Gerald av Wales

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gerald av Wales
Gerald av Wales
Gerald av Wales, framstilt ved sin skrivepult
Født ca. 1146
Manorbier Castle, Pembrokeshire
Død ca. 1223
Antakelig Hereford, England
Yrke Prest, forfatter, kronikør
Nasjonalitet Wales Wales
Språk Latin
Periode Middelalderen
Sjanger Krøniker, historie
Debut Topographia Hibernica (1188)

Gerald av Wales (født ca. 1146, død ca. 1223), også kjent som under hans latinske navn Giraldus Cambrensis og hans walisiske navn Gerallt Gymro, var en prest og kronikør av egen samtid i middelalderen. Gerald ble født rundt 1146 ved Manorbier Castle i Pembrokeshire av blandet normannisk og walisisk blod. Hans virkelige navn var Gerald de Barri, og hans latinske navn var Giraldus Cambrensis.

Liv[rediger | rediger kilde]

Gerald var sønn av William FitzOdo de Barry (or Barri), felles stamfar til Barry-familien i Irland og en av de mektigste anglo-normanniske baronene i Wales på denne tiden.[1] Gerald var nevø på morssiden av David fitzGerald, biskopen i St. David's og sønnesønn av Gerald de Windsor (også kjent som FitzWalter)[2] ved hans (de Windsors) ekteskap med den notoriske Nest, datter av Rhys ap Tewdwr, familien hevder også slektskap med adelsfamilien Rhys (Rhys ap Gruffydd).

Gerald hadde en teologisk utdannelse i Gloucester, fulgt av en periode med studier i Paris. Hans håp om å etterfølge sin onkel som biskop i 1176 ble knust, mulig på grunn av hans walisiske blod. Til tross for dette avslaget ble han prest for kong Henrik II av England i 1184, og ble valgt til følge kongens sønn Johan på en ekspedisjon til Irland. Turen ble en katalysator for hans litterære karriere, hans opptegnelser av hans funn ble utgitt som Topographia Hibernica (1188). Han fulgte verket opp kort tid senere med en opptegnelse av kong Henriks erobring av Irland, Expugnatio Hibernica.

Etter å ha bevist sin nytte ble Gerald valgt til å følge erkebiskopen av Canterbury, Baldwin av Exeter, på en turne i Wales i 1188 med den hensikt å rekruttere til det tredje korstoget. Hans opptegnelser fra reisen, Itinerarium Cambriae (1191) ble fulgt av Descriptio Cambriae i 1194. Hans to arbeider om Wales har forblitt enestående viktige historiske dokumenter, betydningsfulle for deres beskrivelser av walisisk og normannisk kultur, skjønt ikke til å stole på og befestet med ideologi, lunefull og med hans egen høyst særegne stil. I 1198 dukket det opp en ny mulighet for Gerald til bli biskop for St. David’s, men hans søknad ble igjen avvist. Han forsøkte gjentatte ganger, selv ved å reise til Roma for be paven om støtte, men uten hell å utfordre beslutningen som ble bestemt av Hubert Walter før han ga opp i 1203 og tilbrakte resten av livet med akademiske studier, produserte verker med andaktsinstruksjoner og om politikk. Han døde rundt år 1223, sannsynligvis i Lincoln.

I James Goldmans historiske roman Myself As Witness (1979) er skrevet i synsvinkelen til fra Gerald av Wales, men i romanen er han referert til som Giraldus Cambrensis.[3]

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Topographia Hibernica (1188)
  • Expugnatio Hibernica
  • Itinerarium Cambriae (1191)
  • Descriptio Cambriae (1194)
  • De instructione principis
  • De rebus a se gestis
  • De iure et statu Menevensis ecclesiae
  • Gemma ecclesiastica
  • Speculum ecclesiae
  • Symbolum electorum
  • Invectiones
  • Retractationes
  • Vita sancti Hugonis Lindensis
  • Vita Galfridi archiepiscopi Eboracensis
  • Vita sancti Ethelberti
  • Vita sancti Remigii
  • Vita sancti Davidii

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Catholic Encyclopedia: «Giraldus Cambrensis»
  2. ^ The Peerage: «Gerald fitz Walter»
  3. ^ «Myself as Witness», Historical Novels

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]