Wikipedia:Hvordan skrive bedre artikler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bruke Wikipedia
Guider
Utforske Wikipedia
Hvordan søke
Bruk av Gå-knappen
Hvordan bruke diskusjonssiden
Se siste endringer
Se relaterte endringer
Hvordan logge inn
Endre personlige innstillinger
Redigere Wikipedia
Hvordan redigere en side
Hvordan starte en artikkel
Kategorisering av artikler
Interwikilenker
Opprettelse av maler
Hvordan laste opp bilder
Hvordan bruke bilder
Hvordan bruke tabeller
Omdirigere en side
Flytte en side
Hvordan tilbakestille artikler
Hvordan slette en side
Flertydige sider
Lenke til søsterprosjekter
Hvordan redigere forsiden
Hvordan skrive bedre artikler
Bruk av maler
Wikipedia:Stilmanual
Hjelp:Maler

Hvordan skrive bedre artikler er råd for hvordan man kan skrive bedre artikler for Wikipedia. Det er en fordel å ha god kjennskap til vår stilmanual hvor ulike regler for redigering av artiklene finnes, husk at prosjektet også har en generell hjelpeside.

Det vil også være nyttig å se på noen av våre beste artikler, utmerkede og anbefalte artikler har gjennomgått en kvalitetskontroll på vår kandidatside for å holde et visst nivå.

Når det gjelder hvordan man lager ulike «koder» er ofte det enkleste å se hvordan det har blitt brukt i allerede eksisterende artikler, velg en passende artikkel og trykk «rediger»; da får du se teksten som artikkelen bygger på.

Denne siden gir anbefalinger for formgivning, skrivestil og hvordan man skriver en artikkel som er klar, presis og relevant for leseren. Det er også noen generelle råd om ulike emner til sist.

Formgivning[rediger | rediger kilde]

God formgivning er viktig for å skape en bra artikkel. Gode artikler starter med en introduksjon/oversikt over emnet og fortsetter med å presentere stoffet med en klar struktur. Hoveddelen av artikkelen følges så av standard vedlegg som kilder, relaterte artikler og til sist eksterne lenker; et godt eksempel er Antikkens Hellas.

Ingress[rediger | rediger kilde]

Ingressen gir oversikt over artikkelen, og siden den kommer før eventuelle overskrifter så lager vi ikke noen == Ingress == eller lignende over den. Eneste unntaket for dette er eventuelle maler, som {{Kampanjeboks perserkrigene}}, brukt i artikkelen om Perserkrigene. Ingressen bør gi et kort sammendrag av artikkelen; leseren kan derved se om den er relevant for henne/ham.

Hvis mulig er det en fordel å bruke standard maler i ingressen. Maler kan brukes til å gi informasjon om en by – Berlin, skjematisk oversikt over slag i en krig – Slaget ved Poitiers, eller type grunnstoff – Hydrogen. Det enkleste for å finne en passende mal er å se på en tilsvarende artikkel og kopiere over de såkalte «infoboksene» (infoboks er en spesiell type mal) derfra og fyll så ut med teksten som er relevant for artikkelen du skriver på.

Da ingressen gir en oversikt over emnet så bør den ikke inneholde referanser, detaljert informasjon som krever det bør legges til hoveddelen av artikkelen.

Avsnitt[rediger | rediger kilde]

Avsnitt bør ikke være for lange, det tretter leseren – husk også at det er tyngre å lese på nett enn på papir. Avsnitt med kun én setning er på den annen side for kort, med mindre man sterkt skal markere et poeng. Avsnitt kan erstattes med lister og tabeller, men bør kun gjøres når en liste eller en tabell er den beste måten å vise informasjon på; feil brukt kan lister og tabeller virke svært forstyrrende på artikkeltekstens flyt.

Overskrifter[rediger | rediger kilde]

Overskrifter gir en rask introduksjon til ulike deler i en artikkel og riktig benyttet bidrar overskrifter til å strukturere artikkelen. Overskrifter er hierarkiske, så du bør starte med nivå 2 (== Overskrift, nivå 2 ==) og fortsette med lavere nivåer: === Overskrift, nivå 3 ===, ==== Overskrift, nivå 4 ==== osv. Om man bør bruke overskrifter av lavere nivå er en vurderingssak; når det gjelder overskrifter kan det være nyttig å huske det gamle ordtaket at: For lite og for mye er like skjemmende.

