Styresmakt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En styresmakt/myndighet er en organisasjon som har myndighet til å vedta og håndheve lover for et gitt territorium, samt å foreta andre kollektive avgjørelser som angår territoriets innbyggere. En styresmakt er ofte inndelt i lovgivende, utøvende og dømmende myndigheter (maktfordelingsprinsippet). Det finnes styresmakter i stater og kommuner. En styresmakt kan organiseres med forskjellige styreformer:

Ulike styreformer[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Styreform

Ulike myndigheter blir ofte inndelt etter antall personer som har politisk makt:

  • I et autokrati sitter kun en person ved makten. Denne kategorien inkluderer både det tradisjonelle eneveldet og enkelte moderne diktaturer.
  • I oligarkier deles den politiske makten mellom en liten gruppe personer.
  • Demokrati er en styreform som baserer seg på at folket bestemmer hva slags politikk som skal føres. Man deler tradisjonelt demokratiet i en direkte og en indirekte (representativ) variant.
  • Anarki innebærer mangel på politisk myndighet.

Synspunkter og teorier om politisk myndighet[rediger | rediger kilde]

En styresmakt, eller politisk myndighet, blir ofte begrunnet med effektivitetsgrunner, at mer uformelle mekanismer, som kan fungere i mindre grupper, er upraktisk når en gruppe kommer over en viss størrelse. Derfor må det skapes spesielle institusjoner, som kollektivt utgjør den politiske myndigheten, for å vedta og håndheve lover og å fatte andre viktige avgjørelser.

Politiske filosofer som er negative til politiske myndigheter (som anarkister, nihilister og i noe mindre grad marxister) vektlegger derimot myndighetenes historiske røtter, at de, i likhet med privat eiendomsrett oppsto fra krigsherrers og despoters autoritet. På grunnlag av dette hevdes det ofte at politiske myndigheter eksisterer for å tvinge gjennom de sterkes vilje og å undertrykke de svake, for å beskytte og vedlikeholde de styrende klassers privilegier.

I motsetning til dette ser konservatismen positivt på politiske myndigheter. Myndighetene ses på som en faktor som skaper orden av kaos og som etablerer lover for å gjøre slutt på ”alles krig mot alle”. Historisk har politiske myndigheter blitt legitimert som noe som har fått sin autoritet fra en høyere makt, og dermed som noe undersåttene har en plikt til å underordne seg under.

Naturretter er grunnlaget for de fleste liberalisters syn på politiske myndigheter. Her anses alle mennesker å være født med visse naturretter og myndighetenes viktigste oppgave er å beskytte disse rettighetene.

En av de mest innflytelsesrike teoriene om politisk myndighet de siste hundre årene har vært tanken en såkalt samfunnskontrakt. Denne teorien har som utgangspunkt at politiske myndigheter er skapt for å ordne kollektive behov som man ikke kan ordne individuelt. Teorien er basert på ideen om at manneskene i utgangspunktet levde i en naturtilstand, som var alt annet enn harmonisk. Derfor inngår de en samfunnskontrakt for å løse de sikkerhetsproblemer naturtilstanden fører med seg.

OrganisasjonDenne Organisasjon- og politikkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.