Ceredigion

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ceredigion

Kart over Ceredigion

Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land Wales Wales
Bevart grevskap: Dyfed
Status Grevskap
Adm. senter Aberaeron
Areal 1 795 km²
Befolkning 74 941 (2001)
Bef.tetthet 41,7 innb./km²
ONS-kode 00NQ
Walisiskkunskap 61,2 %

Ceredigion er et grevskap i Wales. Det var tidligere en del av Dyfed, og var før det kjent som Cardiganshire (walisisk Sir Aberteifi). Det grenser mot Gwynedd, Powys, Carmarthenshire og Pembrokeshire, og mot vest ligger Cardiganbukten. Navnet betyr «Ceredigs land», som refererer til sønnen til Cunedda, en høvding som skal ha erobret store deler av Wales omkring det 5. århundre.

Grevskapet ble opprettet 1. april 1996. Mellom 1974 og 1996 utgjorde det et distrikt i Dyfed. Da det ble opprettet fikk det det tradisjonelle navnet Cardiganshire, men dette ble endret til det walisiske Ceredigion dagen etter.

Det tradisjonelle Cardiganshire

De kambriske fjellene dekker mye av den østlige delen av Ceredigion, mens det i sør og vest er et flatere landskap. Høyeste punkt er Plynlimon, omkring 757 moh.. Fem elver har sitt utspring der: Severn, Wye, Dulas, Llyfnant og Rheidol. Den viktigste elven er Teifi, som markerer grensen til Carmarthenshire og Pembrokeshire. Langs kystlingen er det en rekke sandstrender.

Steder i Ceredigion[rediger | rediger kilde]