Akvatintetsning

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Akvatintetsning er en type dyptrykk som brukes i kobbergrafikk.

Teknikk[rediger | rediger kilde]

Goya - El sueño de la razón,(Fornuftens søvn skaper monstere), fra Los Caprichos 1799

Akvatint er en type etsing, og syre blir brukt for å etse motivet inn i trykkplaten. Det typiske for akvatinten er de små fordypningene eller porene i metallet som tar opp, og gir fra seg trykksverte ved trykkeprosessen. Akvatintetsningen etterlater en jevnt mørk grå overflate etter trykking, ikke ulikt et raster i et avisbilde. Høylys skapes ved å jevne ut ujevnheter og porer i metallet, og det arbeides fra mørkt grå til lysere valører.

Den grå akvatintvirkningen skapes ved at det strøs et fint lag av harpiks over metallplaten. Platen varmes akkurat nok til at harpikskornene smelter fast til metallet. Platen legges i syrebad, og syren angriper de delene som ikke er dekket av harpikskorn. Således skapes en fin, ru og myk tekstur.

Før etsingen, kan det påføres en etsegrunn, slik som asfalt eller andre syrebestandige materialer. Partier som er dekket av etsegrunn etses ikke, og vil heller ikke holde på trykksverte. Disse partiene vil framstå som helt hvite ved trykking.

Som ved etsing kan mørkere partier skapes ved å tegne og ripe i asfalt eller harpiks med metallnåler eller andre skarpe gjenstander.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet akvatint stammer fra latinske aqua (vann) og tineta (farget) og det ferdige trykket minner litt om lavering, en teknikk som brukes i malerier.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Allerede på 1600- tallet ble akvatintteknikken mye brukt, og Francisco Goya brukte akvatint på 1700-tallet.