Historia Brittonum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Historia Britonum»)
Historia Brittonum har fått oppmerksomhet på grunn av at den gir plass til legenden om kong Arthur.

Historia Brittonum, eller Britonenes historie, er et historieverk som ble skrevet en gang etter år 833, og det eksisterer i flere revisjoner med varierende forskjeller. Verkets hensikt er relatert til historiene til brytonisktalende befolkningen i Britannia fra de tidligste tider, og denne teksten har blitt benyttet for å skrive en historie for både Wales og England i mangelen av mer troverdige kilder. Nennius er tradisjonelt blitt tilskrevet forfatterskapet av teksten, men denne tolkningen har blitt betvilt.

Teksten[rediger | rediger kilde]

Teksten i seg selv er en samling av utdrag, kronologiske regnestykker, ordbøker, og sammendrag basert på tidligere opptegnelser, mange som ikke lenger eksisterer. Resultatet og troverdigheten av delene og helheten har blitt betvilt. Arkeologen Leslie Alcock har observert at en utgave av dette manuskriptet har forfatteren kalt sitt verk for en haug av alt han kunne finne, og foreslår at om vi kunne strekke denne metaforen vil denne teksten være:

«...som en gravrøys av steiner, ujevn og dårlig tilpasset... som et eksempel på historikerens kunst er det fryktelig. Men det har sin dyd i sine mangler. Vi kan se de enkelte steinene i gravrøysen, og i noen tilfeller kan vi etterspore moderfjellet fra hvor de kom fra og etablere dens alder og dens verdi».[1]

Et annet syn er gitt av professor David N. Dumville som har forsket mye i videreføringen av denne teksten og dens forhold til de ulike utgavene. Dumville mener at teksten har blitt revidert, utvidet, og omskrevet flere ganger og på mange måter fra dens opprinnelse, og de bevarte manuskripter.[2] Forfatterens hensikt var å skape en synkronisert krønike i stil med de irske historikere av hans tid. Og da dette manuskriptet gir den eneste historien til Wales og komplimenterer Beda den ærverdiges egen Historia ecclesiastica gentis Anglorum («Anglerfolkets kirkelige historie») ble den reprodusert og revidert for å møte dette behovet. N. J. Higham har foreslått at Historia Brittonum ble hovedsakelig skrevet for Merfyn Frych ap Gwriad, konge av Gwynedd fra 825 til 844.[3]

Forfatteren[rediger | rediger kilde]

Historia Brittonum har tradisjonelt blitt tilskrevet som et arbeid av Nennius, en walisisk munk fra 800-tallet. Imidlertid etter å ha gjennomgått tallrike utgaver vises det at Gildas også ble tilskrevet som forfatter (ettersom Gildas var den eneste historiker som skriverne kjente til), mens andre (som manuskriptet i British Library merket som «Harleian 3859») ikke nevner en forfatter i det hele tatt. Dumvilles forskning har vist at tilskrivningen til Nennius har sin opprinnelse på 900-tallet i en utgave av manuskriptet, fremmet av en skriver som søkte å gi dette verket en rot til den intellektuelle tradisjonen av sin tid.

Tilknytningen til kong Arthur[rediger | rediger kilde]

Historia Brittonum har fått oppmerksomhet for dens rolle i å påvirke legendene og mytene som omgir kong Arthur. Denne historien er kilden til flere fortellinger som har blitt gjentatt og forsterket av senere forfattere

Vortigern[rediger | rediger kilde]

Historien om Vortigern som tillot sakserne å bosette seg på øya Britannia i bytte for hånden til Hengests datter.[4]

Ambrosius[rediger | rediger kilde]

Vortigern forsøkte å bygge et festning i nærheten av Snowdon kalt Dinas Emrys, men konstruksjonen av denne var ikke kronet med hell. I et forsøk på å løse dette problemet møter han Aurelius Ambrosius som Geoffrey av Monmouth i sin gjenfortelling av denne fortellingen identifiserer med Merlin.[5]

Arthurs kamper[rediger | rediger kilde]

Illustrasjon fra The Boy's King Arthur: Sir Lamorak faller.

Hva som synes å være et sammendrag av et dikt blir 12 kamper som Arthur utkjempet, noen som opplagt ikke er blitt riktig identifisert med ham (kapittel 56):

«Det var så at Arhur, med alle Britannias konger og militære styrker, kjempet mot sakserne. Og selv om det var mange andre adelige enn ham selv ble han tolv ganger valgt som deres leder, og var like ofte seierherre. Det første slaget hvor han var med var ved munningen av elven Glein. Det andre, tredje, fjerde, og femte var ved en annen elv som britonene kalte for Dubglas og så lå i området Linnuis. Det sjette var ved elven Bassas. Det syvende i skogen Celidon som britonene kalte Cat Coit Celidon. Det åttende var i nærheten av festningen Gurnion og hvor Arthur bar bildet av Den hellige moder, Guds mor, på sine skuldre, og gjennom kraften til vår Herre Jesus Kristus, og den hellige Maria, ble sakserne jagd på flukt, og han forfulgte dem hele dagen og slaktet dem ned i store mengder. Det niende var Byen til Legionen, som er kalt for Cair Leon. Det tiende var ved bredden av elven Tribruit. Det ellevte var på fjellet Breguoin og som vi kaller for Cat Breguoin. Det tolvte var den vanskeligste kampen da Arthur gjennomboret bakken ved Badon. I dette sammenstøtet ble ni hundre og førti menn felt av hans hånd alene, ingen andre enn Herren tilbød ham støtte. I alle disse sammenstøtene var britonene suksessfulle. For ingen styrke kan stå imot viljen til Den allmektige.»

