezjnev-perioden, Andropovs tid og begynnelsen på Tsjernenkos korte periode som generalsekretær. Disse 4 årene var preget av stadig økende spenning i den kalde krigen, med «dobbeltvedtaket» og den russiske invasjonen i Afghanistan.
De neste 4 årene var Steinfeld utenriksreporter i Dagsrevyen med Øst-Europa som spesialitet.
[rediger] Andre periode som Moskva-korrespondent
Hans andre Moskva-periode som NRK-korrespondent varte i 6 år fra 1988. Dette falt sammen med de mest dramatiske endringer i nyere europeisk historie, og gav dermed også de mest krevende utfordringene i Steinfelds karriere. Et av høydepunktene ble Steinfelds intervju med Jeltsin under statskuppet den 19. august 1991. Intervjuet ble sendt av BBC og Eurovisjonen i tillegg til NRK. Det blir hevdet at intervjuet nådde fram til Gorbatsjov[trenger referanse] som på det tidspunktet satt i fangenskap på Krim og at det dermed knyttet sammen den tidligere leder av Sovjetunionen og den kommende lederen av Russland under kuppet til Vladimir Ivashko i august 1991. Et mer dramatisk høydepunkt fant sted tidligere samme år i Vilnius i Litauen. Om morgenen søndag den 13. januar våknet mange NRK-lyttere opp til Steinfelds unike reportasje fra kampen mellom sovjetiske militærstyrker og sivile litauere som demonstrerte for litauisk uavhengighet i Vilnius. TV-bygget ble besatt av militærtroppene, 14 ble drept og et stort antall skadet. Steinfeld var en av de få journalistene som var øyenvitne til hendelsen og kunne rapportere fra området der kampene pågikk.
[rediger] Etter 1994
I perioden 1994 til 1999 var Steinfeld programleder, medredaktør, assisterende nyhetssjef og nyhetsredaktør i NRK og også sjef for NRK Dagsrevyen.
I forbindelse med Kosovokrigen og krigen mellom Nato og Serbia i 1999 var Steinfeld stasjonert på Balkan.
Steinfelds tredje Moskva-periode (2000-2003) foregikk uten større dramatikk i hans reportasjer.
Etter 2003 har han arbeidet i NRK radio, bl.a. som programleder i Dagsnytt Atten og i forskjellige funksjoner i utenriksredaksjonen, bl.a. som reporter og utenriks jourhavende. Hans siste høydramatiske reportasje kom i NRK radio klokken 11 den 26. desember 2004 da han skildret sin og sin families flukt fra flodbølgen som nettopp hadde truffet flere land i Asia, bl.a. Thailand der familien ferierte.
I 2005 var Steinfeld involvert i en kontrovers som gjaldt polsk antisemittisme. Hans opprinnelige kommentar om polske nazister i Lviv-regionen i Ukraina ble fulgt opp med en lengre artikkel om antisemittismen som sort flekk i polsk historie. Dette førte til sterke reaksjoner og utskjelling av Steinfeld og Norge i Polen.
Sommeren 2010 begynner han sin fjerde periode som NRK sin Moskva-journalist.
[rediger] Priser
- Skandinaviska Journalistpriset (1989)
- Narvesenprisen (1990)
- Cappelenprisen (1990)
- Peer Gynt-prisen (1991)
- Ærespris Litauens journalistforbund (1992)
- Medaljen for 13. januar, Litauen (1992)[1]
[rediger] Bibliografi
- Bakgrunnen og forutsetningene for kollektiviseringen av det nordkaukasiske kornområdet i Sovjetunionen 1927-1930 (1976)
- Arven etter Bresjnev (1982)
- Istid i Moskva (1984)
- Tøvær i øst (1986)
- Le, Kamerat (1987, under pseudonymet G.V. Sjutkin[2])
- Nærbilder fra et politisk jordskjelv (1990)
- Tilbake til Europa (1991)
- Fremover mot fortiden (1993)
- Fedrenes arv (1996) - roman
- Solsikker på Balkan (1999)
- Frihetens bitre tiår (2001)
- Hatet i Europa (2009)
[rediger] Referanser
- ^ Database over tildeling av litauiske utmerkelser.
- ^ Gans Vilgelm Sjteinfeld
[rediger] Eksterne lenker
| Wikiquote: Hans-Wilhelm Steinfeld – sitater |
| Forgjenger: Elnar Seljevold |
NRKs korrespondent i Moskva |
Etterfølger: Marit Christensen |
| Forgjenger: Marit Christensen |
NRKs korrespondent i Moskva |
Etterfølger: Jan Espen Kruse |
| Forgjenger: Morten Jentoft |
NRKs korrespondent i Moskva |
Etterfølger: Arne Egil Tønset |
| Forgjenger: Morten Ruud |
NRKs korrespondent i Moskva (2010–)
|
Etterfølger: |
| Forrige mottaker: Vigdis Hjorth |
Vinner av Cappelenprisen delt med Kjell Arild Pollestad (1990)
|
Neste mottaker: Paal-Helge Haugen |