De blanke karakterene foran og bak selve overskriftsteksten er ikke strengt nødvendige, men det ser litt penere og mer oversiktlig ut. Det er lettere å markere et enkelt ord når en redigerer i tekst – i alle fall i enkelte tekstbehandlere.

Illustrasjoner[rediger | rediger kilde]

Kanskje det «går et lys opp» for noen?

Fotografier, kart, tegninger og diagrammer kan alle bidra til å belyse et emne. Riktig brukt vil illustrasjoner gjøre at leseren lettere forstår artikkelen. Det er viktig at eventuelle illustrasjoner ikke ødelegger, men understreker «artikkeltekstens flyt». Gode illustrasjoner skal tilføre artikkelen informasjon, ikke bare tilføre pynt.

Bildet til høyre er et eksempel på hvordan man bør bruke bilder. Det er en såkalt «thumbnail», dvs det blir større om brukeren trykker på det, det er lagret på Wikipedia Commons, det har ingen fastsatt størrelse og følger derved brukerens innstillinger – hvis ikke vises det med 180 piksler. Koden for å sette inn bildet er som følger:

[[Fil:Streichholz.jpg|thumb|Kanskje det «går et lys opp» for noen?]]

Du trenger ikke angi høyrestilling, det er standardverdi, se ellers gjerne utfyllende hjelpeside for bruk av illustrasjoner. Du trenger vanligvis ikke laste opp bilder selv, du finner det meste på «Commons» og alt av media der er tilgjengelig under frie lisenser.

Kategori og interwiki[rediger | rediger kilde]

Helt til sist i teksten legges kategorilenker og såkalte interwikilenker, det siste er lenker til andre språkversjoner av samme artikkel. En god artikkel bør minst ha interwikilenke til den engelskspråklige versjonen, i praksis kopierer man inn listen over interwiki fra den engelske versjonen og legger så til interwikilenke til den engelske. Husk å legge interwikilenke til den norske artikkelen i minst en av de «store» språkversjonene (engelsk, tysk, fransk), en automatisk rutine, en såkalt «bot» vil da før eller siden fange opp og fylle ut eventuelle manglende lenker.

Størrelse og underliggende artikler[rediger | rediger kilde]

Artikler bør ikke bli for store, da mister leseren lett oversikten. Dersom artikkelen er i ferd med å bli for stor bør man vurdere å legge deler av teksten over i nye artikler. For å beholde oversikten i den opprinnelige artikkelen lar man da et kortere resyme stå igjen, et godt eksempel på slik oppdeling er Perserkrigene og Det joniske opprøret, som både er et avsnitt i hovedartikkelen om Perserkrigene og en egen, mer utfyllende artikkel.

Stil og tone[rediger | rediger kilde]

To ulike stiler, nært beslektet, brukes i artikler i Wikipedia. Uavhengig av hvilken stil man bruker så skal artikkelen ha en formell, upersonlig tone og skrives med distanse til stoffet den handler om.

Nyhetsstil[rediger | rediger kilde]

Noen wikipediaskribenter foretrekker å benytte en nyhetsstil, tilsvarende en stil man bruker i aviser og radio/TV/nettaviser. Det mest fremtredende ved denne stilen er plassering av viktig informasjon først, med synkende betydning etterhvert som kommer lenger ut i artikkelen. Denne skrivemåten ble opprinnelig utviklet så man ved redigering enkelt kunne kutte fra bunn av artikkelen for å få den til å passe inn på avissiden eller i sendeskjemaet. Leksikonartikler trenger ikke følge en slik stil, men kjennskap til denne skrivemåten kan være til hjelp i planleggingen og utformingen av en artikkel.

Sammendragsstil[rediger | rediger kilde]

Sammendragsstil har likheter med nyhetsstil, men avviker i det at den anvendes på emner i stedet for artikler og fokuserer på innledende avsnitt i stedet for innledende setninger. Hensikten er å distribuere informasjonen i artikkelen så lesere med varierende behov for informasjon kan få det dekket. Leseren vil da selv kunne bestemme hvor mye informasjon hun/han skal motta, ved bruk av gradvis lengre avsnitt unngår man at leseren overveldes med en gang.

