Wye

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Wye
Afon Gwy
Wye
Kanopadling på Wye ved Bredwardine-broen. Merbach Hill i bakgrunnen

Kart over Wye
Kart over Wye, uten sideelver

Land Wales Wales
Land England England
Lengde 215 km
Nedbørfelt 4 136 km2 km²
Start Plynlimon
  – Høyde 690 moh.
Munning Chepstow, Severn Estuary
  – Høyde moh.

Wye (walisisk Afon Gwy) er den femte lengste elva i Storbritannia og store deler av den danner grensen mellom England og Wales. Elva er viktig for naturbevaring og rekreasjon.

Wye springer i i de walisiske fjella ved Plynlimon. Den renner gjennom flere byer og landsbyer som Rhayader, Builth Wells, Hay-on-Wye, Hereford (den eneste byen ved Wye), Ross-on-Wye, Symonds Yat, Monmouth og Tintern, og munner ut i Severn-estuaret like nedenfor Chepstow. Elven har en lengde på 215 km[1] og de nedre 26 km fra Redbrook til Chepstow danner grensen mellom England og Wales.

Wye har selv status som Site of Special Scientific Interest og er en av de viktigste elvene i Storbritannia for naturbevaring. Store deler av den nedre delen av dalen har status som Area of Outstanding Natural Beauty.[2][3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Wye ved Chepstow, med slottet og broen fra 1816 som forbinder Monmouthshire (t.v.) med Gloucestershire i England

Romerne bygde en tre- og steinbro rett overfor dagens Chepstow. Elven er seilbar helt opp til Monmouth, og har vært dette siden i hvert fall tidlig på 1300-tallet. Den ble utbedret fra dette stedet og en kort stykke nedenfor Hereford av sir William Sandys, kalt 'Waterworks Sandys', tidlig på 1660-tallet ved hjelp av sluser slik at fartøyene kunne passere oppdemningene. I følge Herefordshire Council Archaeology var disse slusen med en port («flash locks»).[4]

Dette ble etter hvert utilstrekkelig og i 1696 fikk County of Hereford tillatelse til å kjøpe opp, og rive møllene langs elvene Wye og Lugg. Alle sluser og oppdemminger ble fjernet, bortsett fra den ved New Weir-stansehammer nedenfor landsbyen Goodrich i Herefordshire, og denne eksisterte fram til rundt 1815. Dette ble betalt gjennom en skattlegging til County. Ved fjerningen av oppdemmingen i Wye i Herefordshire ble elven seilbar til den vestlige grenseområdene, og bortenfor fram til Hay-on-Wye. En slepevei for hest ble etablert i 1808, men bare opp til Hereford; tidligere hadde lektere på Severn blitt trukket av menn. Det ble brukt ressurser på å utbedre Lugg tilsvarende fra Leominster til der den renner sammen med Wye ved Mordiford, men denne elven var vanskelig å navigere på. Kommersiell transport på Wye fortsatte fram til 1850-årene, da varetransport ble flyttet over på jernbanen. Elven blir i dag brukt av fritidsbåter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rivers and the British Landscape, (2005), Sue Owen et al., Carnegie Publishing, ISBN 978-1-95936-120-7
  2. ^ «Natural England information on AONBs and map». Natural England. Besøkt 23. juni 2014. 
  3. ^ «Natural England information on Wye Valley AONB». Natural England. Besøkt 23. juni 2014. 
  4. ^ I. Cohen. «The Non-tidal Wye and its Navigation (from Transactions of the Woolhope Naturalists Field Club, 1958 ss. 86–94)». Besøkt 23. juni 2014.