Primærfaktor
Primærfaktor er et mål på hvor mye en fjelltopp hever seg i forhold til terrenget omkring.
En topp kan defineres som et punkt som er slik at terrenget – i alle retninger fra toppen – går enten bortover eller nedover, og en fjelltopps primærfaktor er den minste vertikale avstanden (høydeforskjellen) en først må gå ned for å kunne gå opp til et høyere punkt enn den fjelltoppen man startet fra.
Primærfaktoren spiller en sentral rolle i utarbeidelsen av lister over fjelltopper. Normalt defineres fjelltopper som toppunkter med en primærfaktor på 50 meter eller mer. Det finnes 194 2 000-metre etter dette kriteriet i Norge, mens det er 230 om man reduserer kravet til 30 meter og mer, og snaut 400 på 10 meter og mer.
En sport i Norge er å «samle» på 2 000-metere – det vil si bestige flest mulig topper med høyde 2 000 meter eller mer, og da går man gjerne etter slike lister.
Et eksempel er en av Norges høyeste fjelltopper, Keilhaus topp (2 355 moh), som sjelden er å se på lister over Norges høyeste fjell ettersom toppen har en primærfaktor på bare ca. 20 meter mot Galdhøpiggen.