Det er to vektige grunner for å bruke sammendragsstil i Wikipedia. En er at ulike lesere ønsker ulik grad av informasjon; noen lesere vil bare ha en rask oversikt og er fornøyd med introduksjonen, andre trenger mer informasjon og leser hele artikkelen mens atter andre også leser eventuelle underartikler. Den andre grunnen er at en artikkel som er for lang lett blir kjedelig å lese, lett kan gjenta seg selv og presenterer tekst som gjerne kunne vært mer presis.

Historisk presens[rediger | rediger kilde]

Mange litterære verk, herunder biografier, benytter seg ofte av fortellerteknikken historisk presens, altså at man forteller i nåtidsform det som har skjedd tidligere, for eksempel «...etter dette, begynner han med det, og da skjønner han at han heller skulle gjøre noe annet...». Dette er en stil som dramatiserer stoffet, men er lite analytisk og leksikalt, hvor man i stedet skal nøkternt, og mest mulig verdinøytralt, videreformidle hva som skjedde, ref. innledningen til dette avsnittet som sier: så skal artikkelen ha en formell, upersonlig tone og skrives med distanse til stoffet den handler om. Historisk presens videreformidler i stor grad subjektets perspektiv, og hever seg ikke over det som skjedde der og da. Der hvor vedkommendes perspektiv er viktig (og det er det ofte) for forståelsen, skal dette gjengis ved at det redegjøres for at han/hun så det på den og den måten (og derfor handlet vedkommende slik eller slik), altså som et forklarende element.

Artikkelens tone[rediger | rediger kilde]

Artikler i Wikipedia, som andre leksikonartikler, bør skrives i en formell tone. Dette vil avhenge av emnet man skriver om, men tonen bør følge den man finner i pålitelige kilder; samtidig som den er forståelig for en vanlig leser. En formell tone betyr ikke at artikkelen skal skrives med et snirklet og uforståelig departementalt språk, men at språket bør være effektivt og forretningsmessig.

Artikler skal ikke skrives utfra eget perspektiv, artikler med ord som jeg og oss signaliserer ofte et brudd med Wikipedias krav om objektivitet. Andre person, du eller din er et perspektiv som ofte anvendes i håndbøker og passer ikke i et leksikon. Første og andre person bør kun brukes ved direkte sitat fra en person omtalt i artikkelen. Artikkelen bør også skrives kjønnsnøytralt. Utropstegn bør kun brukes i direkte sitat.

Gi leseren sammenheng[rediger | rediger kilde]

Wikipedia er et internasjonalt leksikon, dette gjelder alle språkversjoner, også norsk wikipedia på bokmål og riksmål. Menneskene som leser Wikipedia har ulik bakgrunn, utdannelse, alder og livssyn. Sørg for at artikkelen du skriver er tilgjengelig for så mange lesere som mulig. Gå ut fra at brukerne leser artikkelen for å lære. Det er mulig at leseren ikke vet noe om emnet; artikkelen må derfor gi en fullstendig forklaring av emnet.

Bygg nettet[rediger | rediger kilde]

Husk at hver artikkel i Wikipedia er tett knyttet til et nettverk av andre emner. Ved å etablere ulike lenker mellom tilknyttede artikler og emner gir man leseren sammenheng. Siden Wikipedia ikke er en lang, nummerert liste med nøye organiserte artikler som i et papirbasert leksikon er det svært viktig å koble relevante artikler og emner til hverandre. Hver artikkel bør derfor ha lenker til mer generelle artikler hvis funksjon er å kategorisere artiklene.

Når du lager lenker i artikkelen bør du vurdere om lenken gir leseren sammenheng. Det er ikke nødvendig i lenke ti ganger til samme ord i en artikkel, vanligvis holder det ved første gangs bruk av ordet. Samtidig er det viktig å huske at ganske trivielle saker også kan være interessant å lese om for noen; kan du lage en attraktiv lenke til et marginalt fenomen så gjør det gjerne.

Sørg for at artiklene du skriver ikke er «foreldreløse», dvs at den ikke har lenker fra en annen artikkel. Når du skriver en ny artikkel så lag lenker til den fra en eller flere andre artikler. Det må alltid være en ubrutt kjede av lenker fra hovedsiden til hver artikkel i Wikipedia. Ved å prøve å navigere fra hovedsiden til din artikkel vil du sannsynligvis finne relevante artikler å lage lenker fra.

