Kornisk
| Kornisk | |||
|---|---|---|---|
| Kernewek, Kernowek, Curnoack | |||
| Brukt i |  Storbritannia |
||
| Region | Cornwall | ||
| Antall brukere | 500[1][2] | ||
| Lingvistisk klassifikasjon |
Indoeuropeisk Keltisk Øykeltisk Brytonisk Kornisk |
||
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | ||
| Offisiell status | |||
| Normert av | Kesva an Taves Kernewek, Agan Tavas, Cussel an Tavas Kernuak | ||
| Språkkoder | |||
| ISO 639-1 | kw | ||
| ISO 639-2 | cor | ||
| ISO 639-3 | cor | ||
|
Wikipedia på kornisk Portal: Språk |
|||
Kornisk (eget navn Kernowek, Kernewek, Curnoack) er et av de brytoniske keltiske språk, det vil si samme gruppe som walisisk, bretonsk og cumbrisk.[3]
Innhold |
P-keltisk språk [rediger]
Kornisk er et brytonisk keltisk språk, og derfor er det også et P-keltisk språk.[3] "P-keltisk" eller "Q-keltisk" er et skille som er laget for øykeltiske språk.[3] Skillet går ut på at der indoeuropeisk hadde lyden qu([kʷ]), har P-keltisk fått lyden p. Den andre grena, Q-keltisk har [kʷ] blitt erstatta av c.[3] For eksempel heter tallet "fire" i irsk ceathair, mens det i kornisk heter peswar.[3] Flere eksempler nedenunder[3]:
| Engelsk | son | head | worm | feather | everyone |
|---|---|---|---|---|---|
| Norsk | sønn | hode | mark, orm | fjær | alle |
| Irsk (Q) | mac | cenn | cruiv | cluv | cách |
| Kornisk (P) | map | pen | pryf | plüf | pup |
| Walisisk (P) | map | pen | pryv | pluv | paup |
Vokabular [rediger]
Vokabularet er omkring 80 % felles med bretonsk, 75 % med walisisk, 35 % med irsk gælisk og 35 % med skotsk gælisk.
Bortfall av kornisk [rediger]
Den siste kjente personen som snakket kornisk som eneste morsmål var Dolly Pentreath, som døde i desember 1777.[4]
Når kornisk som muntlig form døde helt (før gjenopplivinga), er det forskjellige kilder med forskjellig konklusjon. Historikeren Hobson Matthews nevner Davy i sin History of St. Ives, Lelant, Towednack, and Zennor. Her sier Matthews at Davy var en kornisk bonde som visste hva navnene i nabolaget betød, samt "kunne snakke noen fraser på språket".[5] Dette er imidlertid kritisert av Henry Jenner:
 |
Med mindre mr. Matthews, hvis vurdering her kan stoles på, faktisk hørte ham gjøre det, er det siste utsagnet vanskelig å tro på.[6] |  |
| – Henry Jenner 1904[5] | ||
Grenoble og Whaley (2008) uttaler at: John Davey fra Zennor (også kjent som Davy) døde i 1891 som siste morsmålsbruker.[4]
Gjenoppliving [rediger]
I nyere tid har det vært drevet kampanjer for å øke bevisstheten om språket i Cornwall, og omkring 3 500 mennesker snakker det, 100-150 av dem helt flytende.[2]
Referanser [rediger]
- ^ Ethnologues tall fra 2003
- ^ a b Grenoble, Lenore A. og Whaley, Lindsay J. (2006), side 47
- ^ a b c d e f Ellis, Peter Berresford (1974)
- ^ a b Grenoble, Lenore A. og Whaley, Lindsay J. (2006), side 46
- ^ a b Jenner, Henry (1904), side 21
- ^ Unless Mr. Matthews, whose judgment one would trust in such a matter, actually heard him do so, the last statement is not easy to believe.
Litteratur [rediger]
- (1974). The Cornish language and its Literature. Routledge. ISBN 0-7100-7928-1.
- (2006). Saving Languages: an Introduction to Language Revitalization. Cambridge University Press, New York. ISBN 978-0-521-01652-5.
- (1892). A history of the parishes of St. Ives, Lelant, Towednack and Zennor: in the county of Cornwall. E. Stock.
- (1904). A Handbook of the Cornish Language. London.
- (1984). «Unified Cornish–-Fiction or Fact? an examination of the death & resurrection of the Cornish language». I: Journal of Multilingual & Multicultural Development. uten stedsangivelse.
|
|||||||||||
Denne språkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
