St Davids

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
St Davids
Tyddewi
St Davids
Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land Wales Wales
Hovedområde: Pembrokeshire
Trad. grevskap: Pembrokeshire
Bevart grevskap: Dyfed
Status By (city)
Befolkning 2 000 (2004)

St Davids (walisisk Tyddewi), formelle navn St David's and the Cathedral Close[1] en by og et samfunn i Pembrokeshire i Wales. Det er Storbritannias minste by, med omkring 2000 innbyggere (2004). Denne type bystatus forbeholdes normalt større byer. Den ligger ved elven Alun, på St David's halvøy i Pembrokeshire, Wales. Byen er den de facto geistlig hovedstad i Wales og hvor Wales skytshelgen den hellige David, som har gitt stedet sitt navn, hviler.

Byen har vokst opp omkring St Davidskatedralen, som er viet til Wales' nasjonalhelgen; det er fordi den er en katedralby at St Davids fikk status som by. I middelalderen var byen et viktig pilegrimsmål. Ruiner av biskopens palass, fra det 1300-tallet, ligger ved siden av katedralen, og holdes vedlike av Cadw.

Ifølge tradisjonen ble sankt David født ved St Non's rett sør for byen, omkring år 500. Han skal ha blitt døpt ved Porthclais, som nå er St Davids havneområde. Det er også sankt David som får æren for grunnleggelsen av byen, da under et annet, ukjent navn, i ca. 550.

Andre attraksjoner i byen er en byport fra det 13. århundre, et keltisk høykors og et akvarium. Byen er et populært mål for fotturister, som kan bo på et av flere hoteller eller på ungdomsherberget. Det finnes kun én pub i St Davids, noe som er høyst uvanlig for en britisk by.

Den er den eneste byen i Storbritannia som i sin helhet ligger i en nasjonalpark, nærmere bestemt Pembrokeshirekysten nasjonalpark.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]