Ta med det selvsagte[rediger | rediger kilde]

Ta med informasjon som er selvsagt for deg, for leseren kan det være ukjent. Ta for eksempel følgende setning:

Det står ikke noe om at Volvo Amazon er en bil, setningen forutsetter at leseren vet det. At Ford Mustang er nok et bilmerke er muligens ei heller klart for alle. Til sist er årstallet lenket, om leseren trykker på den lenken kommer hun/han til en side som ikke har noe informasjon relatert til setningen. En mer informativ setning om samme kan være:

Det er imidlertid ingen grunn til å overdrive; å lenke et alment kjent ord som bil er for mye av det gode.

Introduksjonen[rediger | rediger kilde]

Introduksjonen er den innledende teksten, over den første overskriften, og innholdsfortegnelsen om det er mer enn tre overskrifter. Introduksjonen bør dra de store linjene i artikkelen og vise hvorfor den er interessant for leseren.

I åpningssetningen skal sidens tittel være markert med fet skrift første gang den nevnes, ellers ikke og tittelen skal ikke lenkes. Åpningssetningen gir ofte en bred oversikt over artikkelens emne og skal være være lett forståelig også for en som ikke er kjent med emnet. En artikkel om Charles Darwin bør ikke begynne slik:

Darwin forårsaket kontrovers ved publiseringen av Om artenes opprinnelse

En bedre åpning kan være:

Charles Darwin (født 1809, død 1882) var en naturvitenskapsmann som la frem den vitenskapelige teori at naturlig seleksjon er mekanismen som får evolusjonen til å inntreffe.

Koblingen mellom en eventuell underartikkel og hovedartikkelen bør gjerne uttrykkes i åpningssetningen, som i Felttoget i Polen i 1939 som i den innledende setningen viser til artikkelen om Andre verdenskrig. Hvis en artikkel er om en fiktiv person, skriv det; det er ikke sikkert at alle lesere vet at Homer Simpson er en oppdiktet person, så start en artikkel f.eks. med:

Homer Jay Simpson er en fiktiv figur i den animerte TV-serien Simpsons.

I resten av introduksjonen gjelder det å forklare kortfattet hva artikkelen vil dreie seg om, som i introduksjonen til artikkelen om andre verdenskrig:

Andre verdenskrig er den mest omfattende militære konflikt i verdenshistorien, og involverte en stor del av verdens land og ble utkjempet samtidig i flere verdensdeler. Selv om det hadde vært krig i Asia siden 1931, er mest utbredte oppfatning blant faghistorikere og folk flest at andre verdenskrig brøt ut 1. september 1939, da Tyskland invaderte Polen med påfølgende krigserklæringer fra Storbritannia og Frankrike.
Krigen ble utkjempet av to grupperinger: aksemaktene, som bestod av Tyskland, Italia, Japan og deres forbundsfeller, og de allierte, Storbritannia (1939), Canada (1939), USA (1941), Sovjetunionen (1941), Frankrike (1939) og Kina (1939).

Lengden på introduksjonen avhenger av resten av artikkelen, generelt bør den ikke være lenger enn tre avsnitt. Om artikkelen er så lang at man bør ha mer enn tre avsnitt bør artikkelen deles opp.

< 15 000 tegn 15 000–30 000 tegn > 30 000 tegn
ett eller to avsnitt to eller tre avsnitt tre avsnitt (vurder å dele opp artikkelen)

Noen momenter å vurdere i forhold til om artikkelen gir sammenheng:

  • Er artikkelen forståelig selv om man kommer til den fra en tilfeldig side?
  • Prøv å se deg selv som en vanlig person uten kjennskap til emnet, vil hun/han forstå artikkelen?
  • Kan en tilfeldig leser forstå innholdet om førstesiden skrives ut?
  • Vil en leser følge noen av artikkelens lenker, og vil de bidra til større innsikt i emnet?

Vær forsiktig med sjargong og farger[rediger | rediger kilde]

Sjargong, faguttrykk og ord på andre språk bør man være meget forsiktig med, husk at dette er et leksikon for de som bruker bokmål/riksmål. Hvis man må bruke slike ord/uttrykk så må de som en regel gis med forklaring, som det er gjort i artikkelen om Perestrojka.

