Gammelkirkeslavisk
| Gammelkirkeslavisk | |||
|---|---|---|---|
| словѣньскыи ѩзыкъ (slověnĭskyi językŭ) | |||
| Brukt i | tidligere i slaviske områder under bysantinsk innflytelse | ||
| Region | Øst-Europa | ||
| Lingvistisk klassifikasjon |
Indoeuropeisk Balto-slavisk Slavisk Sydslavisk |
||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | cu | ||
| ISO 639-2 | chu | ||
| ISO 639-3 | chu | ||
|
Wikipedia på gammelkirkeslavisk Gammelkirkeslavisk på Wiktionary Portal: Språk |
|||
Gammelkirkeslavisk, også kjent som gammelbulgarsk var det første litterære slaviske språket. Det var basert på dialekten i området omkring Thessaloniki, og ble standardisert av de bysantinske misjonærene Kyrillos og Methodios da disse oversatte Bibelen og andre gammelgreske kirketekster. Gammelkirkeslavisk spilte en stor rolle i slavisk språkhistorie og tjente som grunnlag og forbilde for senere kirkeslaviske tradisjoner.
Innhold |
Skrift [rediger]
Gammelkirkeslavisk ble først skrevet med det glagolittiske alfabetet, som senere ble erstattet med det kyrilliske alfabetet.
Grammatikk [rediger]
Substantiver og adjektiver kan bøyes i tre grammatiske kjønn (hankjønn, hunkjønn og intetkjønn), tre tall (entall, flertall og dualis) og syv kasus: nominativ, vokativ, akkusativ, instrumentalis, dativ og lokativ. Verb bøyes syntetisk i presens, aorist og imperfektum, mens perfektum, pluskvamperfektum, futurum og kondisjonalis kan dannes ved hjelp av sammensetninger.
Litteratur [rediger]
- August Leskien: Handbuch der altbulgarischen (altkirchenslavischen) Sprache: Grammatik, Texte, Glossar. Heidelberg 91969. ISBN 3-533-00615-8
Eksterne lenker [rediger]
Wikipedia på gammelkirkeslavisk