De fleste av disse kampstedene kan ikke bli identifisert. «Coit Celidon» har blitt antatt å være den store skogen som en gang dekket de sørlige innlandet i Skottland. Festningen Gurnion er noen ganger blitt foreslått å være Winchester. «Byen til Legionen», Cair Leon, er blitt identifisert med henholdsvis Chester, Caerleon, eller York. «Breguoin» kan bli oversatt til norsk som «Hvite åskam» og kan derfor være White Peak i Derbyshire. Det har også blitt identifisert som Bremenium. «Badon» har blitt identifisert med mange forskjellige steder i Britannia.

Underverker[rediger | rediger kilde]

Historia Brittonum inneholder også en liste med underverker i en seksjon kjent som «de mirabilibus britanniae». Flere av disse er knyttet til kong Arthur (kapittel 73):

«Det er et annet underverk i området som er kalt for Buelt. Det er en stabel med stein der og en stein plassert over haugen med avtrykket av en hundelabb i den. Da Cabal, som var hunden til Arthur, jaktet på bjørnen Troynt satte han av sitt trykk i steinen og etterpå samlet Arthur en steinhaug under steinen med avtrykket fra hans hund, og den er kalt for Carn Cabal. Og menn har kommet og fjernet stein for hånd for en hel dags lengde og natt, og på den nesten dagen er det funnet på toppen av haugen.»
«Det er et underverk i området som er kalt for Ercing. En grav finnes her ved siden av en kilde som er kalt for Licat Amr; og navnet på den mann som lagt i graven var således Amr. Han var sønn av Arthur, og Arthur selv drepte og gravla han på det stedet. Og menn kom og målte graven og fant den noen ganger seks fot lang i lengde og noen ganger ni, for andre gang vil du ikke finne at den har den samme lengden, og jeg har selv undersøkt dette.»

Seksjonene med disse fortellingene er tilstede i Harleian-manuskriptet, men ikke i alle de øvrige utgavene.

Germanus og Patrick[rediger | rediger kilde]

Det er også kapitler relatert til hendelsene med sankt Germanus av Auxerre som hevdes å være et utdrag fra en (nå tapt) biografi om helgenen, en unik samling med tradisjoner om sankt Patrick av Irland foruten også en seksjon som beskriver hendelser i nordlige England på 500- og 600-tallet som begynner med et avsnitt om starten på walisisk litteratur (kapittel 62):

«På den tid var Talhaiarn Tat Aguen berømt for sin poesi, og Neirin, og Taliesin og Bluchbard, og Cian, som er kalt for Gue[ni]th Guaut, var velkjent på samme tid i britonisk poesi.»

Tilknyttede verker[rediger | rediger kilde]

Det er et antall verker som stundom blir knyttet til Historia Brittonum, delvis ettersom noen av dem første gang opptrer i den teksten som er bevart i Harleian-manuskriptet, og delvis ettersom når Historia Brittonum blir studert og forsket på blir disse kildene ofte nevnt.

  • Lebor Bretnach. En gælisk oversettelse av Historia Brittonum, og en utgave den såkalte «Nennian-utgaven» av Historia Brittonum.
  • Annales Cambriae. Dette er en krønike som består av en rekke unummererte år fra 445 til 977, noen som hendelser knyttet til årstallet, andre ikke. Det er to bemerkelsesverdige hendelser knyttet til år 516 som beskriver slaget ved Badon, og for år 537 som beskriver slaget ved Camlann «hvor Arhur og Mordred falt». En versjon av dette ble benyttet som et utgangspunkt for en senere walisiske krøniker.
  • Walisiske genealoger. En av mange samlinger av walisiske slektlister, dette dokumenterer slekten til Hywel Dda, konge av Wales, og flere av hans samtidige. «Elisegs pilar» blir hyppig diskutert i forbindelse med disse genealoger.
  • Angelsaksiske genealoger. Dette er en versjon av en samling av genealoger av fem kongedømmer før vikingtiden: Bernicia, Deira, Kent, East Anglia, og Mercia, bedre kjent i sin uavhengige form.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alcock, Leslie: Arthur's Britain: History and Archaeology AD 367-634 (London: Penguin, 1971), side 32.
  2. ^ Hevdet i mange av hans publikasjoner, eksempelvis i introduksjonen til hans utgave av The Historia Brittonum: 3 The 'Vatican' Recension (Cambridge: D.S. Brewer, 1985).
  3. ^ Hingam, N. J.: King Arthur: Myth Making and History (London: Routledge & Kegan Paul, 2002)
  4. ^ Kapittel 31-38.
  5. ^ Kapittel 40-42.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource (en) History of the Britons – originaltekster fra den engelskspråklige Wikikilden