Ord som har utenlandsk bakgrunn kan eventuelt ha disse i parantes, men vær oppmerksom på at om ikke brukerens nettleser har korrekt kodebibliotek installert vil hun/han kun se spørsmålstegn i stedet for f.eks. kinesiske tegn.

Man bør være konservativ og forsiktig i bruk av farger. PCer og nettlesere er forskjellige og man kan ikke forutsi at resultatet blir det samme på alle skjermer. Husk at Wikipedia er internasjonalt, farger kan ha ulik betydning i andre kulturer. For mye bruk av farger gjør lett at siden virker overlesset og lite leksikalsk; husk less is more når det gjelder farger.

Skriv kort og klart[rediger | rediger kilde]

Man bør bruke de ord som trengs for å beskrive et fenomen, men ikke mer. Kort ned setningene til det som er vesentlig, ordgyteri gir ikke artikkelen større troverdighet. Uttrykk som «på det nåværende tidspunkt» i stedet for «nå» bør unngås. Kortfattet skrivestil betyr ikke at en skal fjerne innhold i artikkelen, det bør skrives så mye om emnet som nødvendig uten at man gjentar seg. Om du har interessant informasjon som ikke er direkte relevant, lag heller en underartikkel. Leseren kan da selv velge om hun/han ønsker å følge lenken videre.

Skriv norsk[rediger | rediger kilde]

I valget mellom to begreper, velg alltid det norske begrepet. Eksempelvis er det bedre å skrive medlemmer i en rockgruppe enn line-up. Ikke del ordene slik man gjør på engelsk; skriv musikkanmelder og ikke musikk anmelder, skiltmaker, og ikke skilt maker. Husk genitiv: Johns musikk, og ikke John's musikk (men Sokrates’ død).

Alle fag har sin terminologi, men velg ikke fremmedord unødvendig eller for å imponere. Et kort norsk ord slår bedre enn et sjeldent brukt fremmedord, lik er bedre enn ekvivalent.

Sjekk fakta[rediger | rediger kilde]

Artiklene i Wikipedia skal være så korrekte som mulig, så når du skriver må du ha et våkent øye for alt som kan være feil. Husk også Wikipedias absolutte krav om objektivitet. Om du er i tvil om noe er korrekt, så slå det opp i anerkjente bøker om emnet. En viktig del av arbeidet med å skrive korrekte artikler er å vise til relevante kilder, men husk at du ikke skriver en vitenskapelig avhandling; er det 20 fotnoter for hver side er du på feil spor.

Korrekte artikler betyr også rettskriving, for bokmåls/riksmålswikipedia så forholder vi oss til Språkrådet og bokmålsordboken, se gjerne også på sidene til Korrekturavdelingen. Kjør teksten gjennom en stavekontroll, er du usikker på et ord kan du også bruke Google; annerkjennelse gir 10 000 treff mens anerkjennelse gir 500 000.

Unngå svulstige ord[rediger | rediger kilde]

Stol på artikkelens fakta og leserne, i stedet for å skrive:

«Bjørn Dæhlie er verdens beste skiløper», kan du dokumentere hans prestasjoner:
«Bjørn Dæhlie har vunnet 8 OL-gull, 9 VM-gull, seks sammenlagtseire og 46 enkeltseire i verdenscupen.»

Den første setningen påstår at Bjørn Dæhlie er verdens beste skiløper, mens den siste viser at han har vunnet svært mange medaljer.

Marker mangler i artikkelen[rediger | rediger kilde]

Hvis det er deler av et emne du ikke selv kan skrive om, legg en kommentar om det, gjerne både på artikkelens diskusjonsside og som en usynlig kommentar (<!-- Usynlig tekst -->) i selve teksten.

Diverse saker[rediger | rediger kilde]

Upassende emner: Husk hva Wikipedia ikke er, artikler om slikt risikerer å bli slettet raskt.

Tilpass endringer: Om du legger til informasjon i en artikkel så sørg for at det passer med teksten som allerede er der. Artikler på Wikipedia skal ikke være lappetepper av setninger lagt til av ulike bidragsytere.