Marie Grubbe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For romanen om Marie Grubbe, se Fru Marie Grubbe

Marie Grubbe, (født ca. 1643, død ca. 1718) var en dansk adelskvinne. Hun er kjent fordi hun som kvinne tok styring med sitt eget kjærlighetsliv og hun har inspirert flere kunstnere opp gjennom årene.

I 1660 giftet hun seg med Ulrik Frederik Gyldenløve, sønn av Frederik III og Margrethe Pape. Ettersom Marie Grubbe var av adelsslekt og i tillegg brakte med seg en medgift på 12 000 riksdaler var hun et godt parti.

Da ektefellen ble utnevnt til stattholder i Norge i 1664, bosatte de seg på Akershus i Oslo. Hun hadde et forhold med ektefellens sekretær Joachim Lambert, med en franskmann som het Blanquefort og muligens med svogeren Stygge Høeg.

Ekteparet ble separert i 1667. Ettersom utroskap medførte dødsstraff sto hun i gjeld til ektefellen og lovet å ikke bruke hans navn. I 1670 fikk de skilsmisse av kongen etter ektefellens initiativ. Marie Grubbe fikk beholde arven sin og og rett til å gifte seg på nytt. Tre år senere arrangerte faren et nytt ekteskap for henne; med godseieren Palle Dyre.

Hun hadde et forhold med en yngre kusk som het Søren Sørensen Møller og i 1690 ba faren kongen om tillatelse til å gjøre henne arveløs og sperre henne inne. Ektefellen gikk imidlertid i forbønn for henne og ga beskjed om at han nøyde seg med skilsmisse. Hun ble satt i husarrest inntil skilsmissen i 1691.

Da faren døde i 1692 fikk hun ingen arv etter han. Hun hadde fått forbud mot å gifte seg igjen etter skilsmissen fra Palle Dyre og hun giftet seg derfor med Møller i Holstein. Paret levde et omflakkende liv og livnærte seg av tilfeldig arbeid inntil de fikk bo på Falster, sannsynligvis under enkedronning Charlotte Amalies beskyttelse.

Ludvig Holberg var på Falster i 1711 og hun hadde fortalt han at hun var mer lykkelig med Møller enn med Gyldenløve. Møller var imidlertid flere ganger i konflikt med loven og ble stilt for retten. I 1712 ble han dømt til straffearbeid på Bremerholm etter å ha skutt en skipper og Marie Grubbe så aldri ektefellen igjen. Hun levde på fattighjelp de siste årene og døde uten at man vet med sikkerhet når ca.1718.

I kulturen[rediger | rediger kilde]

Marie Grubbe har vært inspirasjonskilde til blant annet Kysse-Marie av Juliane Preisler, Steen Steensen Blichers Brudstykker af en Landsbydegns Dagbog fra 1824, J.P. Jacobsens Fru Marie Grubbe fra 1876, H.C. Andersens Hønse-Grethes Familie fra 1869, til opera av komponisten Ebbe Hamerik, Marie Grubbe, 1940, over et drama av Sven Lange fra 1905.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]